Oslo Maraton 2012 - It's such a perfect day.....

....... I'm glad I spent it with you........

Oslo Maraton begynte med 10 for Grete. Jeg var selvutplassert supporter og heiet frem kjente i løypa.

Flere satte nye personlige rekorder med forbedring på mange minutter og dette gav inspirasjon til jeg skulle i ilden senere på dagen.

En times tid før start begynte nervøsiten å melde seg for alvor. Jeg hadde vondt i magen og var generelt litt uvel. Jeg vet ikke hva det var, men muligens fordi jeg har følt og klaget lenge over at jeg ikke klarer å finne formen. Jaja, nå var det bare å stole på at alt arbeid som er lagt ned holder mål.

Strategien var lagt for lenge siden. Jeg skulle følge 1.50 ballongen og gasse på mot slutten, og kanskje oppleve negativ split for første gang.

Klesvalget hadde vært noe værre, da det var småyr, vind og 10 grader. Men jeg endte opp med shorts og tynn super og det var helt optimalt.

Før start gikk jeg inn i pulja mi ved 1.45 ballongen. Jeg måtte derfor presse meg bakover, da å starte her hadde vært litt i overkant optimistisk. Men hvor var 1.50 ballongen???? Jeg fant kun 1.55! OH NO! Svikt i en på forhånd soleklar strategi, og det før start. Krise. Jeg speidet litt rundt, og 1.50 balongen befant seg laaangt bak. T.o.m bak 2. timers ballongen. Ergo, jeg fikk derfor bare løpe mitt eget løp.

Men så, ut fra intet - der stod Karianne fra TUB. Vi hadde begge de samme ambisjonene og plan om å følge 1.50 ballongen, så da fikk vi bare være våre egne fartsholdere idag.

For det våkne øyet: 1.45 bånd - med justering av tider til 1.50.

Første 7-8 km lå Karianne i tet, og jeg hakk i hel. Jeg var litt skeptisk til at vi løp litt fort da rundetidene var på snitt 5.07/km. Men det gikk overraskende lett og fint bort til Aker Brygge, og jeg gikk frem for å dra, og Karianne i hælene. Helt supert å ha noen å løpe sammen med. Det var ikke mye snakking og etterhvert bestod kommunikasjonen med tommel opp! Men alikevel var det som vi var ute på kosetur.

Alexandra hoppet inn på Aker brygge og holdt følge et stykke bortover Vippetangen. Jeg fikk slått av en prat og fikk frem at jeg var overraskende lett og fin! Jeg koste meg nå. Tid eller avstand hadde jeg ikke så mye peiling på, bortsett fra at kilometertidene måtte holdes innenfor 5.12/km. Det var deilig og koble helt ut. Vanligvis så driver jeg og regner og styrer mye inne i hodet mitt, men nå var det som om jeg var inne i en helt ny modus. Jeg hadde også musikk, men denne enset jeg ikke.

Runden ut på Sjursøya er litt tung, men samtidig morsom fordi man ser løpere som ligger lang forann deg passere på vei tilbake fra Sjursøya. Det var endel motvind på returen fra Sjursøya, men det løste seg greit ved å løpe inne i mengden. En ting jeg ikke var forberedt på var bakken opp til trafikkmaskinen etter 14 km. Men jeg kjente at jeg hadde dagen og løp lett og fint også oppover her. Også her møtte vi på løpere som var påvei fra Grønland. Og her kom det TUB'ere som  perler på en snor. Først av de jeg så var Linda, 50 meter bak fulgte Kim, og like bak der kom Jan jagende. Spennende duell og close race! Like etter kom også Tim med et eneste stort glis og smilende maratonløpere rundt seg. Han var ballongfører for dagen, og på det tidspunktet hadde disse vært ute i 4,5 timer, men de så ikke berørte ut. Var rett og slett en fryd å se på :)

I fjor sprakk jeg etter 15 km, så jeg var rett for å gi gass for tidlig, men samtidig følte jeg at dette gikk så bra, så fra 16 km/runding ved Grønnland økte jeg og kilometertidene sank. Ved running Grønnland mistet jeg og Karianne hverandre, og jeg var nå overlatt til meg selv. Skulle jeg tørre å øke? JA det gjorde jeg og det gikk så greit! Det var tungt opp Karl Johan, og opp til Stortinget, men da var det bare å ta ut de siste kreftene. Jeg var ganske i koma fra Karl Johan og inn. Da var det rett og slett mørkt på kino.

Men da jeg passerte målstreken var dette min beste følelse noen sinne. Ikke fordi jeg nå fikk slappe av, men fordi dagen hadde vært perfekt. Løpsopplegget som jeg og Karianne holdt fungerte for min del perfekt. Rolig og kontrollert hele veien, og gav gass inn mot mål. De 5 siste kilometrene hadde alle tider på under 5 min. Jeg er fortsatt høy. Og som en god kamerat av meg sa til meg, var at jeg nå hadde gått inn i en tilstand som kalles "runners high". Velformulerte ord fra Johan var dette. Må nevne at han hadde en fantastisk dag han også da han løp inn på 1.17!! Grattis Johan!
Det er på dager som dette at all innsatsen som ligger bak kommer itl sin rett. Jeg er fortsatt "høy" og kommer til å ha dette løpet som det perfekte løp i lang lang tid. I tillegg hadde jeg negativ splitt! First time ever!