Hytteplanmila fikk jeg øynene opp for i fjor. Dette er en rask og fin løype, så jeg hadde vært tidlig ute med å melde meg på for å gjøre et nytt rekordforsøk på mila.
Rekordene kommer ikke så ofte lenger. Og da jeg dro hjemmefra hadde jeg ikke helt godfølelsen. I tillegg til at regnet bokstavelig talt bøttet ned og gradestokken viste 6 grader. Ikke helt optimalt for rekorder.
Men det er viktig å være optimistisk. Rett før start gav regnet seg og 10 kilometre lå i vente.
PANG! Som vanlig startet jeg med et smell! Nok en pangåpning, og jeg fikk litt sjokk da jeg passerte det første kilometersmerket på 4.04. Her skjønte jeg at jeg dette ville ikke holde. Opp til 4. kilometer var det tungt basert på den åpningen jeg hadde, men allikevel klarte jeg å tenke "Gå hardt ut, så holder det til slutt helt inn" Så fokuset nå var bare å holde tempoet. Og det gikk! Bortover slettene fra kilometer 6 og inn fikk jeg fin flyt. Løp her litt alene, så hadde ingen solid rygg å ligge bak for å unngå motvinden.
Himmelen begynte i tillegg å åpne seg igjen, og jeg som hadde valgt å løpe med hvit super....
Say no more! Kunne fint deltatt på wet t-shirt party etter målgang!
Bøygen med hytteplanmila kommer egentlig etter 9,85 km. Da er det en bakke opp til mål.
Og med tidtagning i bånn og på topp av bakken kunne jeg konstantere en nedgang på 5 sek fra ifjor, men totalt sett en forbedring av egen PR på mila fra 48.12 til
47.03!!!!! Kunne ikke gjort noe anderledes idag, og kunne ikke løpt et sekund fortere. Jeg var dønn sliten før siste kneika og hadde melkesyre ut av øra!
Dette var moro! I'll be back!
