Hakkloa og omegn....

Første halvdel av påskeferien ble tilbragt i Oslo. Noe som egentlig passet meg ganske bra. Bypåske er igrunn undervurdert. ALLE har reist til fjellet eller syden, så det er stille og rolig her hjemme, og masse av plass i marka :) Dagene har gått med til å ta livet helt med ro, shopping, skitur og en tur i svømmehallen.
Idag dro B,K&T til Stryken for å gå hjem. Med sola som varmet og fantastiske forhold så dette ut til å bli årets skidag. Turen gikk over Hakkloa, via Kikut, Bjørnsjøen, høyspenten til Sognsvann og vestsiden ned. Fra Ullevålseter og ned var det skikkelig sugende sørpe, men ellers var marka helt fantastisk.

Hakkloa anno 1995/1996

Hakkloa anno 2013

Nå bærer det til fjells, og håper jeg får med hyttefolket på mitt eget påskeskirenn. Det er bare å være sporty å stille opp, dette blir moro. Er du på Beito i påsken, så heng på :) Skiskyting, kjelkekjøring, hopprenn og quiz... Alle de riktige ingrediensene for klassisk PÅSKESKIRENN!

GOD PÅSKE!!!!

The Devil is back

Bislettchallenge 07.00. Mannen (les: djevelen) blåser i fløyta. Det er ingen nåde. KJØR PÅ!!!!!!!

 Det er riktignok en stund siden jeg har vært på Bislett Challenge, og jeg forventet at dette skulle være tungt, men jeg hadde virkelig glemt hvor vondt det egentlig er! Øvelsene var tyngre, og ikke nok med det, men vi skulle hoppe(les: burpies) mellom øvelsene også. Det er virkelig ingen nåde. Dekkvelt, bære sandsekker over en sandgrop, dælje bildekk med slegge, trekke i tau, planken, push ups, sit ups og mere "moro" skulle vi gjennom idag som tidligere.

Hele seansen ble avsluttet med 50 m spensthopp, etterfulgt av 556 m rundt på Bislett Stadion i full sprint for deretter å bli stilt på linje med hodene plassert ut for hogg! GI MEG 25 BURPIES skriker djevelen!

Når 60 min er over ligger en gjeng dauslitne voksne mennesker på tartandekket på Bislett stadion og puster febrilsk. Noen også i fosterstilling.

Men når vi kommer til hektene er det ingenting som er mer digg en å ha gjennomført en fantastisk (og vond) time med kondisjonsstyrke! Og jeg er taknemlig for at djevelen er der med fløyta si og pusher.
I'll be back!

Birken 2013

Tingstadjordet 09.19.59. Der stod jeg, Tommy og Marianne og resten av pulje 16. I snøværet. Klare for ferden over fjellet.
Jeg har sjelden vært så rolig før Birken. (værtfall ikke de tre gangene jeg har gått før) Alt var liksom null stress. Jeg og Marianne gikk fra huset vi bodde i på Rena i god tid. Sekken ble veid en ekstra gang, selv om jeg viste at denne inneholdt nøyaktig 3507 gram med diverse ting. inkl. 2 lysestaker (ja det var det jeg hadde som sekkefyll og som tok liten plass og veide nok)

100 % klar

Det hadde snødd halve natten noe som hadde resultert i at løypemannskapene hadde kjørt opp natten før. Dette betød at de forventede pansersporene nå var løse og dette skapte problemer allerede fra første kilometer. -8 grader på start mot de spådde -7. Flere panikklag ble smurt rundt meg, men jeg stolte på meg selv og gikk på blå ekstra. Blå ekstra på birken liksom... Kan man be om å få det lettere?

Dagen før dagen... Smøreshots i husbaren på Rena

Marianne, Tommy og jeg dampet fint oppover mot Skramstad. Men vi ble liggende litt midt i pulja og det gikk litt i rykk og napp og kanskje akkurat litt for sakte. Men alikevel da Marianne og Tommy fant en åpning klarte jeg ikke henge på. Skramstad ble passert på 56.59. Dette var akkurat på sjema om å gå på fjorårets tid og en evighet bak sjema til XC ranking om å gå på 4.01....Jeg skjønte det ikke helt, for selv om det skulle være tregere føre så ville vel ikke dette ha effekt oppover? Men oppover Dølfjellet og Raufjellet var det tungt. Jeg følte det gikk så sakte. Nedover gikk det greit, og skiene var bra, men flyten oppover ville seg ikke. Ved passering Kvarstad lå jeg akkurat på merketiden og jeg viste at herfra og inn sliter jeg.... Det var som en rullegardin som gikk ned. Jeg tok alle sorger på forskudd. Trodde at dette aldri ville holde inn. Jeg skrek noen gloser så høyt at en tilskuer ropte til meg at jeg måtte tenke positivt. Men ved passerin VGTV på Kvarstad synes jeg at jeg ikke ser så atfor negativ ut: http://birken.vgtv.no/rennet13/?do=rider&id=10025

Men så.. litt oppover i bakken. Der var det en kjent rygg. Det var Tommy, som hadde begynt å henge litt med hodet. Jeg fikk spandert en halv gel på han og prøvde å lange ut så han kunne henge på og dette gav meg en fin flyt. Selv tok jeg også en winforce kokosgel som gav meg ny energi. Jeg synes  jeg gikk bedre mellom Skramstad og Midtfjellet i år enn ifjor, men tidene viser noe annet, så det var tydelig føre som spilte en stor rolle her.  Men passering Sjusjøen viste at jeg hadde merket innen rekekvidde. Nå gjaldt det bare å stå helt inn.
Og det er nå det verste med birken begynner. Tro det eller ei, men nedoverbakkene fra Sjusjøen er ikke trivelige. Oppkjørte hauger med snø, beina som rista og en livredd dame på skia..... Ingen heldig kombo. Men det jeg tapte i brattpartiene skulle jeg ta inn på stakingen, men skia mine stod bom fast. Ved Sjusjøen lå det noe siruplignende kliss i snøen, som i ettertid viser seg og være olje fra en havarert preppemaskin. Dette stjal all glid. Det var som å gå på sandpapir flere hundre meter.
Syra stod alikevel ut av øra på meg inn slettene mot mål, men på en tung dag så skulle jeg ha dette merket!!! Jeg la inn en liten sluttspurt og etter målgang gikk jeg i bakken. Igjen fanget opp på VGTV.  Men det holdt. Nytt merke til samlingen. Men målsetningen min om shotteglasset holdt ikke.. Neste år kanskje? Selv om jeg hver gang sier at jeg ikke er skapt for birken.

Birken 2013 er historie. Jeg klarte ikke målet om shotteglass, men må bare prøve igjen. Om det blir i 2014 vites ikke, men blir vel sikkert til at jeg stiller til start!

VM i mosjonisting

Nå er den snart her - den viktigste dagen i året?
Svenskene har Vasan, Northug har VM og vi norske mosjonister har vårt eget VM - BIRKEN.

Det virvler av unnskyldninger ute:
Jeg er ikke i form, jeg har ikke trent, det blir min lengste skitur i år, jeg jobber for mye, jeg har brukket en negl. Ja de kommer i fleng. Men felles for alle er at vi stiller til start med den tro og formål at det skal gås hva remmer og tøyler kan holde.

Og i år blir det lett... EASY, walk in the park! Selv for meg, som går litt bak i leksa vil få, om ikke trikkeskinner, men hverfall spor å gå i. I tillegg ser det ut til at solen vil skinne fra blå himmel.
Smøring vil være null problem. Det er nok meldt litt kaldt kanskje, men man går seg fort varm (og til sammenligning var det - 19 ved start i HK marsjen så noen skarve kuldegrader over 10 grader klarer vi vel)

Jeg har ladet opp som jeg skal. Jeg har gått godt over 100 mil på ski iår, jeg har roet ned på jobb siste uken (dvs. jobbet de vanlige 8 timene), slippet opp på treningen, spist normalt, stresset ned, levert inn skiene til prepp, samlet overskudd, pakket sekken...... Ja går ikke dette veien, hva skal jeg skylde på?

Mitt mål er som beskrevet tidligere å ta shotteglasset http://kristinblombergpedersen.blogspot.no/2012/06/ny-malsetting.html
Dvs topp 25 % i klassen. Ifjor var jeg like under, og nå har jeg rykket opp en klasse med litt hardere krav... Men som hver av de andre som står på startstreken så skal jeg gå hva jeg makter.
Og går det ikke, ja da er det kun dama oppå skiene jeg kan skylde på!

Og ut ifra XC ranking skal jeg karre meg i mål på 4.01.... Hahahahahaha... Dream on! De meldte 30 min feil på Marcialonga, så jeg lar meg ikke lure denne gangen heller. Men 4.34.03 står i  minne fra ifjor, og må jo gå for ny personlig rekord :)
http://www.xcranking.no/startlist/9/view

Kort sagt: Jeg er klar.... Håper på en fin tur over fjellet!

SKIGO - smøring i verdensklasse

I dag har jeg gjort noe skikkelig morsomt - jeg har stått og smurt ski i flere timer.
Jeg er ikke ironisk nå, dette var morsomt. SKIGO sammen med Bull, Ski og Kajakk og Mikrolakk hadde rigget til, om ikke en smøretrailer, men ei litta smørebu på Sognsvann.
Her stod jeg, sammen en represesant fra Bull og en fra Mikrolakk og smurte ski for ivrige turgåere i strålende solskinn. Det var en fantastisk vinterdag i Oslo, og mange benyttet sjansen til å komme seg ut i marka.
Folk var veldig taknemlige for vår smørehjelp og vi smurte ski til den store gullmedalje. Det var tidvis også lang kø forann smørebukkene våre.

Smøreforholdene idag var nok litt vanskelige, -7 grader og steinhard snø. Fasiten var nok enten isklister med dekning, eller som vi valgte idag SKIGO easy grip gul. De færreste hadde nok på en dag som denne tenkt på klister som et alternativ. Og ikke hjalp det at på skiforeningens smøremelding så ble det anbefalt swix grønn. Vi valgte SKIGO easygrip yellow da denne voksen er hakket før klister og voksen vil gi godt feste på det harde underlaget. Voksen er i utgangspunktet beregnet for 0 - +10 grader, men på hardt føre vil den gi optimalt feste. Mange som var innom fikk også litt ekstra veiledning og tips fra oss i "bua" hva gjaldt smurning.

Flere hadde idag valgt blå extra. Ikke rart da det temperaturmessig var indikasjoner på klassisk "blå-extra føre" Imidlertid tror vi at det var lurt å legge noe som gav litt tryggere feste oppover pga isingen.

Ellers så så jeg veldig mye rart idag. En mann kom med skikkelig nostalgiske ski, og han sa smurningen var like nostalgisk "da den ikke var fjernet siden 80-tallet engang." Her hjalp vi til med både rens og pålegging av ny voks.
Et annet tilfelle, og kanskje dagens mest ekstreme, var en mann som hadde smurt skiene til kona. De var smurt med klister fra fremre smøresone og helt tilbake. (Altså ikke tilbake til smøresonens slutt, men hele skia!!!!) Og sine egne var kun smurt med klister i festesonen. Var han redd for tjej-deng oppover kanskje?
Men felles for alle som kom innom idag var at de var veldig taknemlige og positive turgåere klare for en flott dag i marka. Og håper jeg fikk bidratt litt - med SKIGO yellow under skia.

Dameskirenn

For 4 år siden deltok jeg i mitt aller første Inga-låmi,  på lånte ski og staver, uten peiling på smøring eller utholdenhetsidrett sådan. Jeg gjennomførte de 30 km på 3.03 og var strålende fornøyd.

Nå, 4 år etter, stod jeg på start til mitt 5. Inga-Låmi, eller Bloom-alåmi som det internt har blitt kaldt.
Turen begynte fredag ettermiddag i KØ!Det var mange som tydeligvis skulle oppover til et eller annet birken arrangement denne helgen. Men motivasjonen var på topp og jeg lærte MC viktigheten av å urge seg opp i forkant av et skirenn! Og da vi kom til Håkonshall, og det der var 100, kanskje 1000 gale kvinnemennesker som skulle parkere bilene sine samtidig, så sier det seg selv at det blir kork. Men med startnummer i posen, og fantastisk vertskap for natten på Lillehammer, lå morgendagen forann oss.

Optimister før start

Inga-Låmi består av både 30km, 15 km, samt et litt mindre høytidelig kostymerenn. Jeg entret pulja mi (Pulje 1(!!) - ikke hverdagskost) , ikledd det norske-flagget som mitt kostyme og forsøkte så godt jeg kunne å følge "moovsa" fra aerobic damer som arrangerte felles oppvarming.
En ting er å holde takt og rytme på aerobic (noe som er en av hovedgrunnene til at jeg ikke går på jaerobic) men når man i tillegg setter en stk pinne på hver fot og i hver hånd, så blir det desto mer utfordene. Men det skaper liv og røre og god stemning før start.
PANG der gikk starten. Og jeg merket tidlig at jeg manglet spruten. Etter rekordløpet mitt ifjor (2.01) var jeg overbevist om at løypa var easy. Men idag synes jeg det var stigning hele veien.
Jeg passerte 15 km på ca. 1.05 og tenkte at runde 2 nå blir lettere, og et mål om 2-blank kunne gå dersom jeg gassa på litt. Men det var ikke sjans... Runde 2 er egentlig paddflat siste 8 km og det bør være til fordel meg, men jeg fikk ikke ut noe potensiale på stakingen heller. Klokka gikk uendelig fort og kroppen hang ikke med på sekundene. Jeg skjønte at målet mitt ikke ville nås, og gav nok litt opp, men det ble en fin tur alikevel.
Og jeg med mitt startnummer 5, kunne "fosse" i mål til mitt 5. gjennomførte INGA. Tid, 2.10, hele 9 minutter (!!!!!!!!) saktere enn ifjor. WHAT???

Start Nummer 5 med 5 gangs merke!

Men får ikke gjort noe med det, det var der jeg var idag. Tiden min har  tross alt gått fra 3.03 i 2009 til 2.01 (riktignok ifjor) så jeg må jo være fornøyd med min personlige fremgang.
Hørte etter målgang at flere slet med trått føre idag, så kanskje jeg kan skylle bittelitt på føret, bittelitt på dårlig glid, og de resterende 90 % på min motivasjon som ikke var helt på topp idag, men 9 minutter a du... Det var litt mye på en tre-mil.

Men en som var motivert og bli for å komme i mål var MC! Første skirenn ever var gjennomført. Fantastisk debut! Inga-Låmi er roten til alt godt; det er stor fare for å bli bitt av basillen, og det følger etterfølgende år med mye moro på langrenn :) (hvertfall om jeg skal snakke av egen erfaring)

NRK reportasje. Flagg drakten kom på skjerm :)

#Langrennshelg

#Langhelg
#Teambuilding
#Østby
#Trysilskimaratontraseen
#Trysil/Fageråsen
#Tilbringerløyper
#Dansker
#Afterski
#Birkensamling
@Linda@Jill@Marianne
#Skramstad
#Dambua
#Team Aker vs Team Skigo
#Midtfjellet
#Vind
#Storm
#Tatt av vinden bokstavelig talt
#Klister med dekning
#Granbarisporet
#100km
#Birkenisikte
#Klar?

Fantastiske forhold i Østby - Traseen til Trysil skimaraton. Stor kontrast til Fageråsen på Trysilfjellet som var lite egnet for langrenn.

Nydelig ettermiddag i birken-traseen. Skramstad - Dambua

Skramstad - Kvarstad. Synd bilde ikke viser vindkastene over Raufjellet. 40 m/s i kastene.

Dagen etter "stormen". Starten av birkebeinertraseen var ruskete.

@Jill på Tingstadjordet. Granbar i klisteret!