torsdag 30. mai 2013

DNS

Siden jeg av prinsipp aldri skal ha DNF i et løp måtte det på Fornebuløpet 2013 bli DNS.
Med 24 t med nesten 41 i feber, tildels koma-følelse, sier det seg selv at det var rett og slett umulig å rikke på seg. Jeg hadde såvidt tærne utenfor dyna det døgnet.

Jeg øynet imidlertid et håp da jeg fikk tak i noen febernedsettende piller med trekant på. Da de begynte å virke tenkte jeg at jeg kunne lufte meg en tur ved å gå meg en tur rundt Sognsvann. Jeg lå jo også ann til å vinne månedens premie for deltagelse i samtlige SRM i mai. Men det gikk ikke det heller. Turen til butikken på vel 50 m tok knekken på meg. Eller det som tok knekken var at heisen i blokka stod, og jeg ble nødt til å gå trappene opp til 5. etg. Dødsliten karret jeg meg tilbake til dyna og ble der.......

Fornebuløpet har jeg løpt hvert år siden starten og i år var første året uten den tropevarmen som pleier å være på fornebuløpet. Bedre løpeforhold enn noen tidligere år. Veldig bittert med andre ord. Jeg bekymrer meg også for birken om en drøy uke. Planen var en langtur idag, om ikke annet så hvertfall for psykens skyld. Har ikke blitt en eneste langtur på meg i år..... Birken kommer altfor fort i år. Galskap å flytte den til 8. juni. Blir vel en blanding av gjørmebad, svømming i flomvann og løping.
MEN der skal det hverken bli DNS eller DNF så nå må jeg bare gjøre de riktige tingene og feberen må nedover, selv om den nå er på god vei.
På Volvat for å sjekke om det er greit med 40.9 i feber

mandag 27. mai 2013

tRRRRRRomøy tRRRimmen

Denne helgen var det på planen en rolig og avslappende/lett bevegelig girlyweekend til hytta til Alex i Arendal, nærmere bestent ved Hove.
Vi var superheldige med vær og smøreforhold. Strålende sol, vindstille og perfekte omgivelser for å lade batteriene og hente ny energi. Ikke så vanskelig med et så fantastisk sted med sjøen og naturen kun et steinkast fra hytteveggen.




Lørdagen begynte med en visit på loppemarked. Veldig mye moro å observere på et sånt sted. Her så man  gamle damer som presset rullatorene sine frem for å komme frem i køen for å få tak i det rareste krims kramset.
Deretter bar det ut på en rolig joggetur for å observere løypene og underlaget for Hove tri. Jeg har nemlig tatt opp til vurdering å delta på dette triatlonet. Mest fordi her er svømmeetappen kun 500 m på sprinten, noe som er en fin start da jeg synes det er litt skummelt å stikke hodet i vannet.

Etter en lunch i solen i Arendal tredde jeg og Alex på oss våtdraktene og skulle teste ut vannet :)
Idet vi går fra parkeringsplassen ikledd våtdrakter og campingfolket ser rart på oss og ikke motsatt lurer Alex på "hvorfor hun ikke har normale venninner." Jeg synes dette er helt normalt kan ikke skjønne annet :) Kun rett utstyrt på denne tiden av året for å bedrive vannaktiviteter i kaldt vann. Vannet var målt til 12 grader. Forfriskene!!!!!
På vei til vannet


Vannet målte 12 grader, men med drakter så var dette ingen problem. Brenmanetene hadde også funnet veien til Hove kilen idag, og Alex klarte å svømme på en midt i fleisen.........
Vi inspiserte løypa, men holdt oss der vi kunne ta tærne i bunn.
Det hjalp å se at running på Hove tri var de små skjærene like utenfor stranden og svømmeløypa virket dermed ikke så lang.
Linn stod på brygga og var brennmanet vakt og instruktør. Jeg freaker litt ut idet jeg dupper hodet under vann og det sperrer seg hva gjelder pusting. Men det hjelper når det er andre i vannet rundt eller observatører fra land, da er det liksom ikke så skummelt. Og på en triatlon er det jo haugevis rundt og over alt i vannet, så det gjelder bare å ikke freake ut. Vet ikke hva jeg er så redd for, men jeg stresser og får helt panikk......

Søndag var en nyyyydelig sommerdag. Kunne sitte i bikini på terassen og bare nyte utsikt, stedet og tilværelsen. Men når man er på "tri-camp" som Alex så fint sa det, så ble det også en liten sykkeltur for å inspisere Hove tri sykkeltrasee. Løypa var fin og kommer til å være 2 runder. Men man fikk alikevel ingenting gratis, og man må jobbe på hele veien. På returen på vei tilbake til hytta møtte vi en mann som gikk og hang opp røde merkinger langs veien. Vi lurte på hva han drev med, og han kunne fortelle at han markerte løypa til Tromøy trimmen samme dag.



Oj oj oj... Jeg er selvsagt ikke vond å be og meldte meg på 5 km. Alex og Linn stod og heiet og pushet frem. Bånn gass og en makspuls økt på slutten av helgen.

Takk for super helg jenter. Jeg er inspirert av Hove og det blir triatlon på meg :)

fredag 24. mai 2013

Vuelta BnP

På selveste nasjonaldagen tok jeg og Petter Pansjoekspressen nedover til sydligere strøk, nemlig til Albir på Costa Blanca. Selv om vi hadde rømt landet for 17. mai feiring var Norge godt representert i Albir. Med egen skole, menyer på norsk, VG i butikken, norske resepsjonister og NRK på tv var det lite som minnet om sydlige strøk. Heller ikke været var annet enn en middels norsk sommerdag. Men vi var nå ikke her for å menge oss med pensjonistene eller NAV folket, vi skulle sykle.

Vi leide sykler på ciclocostablanca.com. Gode sykler og bra service.
Første dagen gikk turen til Guadalest. Dette er et tårn på en "fjelltopp". Lange fine bakker og vi måtte jobbe for å komme opp. På toppen ventet en god lunch før vi skulle ta fatt på nedturen. 


I og med at første del av turen kun var oppover så skulle det nå bære rett utfor. Og før jeg rakk å se meg rundt hadde P allerede stupt nedover fjellsidene. Og der stod jeg igjen, litt med hånda under hodet og var egentlig ganske skrekkslagen for å sette utover disse bakkene. Og ikke fikk jeg til å bremse heller. Jeg tviholdt på bremsene og fikk helt vondt i håndflatene. Jeg syklet og stoppet om hverndre og det skal sies at kilometertidene OPP var raskere enn kilometertidene nedover. 
Etter å ha holdt på som jeg gjorde en studn så jeg P komme mot meg i oppoverbakkene. Han hadde ventet og ventet i bunn og jeg hadde aldri kommet. "SÅÅÅÅÅÅ sakte kan det vel ikke gå" Men JO det kan det faktisk. Jeg forklarte at jeg ikke skjønte helt hvordan jeg skulle stoppe denne doningen....
Men etter noen tålmodige minutter og litt opplæring skjønte jeg at man må ned i bukken for å få et skikkelig tak på bremsene. Det var bare det å komme seg dit. For min del føltes det som å hoppe ut av et fly og jeg turte ikke legge meg frem på sykkelen. Men etter mye om og men klarte jeg det omsider. Selv om det føltes ut som om at jeg hele tiden skulle stupe fremover lå jeg nede i bukken og bremset. Det gikk riktignok ikke fort, men når jeg nå skjønte prinsippet med bremsingen, som er ganske alfaomega, så gikk resten litt mer av seg selv.  





Bakketrening

Neste dag gikk turen langs kysten. Ny dag, ny utfordring. Trafikk. Riktignok tar spanjoler mer hensyn til syklister i trafikken, men vi måtte sykle på motorvei, og selv med 1 m bredt sykkelfelt var trafikken utfordrene. Bilene suste forbi og vi ble liggende å vingle langs veikanten. Selv om vi hadde vel 1m til disposisjon på siden av veien føltes det som om vi hele tiden balanserte på en tynn stripe.
Vi syklet derfor en kort tur til Calpe og tok en lengre lunch her, før vi snudde og hadde samme trafikale utfordring på tilbakeveien.



Dag 3 hadde vi tenkt å ta samme turen opp til Guadalest. Det var ingen trafikk opp disse veiene og vi ville få både kjørt oss oppover og nedover. Total lengde på denne turen var ca. 6 mil. Halveis opp til toppen åpnet himmelen seg og regnet pøste det. Vi bestemte oss da at det smarteste var å snu i og med min skrekk for nedoverbakker. Og det at det regnet og gjorde asfalten glatt gjorde ikke skrekken noe mindre.
Totalt sett fikk vi tre rolige fine dager med litt sykling.
Jeg fikk også testet ut våtdrakten. Dvs det ble en mini dukkert mest for å kjenne på følelsen av saltvann, bølger og drakt.



mandag 13. mai 2013

Zoot SBR - Swim-bike-run camp 2013

Tom Remmanog SBR training arrangerte denne helgen en tri-camp i Holmestrand.
Rundt 15 ivrige triatlon mosjonister var klare for å suge til seg nyttig lærdom og erfaring gjennom en helg med trening, forederag, tips and tricks og masse inspirasjon og motivasjon.
Vi var på alle nivåer, helt ferske i gamet som meg selv, men også mer erfarne triatleter som var ute etter ny lærdom.

Helgen begynte med en lang svømmeøkt der vi gikk gjennom ulike drills; Kick on side, supermann, Tarzan svømming, doggey-padle, supersprint, Kill a kill og flere som jeg ikke husker definisjonen på, men som jeg skal ta med meg videre i svømmingen.
Etter to timer i vannet og skrukkehud på hendene var det nå tid for to foredrag.
"Bare litt til" og "Ingenting er umulig" Dette var bl.a  om svømmeteknikk, oppbygging av svømmeprogram, mål med hver trening samt vi fikk innsikt i Tom sine erfaringer med Tri. Hva som har betyding for prestasjon, fokus på de riktige tingene etc.


Lørdag begynte også med foredrag om treningsplanlegging, siruptrening og arbeidsøkonomi og vi så på en bike fit.
Først ut var det Janne som skulle gjennom en bike fit. Det ble først benyttet et verktøy fra Compu-trainer. Dette er en rulle som analyserer sykkeltråkket, watt, puls osv. Deretter ble det gjort en analyse av sittestilling for å optimalisere syklingen.


Etter dette dro vi ut på en 4 mils sykkeltur, hvorav det var innlagt et tøft drag opp "Hanekleiva." Vi lærte også om linjevalg på veien, tråkkfrekvens og intensitet.
Vi lå i samlet felt, med meg på halen. Tom sa jeg måtte forsøke å legge meg på hjul for å kunne bruke mindre energi, men min definisjon på "å ligge på hjul" er nok noe helt av hva som faktisk er definisjonen av å ligge på hjul. Jeg synes en avstand på 2 m var tett nok. Sykkel er definitivt min svake side sett i forhold til svømming og sykling. Men jeg får bare øve (uten at det skal medføre sykkellår.....)

Og jeg fikk nok også bekreftet at sykkelen min ikke har så mye å stille opp med når det kom til de andre rundt meg... Samtidig sliter jeg litt med korsryggen på lengre turer, så kanskje en racer faktisk nå er på sin plass? Det gikk nå radig bortover og oppover, men da vi kom til de lange litt svingete nedoverbakkene feiger jeg ut. Det blir som i "På hjul med Dag Otto" der jeg er Kristian Ødegård som kommer plystrende i behagelig tempo nedover bakkene. Dette med fart er fryktelig skummelt fremdeles.
Foto: Tom Remman

Etter tilbakelagt sykkeltur var det litt styrke og spenst øvelser med fokus på tri-spesifikke øvelser. Dette var ganske "standard" core trening og er nyttig innen all slags idrett.



Søndag - løpedag. Egentlig min favoritt gren i denne sporten. Kristoffer Larsen, også han på team Zoot Nakamura, kom for å lære oss litt om løpeteknikk. Vi snakket også om "hvordan bli en bedre løper" og vi var ute og gjorde ulike drills.



Etter lunch var det så en knallhard svømmeøkt i bassenget med fokus på open water teknikk. Vi skulle svømme oppå hverandre, ødelegge for hverandre, kjempe om plasser, øvde på startposisjoner i et felt, samt intensistet. Jeg prøvde også en våtdrakt i basseng og fikk en ny svømmeopplevelse. Oppdrift og en helt annen måte å gli gjennom vannet på! Herlig :)
Vi skulle kjøre 6 drag a 25 m med ulik intensitet. På drag 4 skulle vi kjøre en 10'er på Borg skala, dvs BÅNN PINNE! Det går radig fort når jeg først setter igang, men jeg merket nå jeg ble helt kvalt av drakten. Dette henger nok sammen med 26 grader i basseng at det ble litt varmt. Jeg heiv meg raskt på land og fikk tatt av drakten i en fei og jeg var helt kok varm....... Drakt er ikke egnet for basseng. Dessuten tåler de det heller ikke.

Så tilslutt var det den store prøvelsen, hele campen skulle avsluttes med en supersprint triathlon - Zoot challenge. Dvs 300 m svømming i basseng - 10 km sykkel og 2,5 km løp.
30 min fikk vi til å slappe av etter svømmeøkta, samt rigge klar skiftesonene. Og jeg kjente nå jeg var langt utenfor komfort sona. Dette var skummelt.

Det begynte med at jeg på svømmedelen fikk litt panikk. Vi var 4 stk i feltet og jeg stresset litt så ble fryktelig anpusten. Jeg måtte derfor mye over i bryst svømming. Dette er noe jeg må jobbe med, for 300 m crawl klarer jeg fint nå.

20 stk på supersprint
Foto: Jørgen Melau

Jeg var derfor langt bak de andre opp av vannet, men jeg kom meg raskt ut på sykkel. Jeg synes selv jeg fikk opp en grei fart og peiste på innover Vestfold-landet. Jeg bjella etterhvert som jeg passerte og etterhvert som de som var på tur tilbake passerte... Ring ring.......

Ut av skiftesonen
Foto: Jørgen Melau


SÅ ut på løp, AU! Det føltes værtfall som det gikk sakte. Og det gjorde det nok og, men beina gikk ikke fortere. Ga jeg kanskje for mye gass på sykkel?
Men på en supersprint er det ikke noe å spare på, så det var bare å kjøre på inn til mål. Det ble en uhøytidelig bestetid av damene på campen. Jeg som aldri  har vunnet noe som helst av konkurranser jeg har stilt opp i (og det er ikke få) går nå hen og tar en ørliten seier, også i triathlon da! Moro. Innsatsen ble på premieutdelingen belønnet med en Zoot våtdrakt :)
Gleder meg til å prøve i vannet, bare sola kommer frem nå.

Helgen har som sagt vært lærerik, inspirerende, morsom og ikke minst utfordrene.
Det har ikke vært revolusjonerende; Det enkle er ofte det beste, hver trening skal ha et mål. Bygg en grunnmur med treningen for deretter å tilslutt reise reisverket, men det har vært noe med hele settingen og ikke minst Tom og Kristoffer som formidlere. De oser av personlighet og erfaring og brenner for triaton.
Jeg har vært på mange foredrag om trening, intensitet, ernæring, intervaller osv, men ingen har fanget meg på denne måten som det har gjort i helgen. Jeg tror kombinasjonen med inspirerende coacher, utførelse, erfaring og kunnskap har bidratt til dette. Jeg vil på det aller sterkeste anbefale en helgesamling med SBR trening. Om det er svømmecamp eller tricamp som jeg har vært på nå, jeg sitter igjen med så mye ny erfaring, kunnskap, inspirasjon, motivasjon og glede.

Jeg kan nok si etter endt helg at jeg har blitt litt "bitt av basillen" og gleder meg til forberedelsene mot Oslo tri.
SBR trening arrangerer også en "Open water camp" 8. juni. Hadde det ikke vært for birken hadde dette vært midt i blinken. Og grip sjansen, dette er for ALLE!

Uansett - fantastisk helg med MASSE lærdom og mangee nye bekjentskaper.
Se også bloggen til Janne her.



Og 3atlet.no var også tilstedet og lagde en artikkel om campen
http://www.3atlet.no/tricamp-med-troekk.5211826-170050.html


Legger ved noen bilder fra campen. Alle sammen tatt av Jørgen Melau.












torsdag 9. mai 2013

Triatlon satsning

I anledning min 30 års dag har jeg meldt meg på Oslo triathlon, da disse tilfeldigvis faller på nesten samme dag i år. Rikitignok kun sprint etappe, men men. Kanskje det blir olympisk distanse når jeg runder 40?
Jeg var med Oslo Tri ifjor på en tri stafett, mer om dette HER Dette gav veldig mersmak og jeg bestemte meg selv nå for å utfordre meg selv og prøve å ta hele greia. Jeg har vært med på et triathlon før, mest på impuls, og da smilte jeg fra øret til øret, se hvordan det gikk Ringshaugdysten 2012

Jeg har gått på et svømmekurs i vinter og crawler om ikke som en fisk i vannet, men værtfall ikke som en flodhest heller. Svømmetreneren følger meg fremdeles opp og det er veldig bra med tanke på mitt mål som er i Oslo 10 august. En ting er riktignok svømmingen, men jeg skal jo også sykle ut og inn av Maridalen, og det er dette som faktisk er min største bekymring. Værtfall nå når jeg har klart å stupe over sykkelstyret og fått litt angst for sykling.
Så mine planer for helgen er en triathlon camp i regi av Tom Remman i Holmestrand. OMG Tri samling liksom. Jeg. I rosa bikini og med en sykkel med ringeklokke på styret.....


Legg merke til rosa ringeklokke :)


Men jeg er der for å lære og suge til meg all den kunnskapen jeg kan få om alle disse idrettene som skal flettes sammen til en sport.
Men jeg nærmer meg målet, og jeg forbedrer meg stadig, men jeg ser frem til denne utfordrende eventen. Samlingen strekker seg over tre dager. Fredag er det svømming, lørdag sykling, søndag løp samt det hele avsluttes med en minitriathlon. 300 m svøm - 10 km sykkel og 2 km løp.
Jeg har aldri noen gang klart å svømme 300 m sammenhengende, men håper jeg lærer det iløpet av helgen.

To be continued............


Pga denne tri-campen må jeg droppe HK stafetten i år. 
HK stafetten er jo veldig morsomt, lagfølelsen, alltid fint vær, masse glade mennesker og veldig vondt.
Team Skigo stiller i år lag i mix flest menn, og har på ingen måte slik som mange andre lag i den klassen silt på damene for å få en bedre plassering. Teamet stiller med 3 damer, og ikke engang plassert en dame på korteste etappe.... Her er det ærlighet fremfor spisse albuer som er prioritet.
Jeg heier på dere TEAM SKIGO.

søndag 5. mai 2013

Time out

Etter forrige ukes "påkjørsel" har jeg ufrivillig måttet roe ned. Kneet verker og kroppen har null motivasjon til noe form for alternativ, så dette har blitt en ukes forfall...
For å dokumetere at alt var ok etter stupet jeg hadde på sykkel var jeg og fikk undersøkt kneet med røntgen. Bildene konstanterte heldigvis at ingenting var galt med skjellettet mitt, men legen kunne si at det var noe inni kneet som ikke var som det skulle. Muligens blir dette bedre av seg selv, alternativt må jeg gå videre med dette... Foreløpig diagose var manglende væske inne i kneet. Men jeg får bare være tålmodig å finne på andre ting imellomtiden. Dette resulterte derfor i at helgens to-dagers etapperitt fra hhv. Fornebu - Holmsbu og Holmsbu - Tønsberg utgikk og istedet fult overskudd til bursdagsfeiring på Karlsvika med partyleker og masse moro.



Ellers er det mye moro i alternative aktiviteter. Var en tur i Ramnes og hadde en kontrollgjennomgang av noen av orienteringspostene kjørt ut i Ramnes-skogen! At jeg aldri blir noen god orienterer er helt sikkert, litt for mye kratt og kvister, men en morsom og hyggelig søndagsaktivitet for en litt sliten kropp.

Null trimmings denne uken utenom litt lufting, men lover å komme sterkt tilbake! Birkebeinerløpet er neste mål.