Vestmarka 6-timers - Team Retningsløs

Jill hadde funnet ut at det skulle arrangeres Vestmarka 6-timers denne helgen. Jeg er selvsagt ikke så vond å be, og Sigri hang også på helt av seg selv. Team Retningsløse var etablert og klare for å jakte poster i skogen. Med sekken godt fylt med mat og sjokolade, kompass og med helt nydelig vær møtte vi opp på Vestlia der vi fikk utdelt kart og vi hadde en time på oss til å legge opp rute.

Strategi og veivalg

Totalt var det 60 poster som skulle finnes. Postene gav ulike poengkategorier, hhv. 5, 10 eller 15 poeng.  Med våre ikke-eksisterende orienteringskunnskaper la vi opp hva vi synes var en fornuftig strategi. Mest mulig sti, men vi skulle også driste oss til å ta noen 15-poengere. Det skulle alikevel vise seg at denne strategien skulle bli mye endret utover dagen. De første postene på ruten gikk bra. Vi jogget lett på grusveiene rundt Sandungen og postene var stort sett på åpne plasser langs stien. Null stress, dette gikk jo lekende lett.

Lekende lett ved Sandungen

Utfordringer i løypa

Men så skulle vi begi oss ut på dagens 15 poenger. Etter litt knot fant vi også denne og var klare for neste. Og det var nå vi skjønte at vi ikke hadde skills.

Ved et veiskille der stien plutselig stoppet skulle vi navigere oss frem til posten. Jill valgte magefølelsen mot posten, jeg så noe som jeg trodde var et "tråkket spor" og Sigri hang vel egentlig mer eller mindre på oss andre som raste ut i skogen. Og vi lette og lette, men ingen post vi fant. Kratt og kvist (skjønner godt at o-løpere er godt dekket til) myr og gjørme, elver, skog og stein, men ingen post. Oh no what to do? Back to start. Vi gikk ned til stien der vi viste hvor vi var på karet og Sigri staket ut kursen. Så var det bare å gå rett på samme hva vi støter på. Sigri holdt kurs, Jill fulgte kartet og jeg sondet omgivelsene. Og DER ERN!!!!!! Gleden var stor, det var lenge siden forrige post nå..... 

Etter dette ble en ny strategi nå lagt, vi dropper 15-poengerne, og går for litt mer tilgjengelige poster. Vi hadde også tatt oss vann over hodet og måtte kutte ned på antallet poster. Men ny strategi var heller ingen walk in the park. Vi traff liksom aldri "rett på postene" og på et tidspunkt hadde vi også beveget oss et godt stykke utenfor kartet.

Store steiner som var markert på kartet, myrer, søkk; navigeringen gikk bedre, men det er ikke like lett. Er den steinen stor nok, eller den? Og hva betyr brun prikk?
Men da det nærmet seg slutten ble vi bedre og traff rett på et par av postene.
Etter 5.42 ute i skogen stemplet vi inn de to siste postene ved Vestlia og vi var i mål!
Vinneren hadde funnnet 59 poster!!!!!! Vi fant 22. :)

Team Retningsløs fant frem til slutt

Men dette gav mersmak og et morsomt alternativ til en real langtur.

DNF

Det måtte skje meg og tilslutt.... DNF - Did not finish! Ja for under Tønsberg bytri kom jeg rett og slett ikke til mål.

Ny sykkel, flott dag og god stemning. Alt lå til rette for en fin triatlon dag. 

Det var masse folk på Tønsberg brygge, og alle smilte om kapp med solen. Jeg, Anders, Tommy og Odd rigger til en plass i skiftesonen ved siden av hverandre. Det var nå bare å få på våtdrakten og hoppe i havet sammen med 270 andre gummimennesker. 

Anders, meg, Tine og Tommy før start

Litt surrealistisk å hoppe i sjøen utenfor brygga i Tønsberg. Følte jeg lå og fløt i øl, champagne og røyksneiper. Og en og annen brennmanet hadde også funnet sin vei til overflaten for å sole seg i glansen sammen med oss glade triatleter. 

Klare til start

Idet startskuddet gikk var det nå en kamp om posisjonene. 270 mennesker, 1080 armer og ben i alle retninger. Det var bare å kjempe og prøve å bane seg vei i mylderet. Jeg ble fort stresset og kavet masse. Tilslutt gav jeg opp og mått over på bryst. Pustet og peste og mistet også brikken på foten min to ganger. Måtte stoppe og surre litt for å få den på plass igjen. Flaks at den ikke ble krabbemat. 

Halvveis forsøkte jeg å begi meg ut på crawl igjen, men jeg ble svømt ned og kjempet med en ryggsvømmer som svømte på kryss og tvers inne i fjorden der. 

Opp fra svøm stod Alex på brygga og heiet. Selvfølgelig!!!

Jeg løp fokusert inn i skiftesonen. Der stod Anders, Tommy og Odd og knota i skiftesonen. Her var jeg nå rask, tok av meg drakta og var ute før alle de tre andre hadde fått sukk for seg... 

Men så var det også slutt. Etter tre km på sykkel skulle jeg gire opp til øverste tannhjul, men kjedet hoppet av. Jeg satte det på igjen, men det bare fortsatte å hoppe av. Og sånn holdt vi på, jeg og sykkelen i vel 13 minutter før jeg gav opp og vendte tilbake til Tønsberg brygge. 

Fikk følge av en annen brutt løper, Valentinotri. Skikkelig bittert og gå den lange veien tilbake. Walk of shame rett og slett. 

Men hva skjedde egentlig? Var sykkelen for teknisk for meg? Den var jo helt ny. Jeg hadde syklet til og fra jobb og kjørt den inn, men et kjedeavhopp, det bør da vel ikke være noe hokus pokus. 

Nissik fra Team Isklar tipset meg om girinstillingen. Og det stemmer. Jeg stilte litt på de fredag, og jeg hadde nok satt giret til å gire litt lettere enn hva det var tannhjul til. 

Tror det må være det som er forklaringen, for nå ser alt ut til å være greit. Men under kampens hete er det bare ikke så lett å forstå seg på sånt. 

Uansett ble min første DNF, og det blir neppe fler. 

Tine; dagens gladeste

Anders i koma tilstand på brygga. Begynner å få teken nå.

RUNDT og RUNDT og RUNDT og RUNDT

L

Tidenes kjipeste økt.... 10 000 m bane. 25 runder. Som å gå rundt juletreet i evig tid, bare litt lenger.
Løpegruppa arrangerer løpe-VM og det må man jo være med på. Første øvelse var det altså 10 000 m på bane. Jeg gjentar, 25!!!! runder. 
Men det var faktisk ikke så galt når man får plugga inn musikk og inntar rette modus. Første 5 rundene var litt psykisk tøffe. Så ved passering 10 runder gikk det greit, nå var det jo bare 15 runder igjen. Også var man plutselig halveis, også var det bare å kjøre på inn mot mål som vi allerede hadde passert 24 ganger.
Imidlertid liker jeg gatløp bedre. Løper også fortere på gateløp, selv om det nå var helt flatt.
Men en kontrollert og veldig fin økt ble det.

Oslo triatlon og 30 år!

I anledning min 30 års dag og at Oslo triatlon falt på nesten samme dag, ja hva passer vel ikke da å slå to fluer i en smekk.

Festlokale i gangavstand fra skiftesonen, over 1000 triatleter på start og 55 festglade venner klare for bursdagsfest. Det lå ann til å bli en super dag.

Dagene i forkant av Oslo tri gikk i ett. Mye skulle handles, klargjøres, lages, dekkes osv. Og tiden fløy av gårde. Det var igrunn bare å ta det hele med knusende ro. Alt ordner seg, og med noen hjelpere og senkede skuldre kunne stresset legges til side og jeg kunne også begynne å tenke på Oslo tri.

Jeg var oppe på Sognsvann tidlig. Dette for å heie på flere kjente og flere av festdeltagerne som tok utfordringen om å bli med på Triatlon.

Etterhvert som timene nærmet seg før min start gikk jeg inn i en skikkelig tett boble. Jeg tror jeg var umulig å få kontakt med. Ting ble sagt til meg, men det gikk rett ut igjen. Så nå var det like greit å bare gjøre klar skiftesonen, få på våtdrakten og stresse ned med noen svømmetak i vannet.

Idet startskuddet gikk hadde jeg plassert meg offensivt på første rad og helt ut til siden. Dette viste seg å være et sjakktrekk. Jeg løp det jeg kunne utover før jeg tok et "stup" og la på svøm. Jeg hadde et par andre damer ved siden av meg, men det var ikke antydning til å bli hverken over eller undersvømt.

Jeg fikk en god flyt, men stresset nok litt første 350 m. Det gikk bedre på tilbakeveien og jeg tittet opp og så flagene og folkemengden inne ved vannet komme nærmere og nærmere. En dame forann meg begynte å gå i det hun kjente bunn, men jeg hadde fått tips om å svømme helt til jeg kunne ta en push up i stranda. Og det var lurt. Her tjente jeg en plassering. Greit forvirret kom jeg opp av vannet og rev av våtdrakten og fikk raskt fart i beina. Jeg hørte bare "HEIA BLOOM" "HEIA KRISTIN" overalt. Hørtes ut som om at alle heiet på meg. Det var kjempegøy. Jeg så ingenting, fult fokus og løp kjapt til skiftesonen. Syklingen gikk greit. Kjørte på sykkel lånt av Linn. Jeg hadde montert ringeklokke i bøyla, så jeg lå nedi bøyla og plinget når jeg møtte kjente. Jeg kunne høres lang vei!

Passering Svensenga hvor pappa stod med kamera.

Jeg hentet kjapt inn et par damer på syklingen, men etterhvert begynte damene med de raske syklene å ta meg igjen. Jeg hørte bare "vosjet" i platehjulene som suste forbi, og de var borte før jeg fikk sukk for meg. Totalt tapte jeg bare en plass på sykkel og kom inn til skiftesonen som nr. 25! Nr. 25 av 140 stk!!!! Jeg skiftet raskt og hentet inn enda 3 til i skiftesonen. Hva er det å bruke tid på? Sykkel på stativet, av med sko, på med sko. Jeg fikk sekundering om plassering og det gav motivasjon ut på løp. Men der var det også bråstopp. Det kom flere lettbente damer som elegant løp forbi og jeg klarte ikke henge.... Men en siste langspurt sikret meg en 27 plass og en helt fantastisk følelse. Prosentvis har jeg vel ikke vært høyere på en så stor resultatliste før.

Nå var det klart for FEST!

Og for en fest det ble! Taler, uttrekkspremier, dikt, dancing og god stemning. Og ikke minst sykkelfond!!!! Og man vet jeg er en overivrig supermosjonist når det er mer ringer enn champis på gavebordet! Tusen takk alle sammen! Best B-day EVER!!!!!

Stolt av Hilde. GJennomførte sin første triatlon med stil og SMIL. Gruste meg på sykkel, med min gode venn "bjella".

Fantastiske Dolomittene

Årets sommerferie, med destinasjon Dolomittne.
Turen gikk mer spseifikt til Seiser Alm, Viljoch, Valdidentro (Bormio) og Gardasjøen.
Landskapet i Seiser Alm tar puste fra de fleste og det var bare å fylle opp energilagrene. Og det ble det så gjort.
Diverse aktiviteter stod også på planen denne uken. Topptur, rulleski, MTB, løp, landevei og svømming. Aktiviteter for alle og enhver (jeg drev selvfølgelig med alle nevnte) i rolig tempo, med innlagte luncher og god tid! Fokus var å nyte!
Er ikke så mye annet å si enn at jeg gleder meg til å komme tilbake til Seiser Alm. Var her i fjor høst, og skal tilbake i oktober. Kan anbefale dette på det sterkeste for alle som vil ha vakker natur, aktiviteter, ro og bare nyte FANTASTISKE omgivelser!
Bildene sier sitt! Speachless.