Skisesongen har vært miserabel og det hele toppet seg med Vasaloppet...kommer tilbake til dette, men jeg utlyser nå stilling som støtteapparat da nåværende ansatt (meg selv) har sparken!!!!
Vinteren startet noe trøblete med ankelbrudd. Og deretter ferie i Karibien bidro til sesongdebut først i januar. Det var derfor jeg med stor iver var klar for årets sesong.
Men når jeg kom igang kan sesongen oppsummeres følgende;
S M Ø R E B O M
Trysil Knut rennet; Helt ok. Men mangler endel. Dårlige ski.
OBIK x4. Katastofalt.
HK marsjen; -worst day i skisporet ever. Null feste, null guts, no glory!
Montebellorennet; fremgang og gir et håp om at jeg er i rute. Rubbeski og en fantastisk glid. Feste ikke like bra.
Tjej-vasan; fantastisk fint renn, fartsrekord (under 2t på 3 mil) lekende lett!! Men liten ripe i lakken til smører Bloom. Null feste, Igjen!
Vasaloppet; Årets mål! Perfekt oppladning og alt lå til rette for en nyyydelig dag. Stressende før start ift valg av ski. 0 føre, og valg mellom klister med dekning eller rubb.
Da det snødde før start og nysnø natt til søndag ble allikevel valget enkelt og støtteapparatet valgte ut rubb.
Kl 08.00 gikk starten og det "sjarmerende Vasaloppskaoset" lot ikke vente lenge på seg. 52 spor i bredden, som etter 200m skulle snevres ned til 12 spor, 15 500 løpere. Det sier seg selv. KAOS.
Men jeg tok det med ro og på toppen av den velkjente bakken kunne jeg begynne å jobbe... Og det gikk så bra! Yess! Jeg hadde flyten. Det begynte å snø, men jeg hadde jo tatt valget om rubb, var aldri i tvil om dette var det rette valget.
Feste hadde jeg ikke, men det hadde ingen rundt meg heller. Idag tror jeg feste var et vanskelig case.
Det var folk overalt der jeg gikk. Ingen struktur på linjene, null spor, kun et hardt dekke som førte meg ut i spagat et hav av ganger.... Jeg glapp og glapp, men da var det bare å stake. Det gikk så bra så jeg så ikke dette som problematisk. Kilometerene bare suste avgårde.
Men så, 30km, hva skjedde nå. Det var som et bombenedslag i leggen. Den pakket seg og ble steinhard. Var det fordi det glapp så mye oppover? Slingrete spor? Noe alvorlig galt var det. Jeg staket meg til Evertsberg(48km) men jeg klarte ikke ha mer enn 10-20% belastning på beinet og jeg prøvde hva jeg kunne å bite tenna sammen. Dette hadde nok tæret på alt som var for sjanglende kom jeg inn på drikkestasjonen og ble hentet inn av en lege. Der lå jeg så på sykestua og fikk hvertfall se innspurten til eliten. Etter å ha redegjort for meg selv, fått saltvannstabletter og massasje, toppet det hele seg med at massasjedsmen bestemte seg for å prøve litt healing også..... Men da var det nok. Snåsa-mann evner på en mora-nisse hadde jeg liten tro på. Nå skulle jeg bare fortsette til Mora. Hadde jo de siste 30 km fra Tjej Vasan så friskt i minne.... Barneskirenn!
Men det ville seg ikke. Jeg klarte ikke legge tyngde på foten. Nederlaget var et faktum......
DNF i Vasaloppet.
Det var med senket hodet jeg listet meg ombord på looserbussen som fraktet brutte løpere til mål.
Det er så bittert. Jeg fullfører ALLTID.
Og jeg som hadde håpet på en liten opptur i en trøblete sesong. Skiene har og vært avgjørende. Elendig arbeid har blitt utført i bua i år. Derfor gis nå sjefsmører Bloom sparken og en meget ettertraktet stilling er nå åpen på markedet.
