fredag 11. juli 2014

Ironman Haugesund

Where to start....

Ironman Haugesund var toppen av kransekaka, plommen i egget, prikken over i en, rett og slett en fantastisk dag!






IM Haugesund hadde jeg tenkt på lenge, hadde liksom ingen mål eller forventninger da jeg rett og slett ikke hadde peiling på hvordan dette skulle gå. Mangel på ambisjoner kanskje..... Men jeg skulle ha en tipp topp dag, litt vondt i ny og ne, men til mål skulle jeg!

Jeg var så heldig å få med meg P som support over til Haugesund. Supportteamet ble etterhvert komplett da Alex bare dukket opp ut av intet midt i Haugesund sentrum. "Jeg er her for å heie på deg jeg" DET er supporten sin det! Og hadde jeg meldt meg på et løp i Australia, hadde hun sikkert dukket opp der også!

Dagen begynte med mat. Jeg var så lei av mat etter de siste dagers spisefokus at jeg brakk meg for hver bit jeg puttet i meg ved frokostbordet. Men dette er min bensin, så det var viktig med full tank.
Det var så egentlig bare å gå til start.
Alt var sjekket inn dagen i forveien, poser med sykkelskift og poser med løpeskift var hengt opp dagen i forkant og sykkelen hang på stativet å bare ventet på dagens kraftprøve.

Sykkelen til tidligere verdensmester "Macca" henger på plass
Svømming: Lå langt fremme i startfeltet. Faktisk på første rad. Taktikken var å få lagt seg litt ut til venstre for å unngå trommelen som det ville bli midt i feltet.
Uheldigvis kom jeg alikvel litt for langt til venstre etterhvert som jeg svømte og endte nok med en litt lengre tur enn planlagt. Jeg bruker litt tid på å finne flyten. Hoster, gulper litt, stresser litt, men etter ca. 400 m har jeg flyten og kan begynne å kose meg. Løypa går i en S-form rundt på et lite vann. Jeg skimter i blindsonen min P og Alex som står på land og ser bare en haug av gummimennesker som kaver rundt i vannet. Siden jeg ligger helt til venstre og litt utenfor gruppen svømmer jeg så med en arm og bruker den andre til å vinke og veive til fansen... Og jaggu fikk de ikke øye på meg!
Svømmedelen av en triatlon er ofte veldig kaotisk, egentlig ingen unntak her heller. Og puljestart. Det resulterte i at jeg ble tatt igjen av et par av de raskeste mennnene også. Og jeg var ca. nr. 50 opp av vannet av damene.. Ergo; det må ha blitt mye sikk sakk for disse gutta da de skulle ta igjen alle damene som lettere forvirret fekter rundt i vannet.... Jeg ante lite om tid etter svømmingen, men jeg løp og hentet sykkelposen min og konstanterte da jeg hentet sykkelen min at det ikke var altfor mange som hadde kommet seg ut på sykkelen enda....



Sykkel: Målet var å holde igjen. Ikke peise på fra start. Jeg var tydeligvis den eneste som hadde tenkt denne tanken for fy søren og folk sykler. Folk dura forbi bakfra. Og etterhvert kom også de store gutta og. Kunne høre de på lang avstand der platehjulene kom nærmere og nærmere.
Men jeg følte jeg hadde fint driv. Det gikk lett. Og alikevel i nesten 30km/t i snitt.
Folk stod og heiet langs løypa. Det var rene TdF stemningen da det var laget figurer, malt på høyballer, plakater, bobiler, telt og you name it. Etter 70 km var vi tilbake i Haugesund, og der møter jeg på en smørblid Alex som står og hopper og smiler fra øre til øre, og P hadde løpt litt oppover i løypa for å møte meg på et annet sted. Når man ser supporten og ser de er  så blide og heier en frem gir dette ekstra krefter.
Litt våt regnbane kombinert med en liten halvtime med regn gjør meg litt forsiktig, men tror neppe det utgjorde veldig stor forskjell idag... Ble uansett dratt frem av dagsform og adrenalin.





Løping: Au. Av sykken og bare å knekke opp ryggen til oppreist stilling og la det stå til. Og det gikk veldig greit. Løpeformen min i hele år har vært skikkelig håpløs, men nå klarte jeg å holde et jevnt tempo. Jeg fikk følge av Alex og fikk litt info om tidene mine underveis.
Og P løp og heiet litt ved siden av ved vending.
Løpeløypa er 2 runder a 10km, samt en sløyfe fra skiftesonen ned til sentrum. Ved vending etter 5 km får man strikker rundt armen som "bevis" på passering. En blå for passering første runde og en gul ved siste passering. Jeg møtte en dame som forsøkte å trade til seg mitt gule bånd, da hun akkurat hadde fått sitt blåe........Men no way! Nå skulle jeg bare til mål!
De siste 4 km var grusomme. Jeg bet tenna så hard sammen som det bare gikk. Ved siste brosteinspartiet stod supportgjengen igjen og heiet frem.

Og tiden... under 6t. Jeg hadde ingen ambisjoner, men hadde jo tenkt meg ut en tid på 6.20-6.30 i forkant. Dette basert på Hove tri der jeg gjennomførte min første olympiske distanse.
Men 5.53!!!!!

Triathlon må være det nye birken. Mansse folk og god stemning. Og jeg vil si at dette er noe alle kan gjennomføre!

IRON(WO)MAN


I am an ironman... Eller riktignok kun en halv ironman. Men 1/2 + 1/2 blir jo 1, så kanskje det blir en til på meg :)

torsdag 10. juli 2014

Still allive

Etter den gedigne nedturen med Vasaloppet har ting vært litt så som så på mosjonistfronten.
Piffen har vært litt borte, vært mye jobb, festligheter og det som hører våren til...

Men Bloom is still allive og updates kommer!

Har drevet med mye spennende selvrealiseringsaktiviteter... Stay tuned!