Sentrumsløpet vs Bloom 1-0

AAAAAAUUUUUU!

I dag hadde jeg en sånn dag. Tungt fra første steg. Egentlig var jeg ganske godt forberedt for dagens løp, intill igår. Kilometertidene på trening hadde til tider gått 4.30-4.40 og jeg hadde gjort alt riktig med overskuddsanking uka før osv. Men gårsdagens fatale svalestup på sykkel (les HER) hadde gjort større skade enn først anntatt. Jeg kjente tidlig på dagen og under oppvarmingen tingikke var helt som det skulle. Men jeg bryter aldri løp, ei heller får DNS så jeg tenkte at jeg biter bare tenna sammen. 10 km skal jo uansett være vondt.
Oppvarmingen ble lang. Jeg måtte liksom få igang kneet mitt.

Det var god stemning i byen og MASSE glade løpere stod på startstreken. Startfeltet strakk seg langt ned Karl Johan fra Universitetsplassen og langt over Egertorget.

De som kjenner meg vet at jeg ALLTID pangåpner på løp. Det slår aldri feil. Idag var første km 4.57 og jeg begynte allerede da å bli svært bekymret... Hvis dette var pangåpning da ville dette bli en lang tur. Og jeg som hadde trodd at det bare var å bite tenna sammen ift kneet tok grundig feil. Det gjorde vondt. 10 km aka 10 000 m. Hvorav en skrittlengde er la oss si 60 cm. Det betyr at jeg iløpet av løpet skulle komme til å ta 16 666 skritt, hvorav 8 333 var med mitt venstre kne... Det er AU 8333 ganger!! AU!
Men jeg forøkte å få tankene over på noe annet. ALDRI bikke 5 min på km. Men allerede km 3 var jeg oppe i 5.01.. I alle dager, skulle dette påvirke meg så mye. Negative tanker svirret oppe i hodet mitt og jeg måtte kjempe en kamp for å komme meg til mål. Jeg viste at Jill skulle stå ved Frogner kirke så løsning A var å løpe dit, for så å bryte. Men ved passering Frogner kirke klarer jeg alikevel ikke å bryte. Må liksom fortsette. Og jeg tenkte etterhvert at kanskje med en "rolig åpning" så ville det gå seg til mot slutten. Men det ble tunge siste kilometere, fra 5 -7 km er det fint nedover mot rådhusplassen, men så er det opp til Stortinget, og tilslutt slakt oppover tilbake til Karl Johan. Det ble tyngre og tyngre og km 9 ble dessuten laaaangt opp på 5 tallet. Og når det i tillegg kjennes ut som om kneskåla holder på å løsne og gli nedover leggen........
Uansett karret jeg meg i mål på 48.54. 18 sekunder bak tiden fra ifjor, som jeg hadde til hensikt å slå idag. Men det gikk ikke fortere idag.
Målet i år er å jevnt over ligge raskere enn fjoråret. Men dette er bare starten på en morsom sesong, så nå gleder jeg meg til fortsettelsen.

Bloom vs bil 1-0

AU! Jeg ligger på bakken og ser rett inn i en støtfanger... Hvor er jeg. Hjelp. Hva skjer?

I forkant av dette har jeg akkurat kommet hjem fra jobb, skiftet, og skal ut igjen å spise med kollegaer på Aker Brygge. For å spare tid tar jeg sykkelen de 500 m fra Majorstuen og ned til brygga. Jeg dropper hjelmen, skal tross alt bare en superkort tur.

I det jeg sykler nedover Inkognitogaten kommer det en rød kassebil smygende ut i krysset. Fra min venstre side, ergo jeg kommer fra hans høyre side. Han kjører veldig sakte og det virker på meg som om han har sett meg, og jeg triller fremover. Han har tross alt vikeplikt. Men han hadde ikke sett meg....
Idet vi møtes midt i krysset må jeg bråbremse, sykkelen stopper og jeg flyr regelrett over styret, treffer asfalten, blir liggende og ser rett inn i støtfangeren på bilen. Heldigvis har bilen stoppet. En fotgjenger kommer løpende til og lurer på hvordan dette har gått.. Han hadde sett meg fly over styret og en sykkel to meter opp i luften. Jeg er helt fortumlet der jeg ligger på bakken. Skjønner ikke helt hva som har skjedd. Etterhvert kommer også sjåføren av bilen ut. Rimelig shaky og han var usikker på om jeg lå forann eller under bilen. Heldigvis lå jeg bare forann, og bilen traff meg aldri. Jeg fortumlet meg opp på fortauet, sjekket at alle kroppsdeler var intakt og etter litt kom jeg til hektene og alt hadde tilsynelatende gått bra.
Jeg/vi hadde utrolig flaks, og stupet mitt var perfekt, da jeg har klart og lande på en måte som gjorde at jeg kom unna dette uten vesentlige skrammer.

Kneet mitt verket litt og det ble utover kvelden litt blått og hovent. Samtidig en liten skramme og håven håndflate der jeg tok meg for. Men det kunne gått så mye værre. Når jeg ser på sykkelritt og de faller så går det gjerne et kragebein eller to... Farten var veldig lav og det reddet nok begge to.
Nå håper jeg bare at kneet ikke blir helt stivt så jeg kan løpe Sentrumsløpet imorgen. Overhengende fare for at det kan ryke pga dette...... Om jeg ikke var klar for å løpe før, så ble jeg værtfall ikke noe mer klar nå....

Jeg har værtfall lært at uansett hvor man skal - på sykkel, så ha ALLTID på hjelm.

Kondis?

Idag ankom jeg Sognsvann for en siste økt før sentrumsløpet på lørdag. Planen var å kjøre en terskeløkt over 2 runder. Som vanlig var det god stemning ved start, og da vi stod ved startområdet og Annette ba meg om å snu meg fikk jeg meg litt av en overraskelse. For der stod det en kopi av meg selv i fullverdig størrelse som reklameplakat for kondis. Jeg viste at det var kommet på trykk i kondis medlemsbladet, men nå også i helfigur.....
Bildet er det pappa som har tatt, så her burde det i utgangspunktet vært royalties......

Men hva er det det reklameres om? Jo det er medlemskap i organisasjonen KONDIS.
Siden jeg begynte å løpe/drive med diverse sportslige aktiviteter har jeg vært medlem i kondis.
Jeg får et medlemsblad i posten 8 ganger i året. Hver gang det dumper ned i postkassen er det en fryd å sette seg godt til rette i sofaen og lese bladet fra perm til perm. Dette høres litt geekete ut, men for de som er litt interesserte i utholdenhetsidrett, mosjon og trening er dette veldig interessant lesning.
I tillegg 2 ganger i året, plumper det innom terminlister. Denne lister opp alt hva man kan tenke seg av konkurranser i Norge innen kondisjonsidrett, fortrinnsvis rettet mot mosjoniser. Langrenn, Løp, Ritt, Triathlon, Multisport, Rulleski, Stafetter osv.

Ikke bare gir medlemsskap i kondis god lesning og inspirasjon, men det gir også rabatt på flere av disse konkurransene i terminlistene.
For å kunne drive med alt dette kreves det noe utstyr, dette får man også rabatt på gjennom medlemsskapet. Det gir nemlig 20 % rabatt på Bull og Sportslageret, og 15 % på løplabbet. Dette kommer godt med når man er over middels interessert som jeg er og til stadighet trenger en og annen sportsduppeditt.
Og på toppen av det hele, når man først har blitt bitt av basillen vil man reise rundt i verden og utøve aktiviteter på flere av verdens kontinenter. Også til dette kan man nyte fordel av det medlemsskapet kondis gir. Det gir nemlig mulighet til å bestille sportsreiser gjennom SAS. En sportsreise billett gir bedre flex-muligheter, samt extra baggasje som skitrekk, sykkel etc.

Hva er det egentlig å vente på..... Bli medlem!

Skarverennet 2013

At man sier 60 000 Beliebers var gale i uken som har gått så skiller det ikke stort når 12 000 skientusiaster skal til start i Skarverennet.

Dagen begynte lite oppmuntrende. Vi hadde tog kl. 07.15 som i utgangspunktet er litt vel tidlig da hensikten med Skarverennet er en kose-ski-tur. MEN ingen tog kom. Det var strømstans på toglinja. Dette burde man kanskje skjønt da det er NSB som har ansvaret for å frakte alle til fjells, og de har jo som kjent et relativt frynsete rykte når det gjelder å holde tider. Men vi hadde ikke annet å gjøre enn å vente, sammen med flere tusen andre og køen ble bare lenger og lenger bakover.

1t 15 minutter forsinket til start blåste det kald vind og ingen sol i sikte på Finse. Jeg rettet inn siktet mot et varmt boblebad på Dr. Holms og begynte kursen mot Geilo.

Jeg stiller riktignok i trimklassen på Skarverennet, og jeg skulle ta dette som en tur, men idag var det rene saueflokken som skulle over fjellet. Jeg fikk svært liten følelse av å være på skiRENN. Det var mennesker over alt i hytt og pine og ordet TURrenn er nok ikke mer passende for et skirenn enn akkurat Skarverennet. Men saueflokken kunne finne på å bare stoppe midt i løypa og det var ikke noe system på noen ting. Ikke hadde jeg noe spor å gå i heller uten da disse knapt bevegde seg fremover. Jeg ble derfor gående, på mine klassisk ski, nesten hele veien utenfor sporet, og det kjennes godt i leggene nå.

I tillegg passerte jeg bøttevis av folk - noe som i utgangspunktet er motiverende, men etterhvert ble dette et slit å gå fram og tilbake og på kryss og tvers. Løypekultur finnes ikke her. #LØYPEEEEEEEEE passer seg ikke å skrike her. Dette er jo et turrenn - og i tillegg trimklasse :)

Men positivt er det at i Skarverennet kommer bredden i norsk langrenn frem. ALLE mulige folk går her og det er veldig positivt sådan. I tillegg kom solen siste tredjedel av løypa og på jegertoppen var det stor stemning og yrende liv. Herfra og inn til mål er det kun 8 km med nedoverbakker. Jeg begynte nedkjøringene før hordene da jeg var litt bekymret for flere tusen på ski med et par jegers innabords sette utfor ned til Ustaoset.

Fremme i mål ble jeg tatt imot av Aker og satt utenfor smøretraileren i sola og heiet inn eliten.
Enorm og flott smøretrailer. Stiller til smøretjeneste ved behov!

Nå er hvertfall skisesongen avsluttet, med et enda mer markert brilleskille. Jeg fikk også rasket med meg et par nye skate-støvler på salg, så kanskje jeg tør å stille til start med skøyteski neste år. Men blir nok sammen med resten av saueflokken.

TRX - Challenge

På optimal trening har vi en gruppe på 7 stk vært med på TRX Challenge. Dette er en time a 60 min, 1 gang i uken, over 10 uker hvor vi gjør ulike styrke/stabilisering/balanse øvelser i en TRX eller slynge om du vil.

Challengen begynte med en test for å ha et utgangspunkt og et målbart mål for de neste ukene. Testen gikk ut på at vi i løpet av et minutt ta push up i slynga med en curl/rekebevegelse imellom hver push up. Deretter et minutts pause, og tilslutt å kjøre stående roing i 45 graders vinkel også dette et minutt. Antall rep ble notert for alle sammen og målet var så en tettest etter ti uker.
Iløpet av disse ti ukene har vi lært og jobbet med flere forskjellige øvelser. Planke, sideplanke, "reka", skulderøvelser, knebøy, utfall med hopp og masse mer. Alt ble nøye fulgt opp av PT Alexander som kontrollerte teknikk, gav utfordringer til alle og pushet oss gjennom.

Disse ukene i TRX'en har bidratt til å få trent core muskulaturen og denne form for trening og øvelser er kjempefint kombinert med b.l.a langrenn. Styrketrening for de relevante musklene, samt stabilitet og balanse. Perfekt! Og uten å drive med ren "pumping" blir man sterkere. I tillegg har det vært innslag av burpies for pulsøkning. Hva er det med "optimal trening" og burpies? Alltid et innslag av burpies.

TRX- Alexander har vært kjempeflink til å lære og coache oss gjennom timene og det har resultert i fremgang for alle! Samtlige i gruppa hadde fremgang i retesten. For egen del var det 47 % fremgang i push ups og 65 % fremgang i roingen! Ergo - øvelse gjør mester!

Dette er verdt å prøve. Alt foregår på optimal trening på Bislett!

Vikeplikt?

Nå begynner veiene å bli bare, i hvertfall for snø og is, og sykkelen er funnet tatt frem. Lørdag dro jeg og P på sykkeltur utover Hurumlandet, med et mål for øyet - Vollen bakeri og gode bakevarer.
Bilistene er tydeigvis ikke vant med at syklistene begynner å komme frem. Fra Oslo til Vollen er det tidvis partier uten sykkelstier og der det er sykkelstier var disse ikke feiet. Noen bilister er hyggelige og blinker seg forbi syklistene, mens andre er fryktelig aggressive, tuter, viser finger og tidvis har forbikjøringer tett opptil oss som syklister. Og vi har jo da ikke en sjans. Vi syklet ikke sakte, (heller ikke fort) og vi lå i de partiene vi måtte driste oss ut i veien helt i veikanten og t.o.m utenfor veimerkingen, vi syklet etter hverandre, altså vi brukte ikke hele bredden i veien og fjaset. Og dette var på forholdsvis rolige veier, ikke E6 liksom. Men alikevel er det flere bilister som ikke takler dette og durer forbi.
Hvem har retten på veien?

Tross sinte bilister kom vi frem til Vollen og fikk en velfortjent pause hvor vi fylte opp med sukker, før det bar ut i den skumle trafikken igjen. Det blir nok litt bedre etterhvert som sykkelstiene blir feiet.
Turen fra Oslo, via Sandvika, Billingstad, Holmen og videre og utover Hurumlandet er fantastisk, så det blir flere turer hit iløpet av sesongen.

95000 stavtak i verdens lengste skirenn

Troll ski maraton var neste kraftprøve. Egentlig ikke mitt forslag å delta, men ble velvillig med.
Løypeprofilen så heller ikke så gæærn ut, og været var meldt fint.
Oppladningen mot skirenn i april er for min del noe vanskelig, da sesongen så og si er over. Men gå skulle jeg og gjorde en siste innsats med skiprepp. Sesongens nest siste tur i smøreboden.
Oppladningen og logistikken før rennet var smertefritt.
Venabu høyfjellshotell - som minte mer om en leirskole der leirskolebarna var byttet ut med skimosjonister, ble tilholdssted på vidda dagen før dagen.

Løypeprofilen til Troll ski ser veldig snill ut, men det er langt ifra den fulle sannhet.
Første 20 km går det slakt oppover, neste umerkbart. Kilometertidene fløy avgårde. Flotte løyper, panserspor, hvite vidder så langt man ser og sola i ansiktet. Kan det bli bedre?
Jeg gikk sammen med Marianne og vi gikk og slarva og koste oss.... Vi så på oss selv som evighetsmaskiner og mente vi bare kunne gå og gå og gå og gå.
Neste 10 km gikk i rakettfart. 35 minutter på mila var for godt til å være sant. Og deretter ny mil i fint driv. Når man skal gå så langt telles ikke kilometerne slik som på "vanlige" renn, men man teller istedet antall mil. På drikkestasjonene var folk hyggelige, og det var aldri noe kjas og mas underveis. Det var en fryd og gå idag....

Men så ved 60 km. Der var det en vegg.... Opp til passering "Kneiken" (veldig passende navn på en bakke) Det var bom stans. Helt ferdig, hadde jeg åpnet for hardt? Det ble værtfall en 6 km stigning som ble veldig tung. Men heldigvis ventet cola og banan på toppen, som heldigvis gav meg litt energi tilbake. Men det var nå alt virkelig begynte. I bakkene opp til Pellestova måtte jeg takke Marianne for følge å bare fokusere på å sette skiene paralelt forann meg. Det gikk ikke mer, og jeg var lei og kjempet mot å i det hele tatt komme fremover.
Ved passering Pelle ville jeg bare ta av skiene og ta en rast på hotellet.... Jeg sa til funksjonærene at "nå gidder jeg ikke mer" de lo, gav meg litt trøst og motivasjon samt saft og utrolig nok kom jeg meg avgårde. 14 km igjen nå. Milene jeg talte tidligere på dagen var for en tid tilbake blitt til 5-km'ere. Stakemuskulaturen og armene mine var helt kjørt men jeg beit tenna sammen. Så - dagens siste skilt. 5 km til Sjusjøen. Men dette var definitivt dagens tøffeste kilometere. Vi skulle over tre "hauger" og terrenget var kupert. Forferdelig urettferdig å legge kneikene til slutten da man er helt ute å kjøre.


Men så tilslutt - 95000 stavtak senere så jeg den røde målbuen fremme ved Sjusjøen! Finally!
Verdens lengste skirenn(?) fullført. Et fantastisk renn, men laaaaangt!

Sammenlignet med Grenaderen likte jeg nok Grenaderen litt bedre. I troll så får man ingenting gratis da det er minimalt med utforkjøringer. Men det skal sies at føret var tungt idag. Vinnertiden i år, satt av Kjetil Dammen fra TUB var langt unna noen løyperekord og flere jeg snakket med hadde brukt 45-60 mi saktere tid enn tidligere år. Jeg tikket inn på 3 sekunders margin mot Grenadertiden. Hadde dog håpet på en tid noe bedre enn grenaderen, men med sprekk og føre så er det nok ikke så galt.
Skiene mine var det også denne gang ikke noe å si på... Takk igjen til Bloom for perfekte glidet og smurte ski.

Nå er det restitusjon som gjelder. Jeg skal idag pleie både kropp og et morsomt lue og brilleskille etter vel 8 timer med solen stekende i ansiktet.

En herlig mix

ENDELIG var det sesongstart på SRM. Og som vanlig på en onsdag var det SOL :)
Det kunne ikke bli bedre.
"Tenk at nå er dagen her som jeg har lengtet etter, jeg får løpe sognsvann rundt jeg er så glad..... "
For det er ikke til å legge under en stol at jeg er rimelig glad i Sognsvann rundt. Flotte rammer for et løp, bra organisert, lave skuldre, uhøytidelig, sosialt og ikke minst hardt dersom man vil det.
For igår på sesongåpningen var det hardt. Beina har ligget i dvale gjennom vinteren og 3,5 km på grus og tidvis is og slaps merkes. Ingen PR med andre ord, men selsvsagt sesongbeste siden det var sesongåpning. Og løypa var noen meter lenger som følge av mindre "omveier" pga snø og vanndammer.
Planen i år er å fortsette min gode vane, å løpe på Sognsvann hver onsdag kl.18.00. Men jeg skal også prøve å bruke løpet til å få trent litt overfart! Ja det kommer til å gjøre vondt, men håper på stigende form og lavere løpstider.

Litt spesielt var det selvsagt å løpe på Sognsvann igår da skiløypene fremdeles ligger der og de er tilnærmet perfekte fremdeles.
Så akkurat nå i disse dager blir det en herlig mix mellom langrenn og løping.
Jeg går en real langtur til helgen, da det blir Troll ski maraton!
Ellers gjenstår Skarverennet på ski, før det braker løs med Sentrumsløpet uken deretter.

#Påske

Påskeføret på fjellet var # MAGISK! Turen gikk i år til Beito, her var det ingen ting å si på skiføret værtfall.
Strålende sol og tørrvoks føre. Turene var ikke nødvendigvis så lange eller harde, men fantastiske overskuddsøkter som ga et fin fint #brilleskille.

#NOFILTER