Bambi on ice

Etter noen fine rolige langturer på Beitostølen i romjulen dro jeg og Jill idag over fjellet mot Sjusjøen for å delta på ROMJULSRENNET.
Bilturen over fjellet begynte strabasiøst med såpeglatte veier. Vær og føret gikk fra nydelig blåswix-føre til skikkelig mildvær. Dette resulterte i glatte veier. GLATT skulle dessuten også bli "word of the day"
Turen over fjellet tok derfor vesentlig lenger tid enn forventet, og det var med et nødskrik jeg rakk etteranmeldingen til romjulsrennet på Sjusjøen.

Værmeldingen var som vanlig i forkant av et renn analysert ned til minste detalj. Og slik det så ann lå det ann til skikkelig rubbeføre. Minusgrader igår, med +1 grad i natt og mye nedbør i form av sludd, samt 0 grader med noe nedbør ved start. Prøvde febrilsk å lete etter tips i "Smøreboken" jeg fikk til jul, men også her var det rubbski som var det klare tipset. I skiboksen tok jeg derfor med rubb ski, samt måtte sikre meg med et par "normale" ski. Som følge av sen ankomst på stadion rakk jeg aldri å smøre skiene mine, slik at valget ble enklt. Det ble rubb. Og dette så det også ut til at mange andre også hadde valgt.
Jeg hadde bestemt meg for at dette rennet skulel bli en fin gjennomkjøring og jeg skulle ta dette for en morsom og ikke så seriøs greie. Men det er klart jeg føler meg litt malplassert da jeg stiller til start og rundt meg går Pølsa, Ola Vigen Hattestad, Maiken Kasperse Falla, Sandra Hansson, Katja Visnar og ikke minst Linda Helland :)

Men det er jo litt moro og leke med de store gutta.
Jeg stilte meg opp helt bakerst. Dette er svært ulikt meg, men akkurat idag så jeg mine begrensninger.

Løypa er en løype som jeg trodde ville passe meg fint, med mye flater og det viste seg at dette stemte. Det begynte med flotte stakepartier og de første kilometrnene ble slukt på null komma niks. Imidlertid skjønte jeg tidlig at dette kunne bli litt glatt. Sporene var speilblanke og faktisk vesentlig hardere enn forventet. Jeg kom meg fint og raskt fremover der det var staking, men oppover hadde jeg ingen sjans. RUbben satt ikke. Sannsynligvis hadde jeg brukt for fint papir, for det var mange som hadde lyktes med rubb idag. 100 sandpapir var det kofferten hadde å by på, men skulle nok valgt et noe grovere papir. Imidlertid var det ingenting å utsette på glien og jeg staket meg forbi mann på mann! Gikk litt lei mot slutten og uten feste og spagetti armer var det litt tungt de siste 5 km.


Imål kom jeg, etter en langspurt mot en mann fra Oslo Sportslager. Jeg fikk tatt ut det aller siste de siste 200 m og falt over målstreken helt sluttkjørt. Dessverre var det ingen som fikk dokumentert denne sluttspurten da alle andre var opptatt av premieutdelingen. Da jeg gikk dette rennet for to år tilbake (dog en annen løype) var alt pakket ned og premieutdelingen var over da jeg omsider kom meg i mål. Men i år rakk jeg det! Og jeg er også fornøyd med tiden. Jeg endte sist i min klasse, evt topp 7 som jeg liker å fremstille det som! En vakker dag så vil krystallet bli med meg hjem også! Men det spiller ingen rolle, for da jeg kom i mål og så tiden så var jeg egentlig veldig  fornøyd! Og dette var moro. I tillegg fikk jeg også erfaring med å gå på "blanke" ski da rubben ikke satt.


Team Skigo gjorde det bra idag! Pølsa vant, og ellers fikk vi flere klasseseire og pallplasseringer. Moro! Teamet fra Beitostølen, hhv Jill og meg, endte også opp med en pallplassering. Denne var det selvsagt Jill som stod for :)

Hvit jul

Det var det året det var så bratt

2012 er snart historie og det er tid for å reflektere litt om året som har gått.

For min del har det vært et aktivt år. Og jeg er særs glad i konkurranser, så det har blitt mye av dette.

Oppsummert:
15 skirenn (samt et gjenstår)
35 løp (hvorav 21 SRM)
1 tri
1 rulleskirenn
2 x 3000 m testløp
3 x test av O2

Når jeg ser det svart på hvitt så ser dette selvsagt masse ut. Kanskje litt i overkant har mange sagt, men inkludert er mange løp og renn som også brukes som trening. (SRM og OBIK) Og jeg koser meg og det er det viktigste!

Jeg skal prøve å trekke ut et par høydepunkter fra året som har vært:

Ski:
Vestegyllen - 40 km i Asker. Jeg skulle egentlig ikke gått dette rennet, da jeg var midt i oppkjøringsfasen til Marcialonga. Men så fikk jeg et startnummer to dager før, og da er det vanskelig for meg å si nei.
Jeg var derfor proppfull av overskudd og fikk en kjempefin opplevelse i Vestmarka, skiene var bra og kroppen fungerte bra! Gøy med perfekte skidager!

Birken. Merket ble tatt, og en milepæl er nådd. Birken er for meg et tøft renn. Altfor mye bakker, og da i starten som for min del ikke er mest optimalt. Det var ikke med den klareste marginen jeg klarte merket, 5 min, men jeg klarte det! Der og da var dagen optimal.
Jeg var stolt som en hane der jeg stod i Team United Bakeries drakten min og kunne forsvare min plass på teamet, og endelig fikk jeg en pin'en som jeg har jobbet for siden jeg begynte med denne galskapen i 2010 :)

Løp:
Sentrumsløpet. Under 50 min for andre gang, og solid pers fra Sentrumsløpet tidligere år. Nesten 3 min pers..iforhold til 2011 løpet! WOW! Nå ble det fremover å forsøke å være stabil på sub 50 på 10 km.

Oslo halvmaraton: Et perfekt løp. Det gikk bare forterer og fortere. Full klaff! Dritgøy! 1.47.30. 2013 sub 1.45 :) Se blogginnlegg

Hytteplanmila: Ny pers på 10 km: 47.04 og det på en litt tung dag. Fikk i hvertfall gitt alt, da jeg var på randen til å spy av utmattelse da jeg kom i mål. Blogginlegg

Tri:
Debut i tri. Morsomme greier! Se blogginlegg

Ellers har jeg opplevd masse bra dette året. Bl.a tur til Italia og Østerrike med Team 2 var et definitivt høydepunkt.  I tillegg til egen fremgang på alle arenaer har jeg og blitt sterkere og håper å kunne stabilisere meg enda et nivå over der jeg var i fjor.
Det er begrenset hvor mye fremgang en kan ha, men jeg startet tross alt fra skrætsj og har hatt MYE å gå på!

Målet for 2013 er derfor å ta nye steg fremover og holde meg stabil en hel sesong.
Gleder meg til fortsettelsen!

En alternativ tid....

(Jule)stria begynte for min del da vi gikk fra november til desember. Og det skyldes ikke at det er jul, for jeg er definitivt langt unna å være klar med juleshoppingen. (sikkert flere enn meg i samme båt...)
Først var det en uke der dagene og kveldene ble tilbrakt ved kontorpulten og eneste aktiviteten jeg fikk var da jeg gikk fra sittende-skrivende-posisjon til stående-skrivende-posisjon ved kontorpulten min.
Dette kom også tydelig frem da jeg var helt utslitt første helgen i desember og attpåtil så skulle jeg gå skirenn......
Etter rennet forrige helg ble jeg helt slått ut. Jeg måtte holde meg hjemme på mandag, men på grunn av en presentasjon på jobb ble jeg nødt til å ta meg sammen og kjøle ned feberen med ibux. Heldigvis lettet feberen, men noen form for bevegelse var det verken tid eller krefter til. (Om man ser bort fra Lucia-toget som vi arrangerte på kontoret.
I tillegg har det vært supre festivitas hver eneste kveld denne uken, er nå på dag 5 med festligheter- noe jeg ikke har gjort siden russetiden! Dette er uansett veldig koselig, men desember krever sin superwoman :)
Da helgen endelig kom var jeg helt utslått og når man da i tillegg er nødt til å dra seg ut i julestria så butter det litt. Det som tynger mest akkurat nå er baderomsoppussingen. Håndverkere er en egen rase, og ekstra slitsomt blir det når vi i 5 uker må "kontrollsjekke" at de gjør jobben sin! Nok om det - håper virkelig å få nøkkel tilbake 21. desember!

Jeg rakk likevel å få med meg noen form for sportslig innslag denne uken - smørekurs med Nystad.
Dette var bra og godt å få en bekreftelse på at jeg gjør ting riktig og har en viss forståelse av smøreverden!
Nå skal resten av året brukes til å hente meg inn igjen før en ny start i 2013!

Sesongstart

Da var det klart for sesogens første skirenn - Beitostølen skimaraton.

Vi var en gjeng fra TUB som hadde planlagt kick off for sesogen 2012/2013 å reise på samling på Beito.

Vi hadde booket hytta til Frode Andresen og den lå bokstavelig talt oppi startområdet som var på Beitostølen langrennsarene.

Ikke langt å gå til start...

 

I forkant av sesongen 2012/2013 har det skjedd endringer på laget, slik at tidligere TUB nå er Team Skigo 2. Mer om dette ved en senere anledning.

Det var meldt kuldegrader i forkant av rennet og flere skeptiske til om man skulle gå. Men når dagen endelig kom så viste gradestokken "bare" -14,8 grader, så samtlige stilte til start.

Jeg var igrunn litt nærvøs før start. Nå skulle jeg endelig få bevist om treningen som er lagt ned i høst har gitt noe fremgang. Jeg følte meg igrunn ganske pigg, men allelrede etter en kilometer av rennet kjente jeg at dette var definitivt ikke min dag. Alt var tungt, og tyngre ble det utover! De første 6 km var det oppover, og jeg er ikke noe særlig til klatrer. Men når jeg endelig kom opp på fjellet og endelig skulle kunne få stake avgårde så glei ikke skiene fremover. Det endte med diagonalgang i de flate partiene og jeg så de andre deltagerne i rennet forsvinne lenger og lenger innover fjellet. Jeg hatet og hatet og så kilometerene gikk saaaakte. Tenkte at det går fortere om jeg hadde tatt skiene på ryggen og tatt beina fatt istedet.

Dessverre var det langt tilbake til stadion, og nå begynte også kulda og kjennes. Et lite parti måtte jeg ta av meg stavene og putte hendene under armhulen for å få litt varme i fingrene.

Start og mål var på skistadon. Da jeg rundet hjørnet til skistadion og var klar til å gå i mål og GPS klokka mi viste 22 km, så viste det seg at vi i tillegg skulle gå en runde på skistadion. 5 km igjen skrek en løypemann! Jeg ble så sinna på han og sa at de måtte lære seg å telle kilometerene riktig. Stakar det var ikke hans feil, men når løypa er litt over 26 km og ikke "mellom 21 og 22" som var oppgitt så blir man litt frustrert. Jeg har ikke noe å si på lengden. Det kan godt være 20-25 eller 30 km for den saks skyld, men jeg skulle gjerne vist om dette på forhånd.

Sløyfa på stadion gikk derfor tregt. Det var virkelig tur tempo. Men Petter møtte meg i mål og heiet meg inn siste biten. Det gjorde at jeg klarte å holde klar for en dame som kom i stor fart bakfra!

Etter målgang kom også leggproblemene mine tilbake. Det var kun 100 m å gå tilbake til hytta, men jeg klarte rett og slett ikke å gå. Det endte med at jeg måtte ta på meg skiene igjen og Petter dyttet meg tilbake til hytta! Litt av et syn!

Totalt sett endte dette "avslutningsrennet" for en TUB epoke bra for laget. Nikolai hang på Sandra Hansson, men måtte se seg slått i spurten! Linda fikk en fantastisk 3. plass! Imponerende!

Jeg selv er litt for langt bak og ifølge avstanden frem til de andre jentene, og poengscore jeg fikk på XC ranking fikk jeg ikke det beviset for meg selv som jeg hadde ønsket.

Men jeg har diagnosen klar: Selv om jeg har fått gått meg inn litt på ski i år har jeg enda ikke gått renn, og jeg trenger å gå meg litt inn her. I tillegg ble den siste uka før rennet slukt av jobb og julebord, så med litt mer fokus neste gang så blir det bra!

Har værtfall vendt nesten fremover og det er i motbakke det går oppover!

Kuldesjokk

Nok engang bar det til fjells for å sanke noen gode turer på ski.
Denne gangen var det langrennsgruppa i Aker Solutions som var på tur. Vi hadde avreise tidlig fredag fra jobb for å rekke en kort kveldstur. Det var litt hektisk med å komme seg av gårde, men den turen jeg fikk på kvelden der ville jeg ikke vært foruten.
Det var bekmørkt og kun 10 små sirkler fra hodelyktene våre lyste opp. Det er en helt magisk stemning med en sånn kveldstur!

Lørdag morgen viste gradestokken 13 blå, og det var bare å kle seg opp i ull fra topp til tå!

Planen var en god langtur, og det ble det også. Vi kom oss bort til Midtfjellet, og over Midtfjellet havnet vi inn i et skikkelig kuldehull. Det var så kaldt at jeg var sikker på at nå ville fingrenene mine falle av. Heldigvis hadde jeg med meg et par polvotter som jeg fikk på i en fart, men klarte bare så vidt å holde på stavene da fingrene var pinnestive. Og fint var det at veien hjem ikke var kortere enn 2 mil! Da vi kom til et veikryss der vi trodde vi kunne skrå over korteste vei tilbake viste det seg at her var det ikke kjørt spor……

Men Arve gikk forann som brøytemaskin og tråkket spor for oss i 3,5 km, og snart var vi tilbake på Birkebeinerveien. 4 timer ute i kulda var nok litt i lengste laget, men godt at badstuen kan varmes opp til hundre grader.

Etter å ha tint, samt fått inn litt næring var det dags for nok en fantastisk kveldstur i bekkmørket.

Søndag var alle ganske slitne, og jeg var nok litt kjepphøy ved bordet lørdag kveld om at vi tar en like lang tur søndag… Men jeg kjente selv at dette var litt i overkant.

I tillegg viste gradestokken -17 grader utenfor frokostbordet. Men jeg kom meg ut og fikk godt en god langtur. Den siste halvtimen var det denne gangen tærne som skulle få lide. Jeg hadde tatt forutsetninger å kjøpt inn ullsåler til skuskoa, samt jeg gikk med overtrekk, men det var enkelte områder ute i løypa der gradestokken var under 20 grader. Brrrrr…Opptiningsprosessen ble her uvanlig smertefull. Ikke engang badstuen kunne helpe, og hurtigvarming av forfrossne tær over radiatoren var ikke et sjakktrekk. Istedet var trikset en langsom pptining under dyna.  

Totalt sett ble det 100 km på 48 timer denne helgen. Det er vel dette som må til ift. at jeg vurderer å gå 90 km på langt kortere tid den 16. februar i form av Grenaderen.

Sesongstart i Oslo

Nå har også snøen kommet til Oslo området. Med skiforeningens føremelding og bilde av trikkeskinner i marka idag har det kriblet i beina etter å komme seg ut i løypene. Turen gikk til Solli Gård i Asker med kurs mot Sandungen.

Det var en drøm å gå. Med tanke på tørr asfalt bare et par kilometer nærmere byen. Jeg gikk nedenfor Solli Gård via Myggheim til Sandungen. De første 2 km var fine, men etter Myggheim og til Sandungen var det tidvis veldig dårlig og igrunn aktuelt kun for spesielt interesserte. Her var det mye undersmelting. Så her må det bare bli litt kaldere før det blir optimalt.
Langs med Sandungen var det også helt greit å gå. På vei tilbake kom jeg in i lysløypne på oversiden av Solli Gård og her var forholdene bra. (Alt er relativt, men til å være november var det fint). Det ble ikke lange turen, men en times tid med lykt i nysnø i Oslo området var alt som skulle til for et lite kick.
Det kom også litt melisdryss da jeg satte meg i bilen for å kjøre hjem - samtidig som det er meldt kaldt fremover. Dette lover bra.

NB: Tross ok forhold - bruk grusskia enn så lenge

Lengre enn langt

Helg - nok en tur til fjells. Det er så mye greier som skjer hjemme fortiden så jeg bruker hver mulighet til å rømme til fjells og nyte friheten. Turen denne gangen ble lagt til Pellestova.
Lørdag morgen bar det ut i sporet nesten før frokosten var svelget. Vi var først i sporet og stemningen, lyset og forholdende var magisk.

Turen ble en kort runde da vi skulle rekke World cup åpningen på tv.

To norske seire senere var motivasjonen på topp og planen var et litt lengre tur på ettermiddagen. Nå hadde også resten av hyttefolket ankommet Pellestova etter julebord kvelden før.

Imidlertid ble min andre tur for dagen litt amputert grunnet en vrang legg. Leggene mine har en tendens til "å pakke seg" spes på løping, og jeg går derfor ALLTID med krampestrømper uansett trening. Men det hjalp ikke. 10 km ute i sporet sa det stopp. Jeg prøvde å gå litt til fots, men ingenting hjalp. Jeg hinket meg fremover, og det løsnet heldigvis litt etter en stund, så jeg fikk labbet meg hjem.

Revansjen var desto større på søndag. Da ble det en skikkelig god langtur i jevnt tempo.

Jeg lå på bakskia til Linda og Jill og det hjelper meg veldig for da får jeg til et fint fraspark.

Nå er vinteren igang, og det ser ut til at den skal komme i Oslo også snart. Veldig deilig å ha "fått gått seg inn" på ski allerede, og det blir ny tur til neste helg.

Først i sporet

Is i rubben

Jeg annonserte i forrige innlegg at jeg har gått til anskaffelse av rubb ski, og slik forholdene var meldt på Sjusjøen denne helgen lå alt til rette for skikkelig rubbe-føre.
Gradestokken lørdag viste 0- -1 grader og det var meldt litt fallende snø utover.
Med utgangspunkt fra Sjusjøen langrennsarena, var det tidvis hardt i sporet og isete. Men etterhvert som turen gikk forbi midtfjellet og mot Pellestova og Nordseter ble forholdene straks bedre. Og det var bare å nyte.
Den meldte snøen kom også i rikelige mengder denne dagen, og kan ikke klage på snø! Eneste haken var at forholdene nå ble litt kjeitete for oss med rubbeski - såkaldt is i rubben. Flere cm tykke kladder la seg under skiene og godt var vel ikke det at vi da hadde med skrape. I utgangspunktet trodde jeg rubbeskiene skulle takle denne slags forhold - fallende snø rundt null. Men lærdommen får være å sette inn rubbeskiene med fluorspray for å unngå ising. Dette hadde jeg selvfølgelig ikke gjort før dagens tur.

Totalt sett ble det en fin tur, men også deilig å komme tilbake til hytta til langrenn på tv, vafler og deretter skikkelig hyttekos med god mat og godt i glasset!

Søndagen derimot var bortimot perfekt. 20 cm nysnø som hadde falt iløpet av natten, solen titten frem og nypreppa spor! Sammen med tre andre baker-jenter var det bare å nyte søndagens langtur.

Takk for turen jenter :)

Let it rain......

November er kommet og for den som venter på snøen så begynner det å legge seg hvitt belegg oppover i fjellheimen. Da vi er midt i et oppussingsprosjekt hjemme er vi tvunget til å reise bort i helgene, og har derfor en super unnskyldning for å reise vekk hver helg fremover.
Denne helgen var Sjusjøen det planlagte reisemålet. Etter å ha snakket med flere andre entusiaster i samme kategori som oss selv endte det tilslutt opp med en gjeng på 7 stk på en og samme hytte. Og dette en gjeng som ikke har tilbrakt så mye mer enn en time sammenhengende med hverandre. Moro!

Fredag kveld dalte det hvite flak fra himmelen og alt lå til rette for en flott skihelg. Jeg og Petter tok oss en skøyteøkt på Natrudstilen. Vi var helt alene på stadion, og godt var det når jeg skal ut å skøyte. Det er liksom litt bambi on ice over det! Og løypene på Natrudstilen er ikke akkurat snille for en nybegynner på skate, så jeg endte opp i strafferundene på skiskytterstadion, og det ble derfor noen strafferunder - omtrent på nivå med Frode Andresen.

Det var egentlig det det var å skryte av denne helgen. Lørdag var det planlagt langtur. Imidlertid var det såpeglatt, og vi endte i grøfta. Langturen på fjellet ble derfor byttet ut med styrketrening i forbindelse med å dytte en bil opp fra grøfta, samt et par runder på stadion.

Søndag var ikke noe bedre. REGN REGN REGN og rød-klister.

Jeg prøvde Linda sine rubb ski, og disse satt som smurt! Det resulterte derfor med en tur til Bull i dag, og tømming av konto for å sikre meg et par jeg også. Nå finnes det ikke lenger grunn til å klage på "null-føret"

Mens vi venter....

Nå kommer´n snart! Vinteren!
I mellomtiden jobbes det med motivasjonen.
November er en vanskelig måned: kaldt, vått, løv, mørkt, mye jobb - rett og slett uforutsigbart. Den ene dagen er det regn, neste snør det, også er det slaps igjen. Og med alt løvet som har falt er nå også rulleskisesongen over. Jeg er litt for mye "bambi on ice" til å vasse over haugevis med blader som ligger på asfalten. Det resulterer i at det er vanskelig å legge planer. Imidlertid en plan ble holdt, og det var testløp på 3000 m på bane.

Jeg løp tilsvarende test i våres, og med denne oppfølgertesten kunne jeg se om jeg har gjort noe riktig i sommer/høst. Banen på idrettshøyskolen var ikke optimal. Det var mye overvann og vi måtte ta ibruk bane 2. Når man skal løpe 7,5 runder og bane 3 har en forskyvning på nesten 4 m (3,83 m iht. store norske leksikon) så tilsvarer dette ca 30 m forlenget distanse. Noe også pulsklokken viste i etterid.

Når alt kom til stykke stod vi en liten gjeng klare på start. 3000m er en vanskelig distanse å forholde seg til. Det er for meg litt for kort, men samtidig også for langt. Og det er VONDT når det står på.
Første runde gikk på SUB 100, ikke så mye å skryte av egentlig, men fort nok for meg. Og jeg måtte jobbe for å holde en jevn fart. Imidlertid klarte jeg ikke å opprettholde denne rundetiden videre og de neste rundetidene sank med et par sekunder. Tøft var det også når Nikolai og Petter kom dundrende og tok meg igjen med en runde. Nytt delmål ble dermed satt, og det var at de ikke skulle få ta meg med to! Og det holdt med litt margin.

Totalt sett ble uansett tiden forbedret med 22 sekunder, men jeg ligger fremdeles for høyt på 13 tallet, men nærmer meg 12´ern som får være målet til neste år.

I dag dalte det ned hvitt gull fra himmelen så nå håper jeg vinteren snart er rundt hjørnet!

SRM - halloween edition

I dag ble SRM sesongen avsluttet med fakkelløp rundt Sognsvann. Og vi ble møtt av et fakkelkledd Sognsvann, og i år; halloween edition.

Totalt har jeg i år løpt 21 løp i Sognsvannrundtmedsolskarusellen.
Det har nærmest blitt en vane at hver onsdag så er det løp på Sognsvann. Og dette løpet har for egen del foregått i alle slags tempoer. Perse-tempo, snakketempo, tur-tempo, rolig langtur tempo, få-fart-i-bena-før-en-konkurranse-tempo, følermegikkeheltislagetmenstilleruansettpåSRM-tempo og idag sesongavslutnings-tempo.

I dag var det riktig så fint på Sognsvann, om man ser bak regnværet. Fakler lå rundt hele vannet i tillegg til at underlaget var en salig blanding av is og slush. Det var absolutt ikke dagen for rekorder idag, men det får vi ta neste sesong!

Jeg er klar igjen 1. april

Hytteplanmila - Wet t-shirt party

Hytteplanmila fikk jeg øynene opp for i fjor. Dette er en rask og fin løype, så jeg hadde vært tidlig ute med å melde meg på for å gjøre et nytt rekordforsøk på mila.
Rekordene kommer ikke så ofte lenger. Og da jeg dro hjemmefra hadde jeg ikke helt godfølelsen. I tillegg til at regnet bokstavelig talt bøttet ned og gradestokken viste 6 grader. Ikke helt optimalt for rekorder.
Men det er viktig å være optimistisk. Rett før start gav regnet seg og 10 kilometre lå i vente.

PANG! Som vanlig startet jeg med et smell! Nok en pangåpning, og jeg fikk litt sjokk da jeg passerte det første kilometersmerket på 4.04. Her skjønte jeg at jeg dette ville ikke holde. Opp til 4. kilometer var det tungt basert på den åpningen jeg hadde, men allikevel klarte jeg å tenke "Gå hardt ut, så holder det til slutt helt inn" Så fokuset nå var bare å holde tempoet. Og det gikk! Bortover slettene fra kilometer 6 og inn fikk jeg fin flyt. Løp her litt alene, så hadde ingen solid rygg å ligge bak for å unngå motvinden.
Himmelen begynte i tillegg å åpne seg igjen, og jeg som hadde valgt å løpe med hvit super....
Say no more! Kunne fint deltatt på wet t-shirt party etter målgang!

Bøygen med hytteplanmila kommer egentlig etter 9,85 km. Da er det en bakke opp til mål.
Og med tidtagning i bånn og på topp av bakken kunne jeg konstantere en nedgang på 5 sek fra ifjor, men totalt sett en forbedring av egen PR på mila fra 48.12 til 47.03!!!!! Kunne ikke gjort noe anderledes idag, og kunne ikke løpt et sekund fortere. Jeg var dønn sliten før siste kneika og hadde melkesyre ut av øra!


Dette var moro! I'll be back!

Magisk......

Oktober var kommet og treningstur til Seiser Alm og Ramsau hadde vært planlagt i lang tid.
Toppturer, sykkel, rulleski, ski, løping og sanking av røde blodlegemer på 2000 m høyde.

Det var en magisk uke.
Fantastisk terreng og omgivelser, samt skigåing der superstjerner som Justina Kowalczyk, Axel Teichmann, Lucas Bauer, Tobias Angrer, hele det russiske skilandslaget og flere til også har lagt sin trening gir motivasjon.

Jeg har ikke ord, så jeg lar noen bilder tale for seg. Se BILDEKAVALKADE
Dette var ikke annet enn inspirerende.

Se også blogginnlegg vi skrev fra turen på Team United Bakeries hjemmeside
I tillegg har Linda et blogginlegg fra turen. Trykk her


Tusen takk for turen alle sammen!!!!!

Let the game begin!

Kalenderen viser fremdeles september, men det er allerede dags å finne frem skiene :)
Neste uke bærer det hen til hhv. Seiser Alm og Val Senales hvor skisesongen 2013 starter!

Jeg benyttet derfor et par timer i "bua" denne flotte høstdagen i september.

Treningsskiene fikk ny overhalling, hvor sommerlagringsglideren ble siklet og børstet og erstattet med ny kaldere glider. Grunnvoks ble også smeltet inn da ryktene sier at det er tørrvoksføre på breen i Italia.
For konkurranseskiene er også prepp oppe til vurdering. Men får spare den gleden til litt utover i uka!
En tidlig klargjøring av "bua" medfører også at jeg allerede nå får god oversikt over "glider og smørebeholdningen" samt preppeutstyret og jeg har god tid til å forberede "parken" til vinteren starter for alvor. Krysser fingrene for at det blir tidlig i år!


Det er lov å glede seg til vinteren!
Jeg er enda ikke helt ferdig med løpesesongen (hytteplanmila står bl.a på programmet sent i oktober), og jeg vil fortsette løpingen også gjennom senhøsten oog vinteren, men endrer fokus mer mot langrenn som faller naturlig med årstiden.

Ingen tvil om hvor jeg var idag

Optimal trening

Jeg har de siste ti månedene trent ca. en gang i uka på Bislett Challenge. Grytidlig om morningen, dvs kl 07.00 har det vært treninger under tribunene på Bislett stadion. Dette har vært en form for rå bootcamp/sirkeltrening bestående av ulike styrkeøvelser øvelser med en ny vri ift. hva man kanskje er vant med fra "klassisk sirkeltrening"! Vi løfter og velter traktordekk, trekker kjelker, slår med hammer, dytter en tung slede, løper på tjukkas, hopper, løper med strikk festet til ryggen, slenger tau kombinert med klassiske øvelser som burpies, 90 grader, planken, situps, push ups mv.

Denne treningen har nå begynt å kaste av seg. Jeg har blitt sterkere og det er t.o.m en muskel som har kommet frem i lyset. 

Alle trenger styrketrening! Både ift. idrett og for generell holdning og styrke. Styrketrening blir kanskje ikke så prioritert innen utholdenhetsidretter blant mosjonister, men det er viktig å ikke glemme å trene nettopp styrke og kjernemuskulatur. På Bislett Challenge har jeg fått hele pakken. Dette kombinert med tøffe og pulskrevende øvelser. 

Treningen består av flere stasjoner,hvor det er sånn at man gjerne jobber to og to- På hver stasjon er det to øvelser, der det jobbes 45 sek på hver øvelse x 2, slik at totaltiden pr. stasjon er 3 min. Og alt gjøres under kyndig veiledning og hard pisking av personlige trenere! 

Nå har også pådriverne av Bislett Challenge, Merete og Adrian startet opp et nytt treningssenter konsept-Optimal trening, på Bislett! 

Og Bislett Challenge tilbys også her, da på kveldstid og i det nye studioet! Det går mye på det samme, men også noen nye øvelser som bidrar til variasjon.

Fredrik gikk rundt og pisket og blåste I fløyta, samt Merete pushet og veiledet så vi gjorde ting riktig.

Det som også er morsomt når vi er en gruppe er at det ofte blir tid til en bonus øvelse på slutten. Dette iform av at gruppa skal stå lengst mulig i 90 grader intill en vegg, stå lengst mulig i planken, full sprint rundt Bislett Stadion el. Dette for å pushe ut det siste lille! Perfekt J

Jeg fikk tatt meg godt ut på timen værtfall! 

Jeg synes denne måten å trene styrke på gir meg mye mer fremfor å loffe rundt på et treningssenter med det mål for øye at jeg trener styrke bare fordi man trenger det. Her har en gjeng satt sammen en rekke øvelser som gjør at jeg får trent hele kroppen på en morsom og effektiv måte. Og ikke nok med at dette er bra for meg, så får jeg på Optimal trening trent optimalt (!!!) med kyndig veiledning fra så kunnskapsrike, motiverende, inspirerende og flotte veiledere.

Dette var litt reklame, men det anbefales. Bislett om morningen eller på Optimal trening om kvelden!

Oslo Maraton 2012 - It's such a perfect day.....

....... I'm glad I spent it with you........

Oslo Maraton begynte med 10 for Grete. Jeg var selvutplassert supporter og heiet frem kjente i løypa.

Flere satte nye personlige rekorder med forbedring på mange minutter og dette gav inspirasjon til jeg skulle i ilden senere på dagen.

En times tid før start begynte nervøsiten å melde seg for alvor. Jeg hadde vondt i magen og var generelt litt uvel. Jeg vet ikke hva det var, men muligens fordi jeg har følt og klaget lenge over at jeg ikke klarer å finne formen. Jaja, nå var det bare å stole på at alt arbeid som er lagt ned holder mål.

Strategien var lagt for lenge siden. Jeg skulle følge 1.50 ballongen og gasse på mot slutten, og kanskje oppleve negativ split for første gang.

Klesvalget hadde vært noe værre, da det var småyr, vind og 10 grader. Men jeg endte opp med shorts og tynn super og det var helt optimalt.

Før start gikk jeg inn i pulja mi ved 1.45 ballongen. Jeg måtte derfor presse meg bakover, da å starte her hadde vært litt i overkant optimistisk. Men hvor var 1.50 ballongen???? Jeg fant kun 1.55! OH NO! Svikt i en på forhånd soleklar strategi, og det før start. Krise. Jeg speidet litt rundt, og 1.50 balongen befant seg laaangt bak. T.o.m bak 2. timers ballongen. Ergo, jeg fikk derfor bare løpe mitt eget løp.

Men så, ut fra intet - der stod Karianne fra TUB. Vi hadde begge de samme ambisjonene og plan om å følge 1.50 ballongen, så da fikk vi bare være våre egne fartsholdere idag.

For det våkne øyet: 1.45 bånd - med justering av tider til 1.50.

Første 7-8 km lå Karianne i tet, og jeg hakk i hel. Jeg var litt skeptisk til at vi løp litt fort da rundetidene var på snitt 5.07/km. Men det gikk overraskende lett og fint bort til Aker Brygge, og jeg gikk frem for å dra, og Karianne i hælene. Helt supert å ha noen å løpe sammen med. Det var ikke mye snakking og etterhvert bestod kommunikasjonen med tommel opp! Men alikevel var det som vi var ute på kosetur.

Alexandra hoppet inn på Aker brygge og holdt følge et stykke bortover Vippetangen. Jeg fikk slått av en prat og fikk frem at jeg var overraskende lett og fin! Jeg koste meg nå. Tid eller avstand hadde jeg ikke så mye peiling på, bortsett fra at kilometertidene måtte holdes innenfor 5.12/km. Det var deilig og koble helt ut. Vanligvis så driver jeg og regner og styrer mye inne i hodet mitt, men nå var det som om jeg var inne i en helt ny modus. Jeg hadde også musikk, men denne enset jeg ikke.

Runden ut på Sjursøya er litt tung, men samtidig morsom fordi man ser løpere som ligger lang forann deg passere på vei tilbake fra Sjursøya. Det var endel motvind på returen fra Sjursøya, men det løste seg greit ved å løpe inne i mengden. En ting jeg ikke var forberedt på var bakken opp til trafikkmaskinen etter 14 km. Men jeg kjente at jeg hadde dagen og løp lett og fint også oppover her. Også her møtte vi på løpere som var påvei fra Grønland. Og her kom det TUB'ere som  perler på en snor. Først av de jeg så var Linda, 50 meter bak fulgte Kim, og like bak der kom Jan jagende. Spennende duell og close race! Like etter kom også Tim med et eneste stort glis og smilende maratonløpere rundt seg. Han var ballongfører for dagen, og på det tidspunktet hadde disse vært ute i 4,5 timer, men de så ikke berørte ut. Var rett og slett en fryd å se på :)

I fjor sprakk jeg etter 15 km, så jeg var rett for å gi gass for tidlig, men samtidig følte jeg at dette gikk så bra, så fra 16 km/runding ved Grønnland økte jeg og kilometertidene sank. Ved running Grønnland mistet jeg og Karianne hverandre, og jeg var nå overlatt til meg selv. Skulle jeg tørre å øke? JA det gjorde jeg og det gikk så greit! Det var tungt opp Karl Johan, og opp til Stortinget, men da var det bare å ta ut de siste kreftene. Jeg var ganske i koma fra Karl Johan og inn. Da var det rett og slett mørkt på kino.

Men da jeg passerte målstreken var dette min beste følelse noen sinne. Ikke fordi jeg nå fikk slappe av, men fordi dagen hadde vært perfekt. Løpsopplegget som jeg og Karianne holdt fungerte for min del perfekt. Rolig og kontrollert hele veien, og gav gass inn mot mål. De 5 siste kilometrene hadde alle tider på under 5 min. Jeg er fortsatt høy. Og som en god kamerat av meg sa til meg, var at jeg nå hadde gått inn i en tilstand som kalles "runners high". Velformulerte ord fra Johan var dette. Må nevne at han hadde en fantastisk dag han også da han løp inn på 1.17!! Grattis Johan!
Det er på dager som dette at all innsatsen som ligger bak kommer itl sin rett. Jeg er fortsatt "høy" og kommer til å ha dette løpet som det perfekte løp i lang lang tid. I tillegg hadde jeg negativ splitt! First time ever!

Oooops I did it again

Dagen etter Oslo halvmaraton (innlegg kommer etterhvert) er jeg fremdeles "høy" Dette endte opp i nok en monsterøkt i staking fra Bogstad til Tryvann.

Det skal sies at jeg var sliten idag og noen av dragene ble derfor kuttet og erstattet med diagonal.
Idag var det Linda, Karianne, Jill og Knut som hadde planlagt denne galskapen. Hvorav både Karianne, Linda og meg selv hadde alle løpt Oslo halvmaraton igår, og var alle slitne.

Denne økten fungerer sånn at vi kjører 10 x 3 min, kun staking (dog klarer jeg ikke det, så jukser med noen fraspark) Men dette er ikke en intervall økt, men en ren styrkeøkt! Derfor dette går ann å utføre dagen etter en halvmaraton. Linda imponerer med å klare å stake hele veien alle drag! Nesten som Pippi Langstrømpe :)

KK - mila , KVINNER OG KAOS

Bilde lånt fra www.stiansmollersfoto.no der det ligger flere bilder fra løpet.

Overraskende nok hadde jeg mer tid igjen av lørdagen etter endt rulleskiøkt. Hva skulle jeg finne på? Jo det var jo KK-mila på Aker Brygge. Hadde dette som et lite delmål om å delta på denne dersom jeg skulle rekke det etter "monsterøkten". Jeg løp KK mila ifjor så vet litt hva jeg gikk til.
Jeg hastet meg ned fra Tryvann, skiftet og tok en rask sykkeltur ned til Brygga. Klokka var blitt 13.30 - start var 14.00 og etteranmeldingen stengte 13.00...... OH NO tenkte jeg, men etter litt snakkis med serkretariatet løste dette seg.
Flere tusen damer stod klare på brygga til å løpe. Og her snakker vi damer i alle aldre og alle variasjoner. KK mila er et særdeles lavterskel løp der det kan velges å løpe eller gå hhv. 10 og 5 km. Kjendiser som Aylar skulle trekke folk (!!!!) og Steinar Hoen skulle være hare.
Mye opplegg og show før start, men det rakk jeg heldigvis ikke å bli oppgitt over ettersom jeg møtte rett til start og kun hadde planer om å få en fartsøkt i beina før neste helgs Oslo halvmaraton.
Jeg hadde lært fra ifjor at det blir kork over broa, så hadde derfor plassert meg helt på startstreken denne gang.
Men så ble vi informert om at start ikke var ved broa, men ved en matte litt lengre frem. Litt lenger frem passerte jeg derfor en matte og begynte å løpe. Det var litt små uro i feltet... Hadde vi startet å løpe eller hadde vi ikke? Og etter 400 m stod det en mann og ropte at her var starten... Men da hadde jeg jo allerede banet meg frem i massen for jeg trodde starten hadde gått for lenge siden.
Nok en gang gikk jeg hardt ut, men veldig overraskende økte kilometertidene mine betraktelig veldig tidlig. Dette var ikke dagen, og rulleskiøkten lå nok godt i selv om den i hovedsak skulle spare bena. Heldigvis stod verdens beste supporter etter 7 km og skreik litt. Dette hjalp for å få ned kilometertidene mot slutten :)
Jeg har sammenlignet kilometertidene mine ifjor og kommet frem til følgende avvik (+ betyr DÅRLIGERE enn fjorårets kilometertider) -15 +19 +37 (!!!) + 37 (!!!!) +9 +12 -10 -3 +11 0
For en oppegående person er det her flere plusser enn minuser så ja tiden ble dårligere....(Løypa var noe kortere i og med at starten var flyttet) men snitt tid i 2012 på 5.03 pr. kilometer mot 2011 på 4.53 kilometer. Dette resulterer i at jeg nå gruer meg og er serdeles spent på om jeg klarer å forbedre halvmaraton tiden min neste uke! Time will show!


KK mila var et salig rot. Som sagt var starten rotete. Det var heller INGEN drikkestajon... Eller jo det var en etter 7.5 km, men da måtte man ta en liten sidevei for å hente seg drikke. Ergo ikke en drikkestasjon langs løypa. Da 10 km løypa hadde 2,5 km igjen møtte vi på 5 km løperne. Her var det mye rart. Jeg måtte brøyte meg frem for å kunne løpe. Folk så rart på meg fordi jeg løp. Og jeg så nok også ekstra rart på de fordi de gikk. Det kom her veldig tydelig frem at dette var et  lavterskel løp. Noe jeg er veldig for og synes er veldig bra, men måten løpet er lagt opp på gjør at det blir mye KAOS. Og når folk i tillegg går fem i bredden så blir dette håpløst for de som prøver å løpe.
Har i tillegg hørt i ettertid at det ikke var noe system rundt hvem som løp hva. Noen på 10 km løypa snudde ved 5 km og har dermed fått tider og plasseringer tidlig i 10 km klassen.
Ikke at det spiller noen rolle på denne slags arrangement, men det gjør at det mister litt interessen fra de som faktisk vil ta dette som et løp. Dette kunne lett ha løst seg ved en mellomtid.
Betalte 500 kr for å løpe, så da forventer jeg litt organisering.
Men i mål var det stor glede blant deltagerne. Her var det klemming og kosing for fullført distanse.
Og i tillegg fikk vi en super goodiebag :)

Skulle egentlig fått champagne også, men denne fant jeg aldri ut hvor var midt i kaoset.

Se også omtale av løpet på kondis.no http://www.kondis.no/kk-mila-en-solskinnsfest.5091036-127676.html

Nå skal jeg lade opp med å samle overskudd frem til neste helg. Planen er å holde følge med 1.50 ballongen. Idag hadde jeg ikke klart det, men håper litt overskudd skal hjelpe.

Monsterbakken

Lørdag 15 september skulle det egentlig vært Birken. Men jeg kjente tidlig i uka at jeg rett og slett ikke hadde noe særlig lyst. Jeg tok til fornuften og skjønte at hvorfor skal jeg hate på stier inne i skogen midt i Norges innland når jeg heller kan nyte fin asfalt i Oslo.
Planen denne lørdagen var derfor en skikkelig monsterøkt på rulleski! Linda sitt crazy forslag om at "Vi stake opp fra Sørkedalen til Tryvann a" ble først mottatt med stor entusiasme, men jeg skjønte fort at dette kunne bli en lang dag.

Målet var å komme til toppen og det fikk ta den tiden det tok. Og stake gjorde vi. Gikk det fort? Nei ikke sånn veldig, men vi kom opp til slutt. Jeg skal innrømme at jeg tidvis mått jukse med et lite fraspark eller to. Men vi kjørte 10 x 3 min og gikk rolig oppover mellom dragene. Dette var tøft og tungt, men vi har så godt av det! Det var i tillegg en av de mest fantastiske dagene å trene på i Oslo noen sinne. Praktfult høstvær og usedvanlig stille og rolig stemning oppover mot toppen av Oslo (sannsynligvis mange som har reist til birken)

Holmenkollen rulleskirenn

Lørdag var TUB-TUB'ies ([tøbbies]) aka Linda og meg invitert med Norsemangjengen ut på middag! Det kunne så ut til å bli et skikkelig sjøslag etterhvert som pornstar på pornstar entret bordet. Dette er da en fantastisk god drink og ikke noe annet snusk som navnet skulle tilsi! Påmelding til Holmenkollen rulleskirenn hadde allerede dagen før blitt sendt inn til arrangøren, så det var egentlig ingen vei tilbake på søndag.
Holmenkollen rulleskirenn går med start fra Bogstad Badeplass, inn og ut Sørkedalen for så å gå monsterbakken opp til Holmenkollen. Det var svært få jenter som hadde meldt seg på ( i utgangspunktet telte jeg kun 6 stk på startlista) Jeg er ikke redd for sånt, så for å øke jenteandelen med værtfall en til, så stilte jeg til start.
Søndag morgen kjente jeg på at det var litt optimistisk å skulle gå 23 km på rulleski, og atpåtill i form av et renn. Risikoavers, og ikke så habil på rulleski fra før, samt fremdeles smaken av løprdagens pornstar i munnen, medførte at jeg feiga ut og endret til kort løype. Uten tid!  Denne er "kun" 13 km og vender ved Wyller løypa i motsetning til lang løype som går helt inn Sørkedalen.

På startfeltet stod et pas fra TUB elite laget, samt Jørgen Aukland. Og disse skulle jeg liksom ha hamlet opp med??

Linda led også samme sjebne og begge to endte opp med kort løype.

Spente TUB'ies før start

Siden vi skulle gå kort løype fikk vi æren av å starte bakers. Vi så de øvrige puljen pigge av gårde og skal si det gikk unna.
En del av oppgaven å være TUB'ies (TUB'ies er forøvrig et begrep som dukket opp under Norseman samlingen og er tett korrelert med TUB-groupies ) er å heie ut de som er hakket vassere enn oss før start.

Bilde lånt fra Skiforeningen der TUB'ies er igang med oppgaven som TUB'ies.

Så et hav av tid etter de andre puljene var det tid for vår start. Jeg så  alle andre i puljen min pigge av gårde og jeg ble gående litt bakerst for meg selv. Etter et par kilometer så jeg også elitetoget med bl.a Aukland i spissen pigge imot meg. Da hadde de altså vært innerst i Sørkedalen og var på vei tilbake igjen mot Monsterbakken.
Da vi på kort løype snudde tidligere enn de andre, samt staret 25 min senere resulterte dette i at jeg ble hentet igjen av de fleste som gikk 23 km som da var på vei tilbake mot bakken. Ikke akkurat veldig motiverende å bli hentet inn av så mange, men tatt i betraktning at jeg er litt bambie on ice hva gjelder rulleski (enn så lenge) så fikk det være helt greit.
Oppover mot Kollen var det tidvis litt dårlig asfalt, og det var endel risting på underlaget.
Dobbeltak med fraspark er min desidert største svakhet når det kommer til rulleski ( i tillegg til fart) så her er det nå fremover bare å øve! Det ble derfor gått diagonalt oppover åsen.
Morten passerte meg også i bakkene. Prøvde å ligge "på hjul" men måtte gi slipp!

Morten før start

Rulleskirenn er noe flere bør tørre å være med på. Antall jenter i HK rulleskirenn kan telles på en hånd.
Det er ikke skummelt, (så lenge det går oppover) og det viktigste er å få til en bra økt. Ta det som en trening, det er sånn man blir bedre!
What doesn't kill you makes you stronger!