Same procedure...

Forrige uke backet jeg ut fra Obik-SKIGO karusellen pga katastroferenn første gangen. Vurderte og backe ut idag etter fiasko-gyllen på søndag, men bet tenna sammen og stilte til start. Skia lå jo uansett i bilen!

Det ble en fin hardøkt. Tommy heiet på beste vis, og P gikk 1/2 runde ved siden av og pepret meg frem. Idag gikk jeg på og pustet t.o.m høylytt, så da har det gått hardt for seg. Er ikke helt der jeg vil være før årets mål til helgen, men får ikke gjort noe mer nå enn å lade opp og gi jernet på søndag.

P med flagget på rumpa

Jeg vil jeg vil, men får det ikke til.

Vestergyllen idag var for min del en gedigen nedtur og jeg er nær ved å legge langrennskia på hylla. Dog skal jeg ikke ta denne avgjørelsen idag. Skia og føret var bra, men kroppen ville ikke lystre på signalene hodet mitt sendte til kroppen. T.o.m i nedoverbakkene var jeg tøff idag. (Fremskritt) men det ville seg ikke resten. Ikke engang på flatene.
I de lange fine teknikk bakkene hvor jeg ifjor hadde fin flyt i diagonal var det idag labbing på høyt plan.
Tidsmessig kom jeg inn på samme tid som ifjor, men føret var en god del raskere.

Skal ikke drive å sutre over dette, er bare å komme seg mer ut i sporet og ØVE.

I heimen hadde vi et internt mål. Jeg skulle ikke komme mer enn 45 min bak Petter. Da ville det bli så lenge for han å vente! Desverre klarte jeg ikke holde dette løftet og Petter kunne dermed nyte godt av ekstra vafler på Vestlia der målgang var. Siden det fra i år var opprettet en elitepulje var det 65 gutter som startet først. Og P var en av disse. Jeg ble regelrett GRUST. 1 time og 6 min var han forann meg... Var 45 min kanskje et litt vel hårete mål?

Litt kaos i starten av løpet var det. 235 damer startet samtidig og går rett inn i en sving. Dette skapte kaos og jeg ble liggende langt bak. Men kom meg aldri inn iløpet igjen og etter 16 km (altfor tidlig) var det bråstopp. Det bærer også tidene mine sammenlignet med fjoråret preg av.
Jaja, det er i motbakke det går oppover. Marcialonga next - da er det en revansjesugen Bloom i de italienske spor. Og det kan bli litt av en fight!

Vester-gyllen... Klar?

Imorgen er det dags for mitt 4. Vestergyllen. Dette fantastiske rennet i flott terreng i Asker-marka.
Oppladningen i år har derimot ikke vært like optimal som tidligere da både dagen idag og hele uken har blitt tilbrakt foran PC dypt fokusert på regnskapstall. Imidlertid var jeg ved godt mot frem til jeg leste denne artikkelen: Forventet sluttid på Vester-gyllen ut ifra XC ranking data

Det følger av denne artikkelen og XC ranking at jeg skal bruke 5t 30 min imorgen. Håper dog dette ikke slår inn. (Det er en "bug" på denne kontrollen da søkemotoren ikke har hensynttat mellomnavnet mitt og det er flere enn en Kristin Pedersen som er glad i å gå på ski :) )

Petter hentet startnummer i Asker idag. Her lå også deltagerpremien. Trenger jeg da å stille imorgen?
Joda, greit å få igang hjertepumpa før sesongens store mål neste helg, Marcialonga.

Skiene blir møysommelig preppet ikveld.
Følger smøreanbefalingen til Skigo sånn delvis. Jeg har ikke HF grønn, så da ble det HF lilla istedet. Satser på at det kun vil være marginal forskjell.
I tillegg anbefales det for de som ikke er så trygge på egen teknikk og blanke spor å legge litt isklister i bunn. Dette gjelder definitivt meg. De siste rennene jeg har gått (dvs de to jeg har gått i 2013) har feste vært mangelvare. Jeg er lei av å gå uten feste, så imorgen er det ikke feste det skal stå på. Isklister, base + HF lilla er planen og får evt. regulere imorgen. Fikk ikke helt dreisen på isklisteret når dette skulle dekkes med både basevoks og voks, men jeg lar det stå til!

Lykke til til alle andre som skal gå imorgen.

Totalt er det 34 stk fra Team Skigo som stiller! Lykke til og god tur!

SKIGO - smøring i verdensklasse

Idag var det nok en OBIK-SKIGO karusell i Holmenkollen.
Jeg er i overkant begeistret for skismurningens kunst, samt god stemning og hyggelige folk, så da var det lett for meg å stille i SKIGO teltet for å hjelpe skiglade utøvere med litt smurning. Jeg var litt skeptisk til om jeg skulle bli fristet til å gå, men etter fadesen forrige uke klarte jeg å holde meg i skinnet.




Det  var kaldt i kollen idag, og smøretipset som var gått ut til alle i forkant var oppfordring om å legge isklister hjemme, forså at dette ble dekket med voks på renndagen.
Temperaturen i kollen var ca. -8 grader, og vesentlig hardere i sporet enn forrige uke. Men slitasjen er høy og det har ikke kommet ny nedbør så snøen i Kollen er i hovedsak kunstsnø og denne vil fort kunne bli sukker.
Dagens fasit var imidlertid å dekke isklisteret med HF lilla, og vi fikk positive tilbakemeldinger i teltet om at dette satt. Etterhvert ble det litt kornete og vi kunne legge på litt HF rød. Denne viser seg å være god på kalde forhold selv om temperaturindikatoren på boksen viser noe annet. Og som smøresjefen sier: Smør alltid et knepp varmere i Kollen.

Masse flotte skiglade mennesker var innom idag og stemningen i teltet var upåklagelig. Håper de fleste som var innom også hadde gode ski!

Ses neste uke!

Ekspedisjon Nordmarka

Rolige langturer i Nordmarka på (for meg) ukjente veier i strålende solskinn er helt magisk.
Lørdag gikk turen fra Damtjern og tilbake til Oslo. Her har jeg aldri gått, men viste at løypenettet etterhvert ville komme inn på Holmenkoll-marsjen-traseen.

Jeg og Jon-Michael satt på med Petter og Teodor som skulle gå Tolver'n på Damtjern, og satte kursen mot Oslo. Turen gikk via Storflåtan, Abortjern, Langlia, Fyllingen, Kobberhaugene, Tryvannstua, Frognerseteren. Fantastisk fint å gå, og nesten ingen folk hadde begitt seg så langt ut i marka på en kald januardag. Denne dagen scorer høyt på listen over fine vinterdager i marka. Hardt, men raskt føre. Det er nok ønsket et lite snøfall i marka, dette vil bedre løypene betraktelig. Så håper på hvitt gull innen rimelig tid nå.

Storflåtan

Også søndag bar det ut på ny ekspedisjon. Temperaturen på parkeringsplassen viste -21 grader ved start i Sørkedalen. Dog hadde vi sola midt i mot hele veien og vel oppe på Heggelia var det enighet om at det var så fint her, så turen fortsatte til Løvlia og Ringkollen-Skansebakken traseen nedover. Her var det veldig hardt og isete. Og dette kombinert med smal trasee og krappe svinger gjør meg ekstra pinglete. I tillegg begynte vi og merke temperaturen. Ringkollen-Skansebakken traseen ligger endel i skyggen og det ble merkbart kaldere spesielt over Gampetjern. Følelsen i tær og fingre forsvant gradivis og mot slutten av turen ble det en kamp for å komme raskt nok til bilen.

OBIK

Jeg skal ikke si så mye om min innsats på denne sesongens første OBIK annet enn at jeg hadde blodsmak fra start til mål! Fikk liksom ikke dreisen på det igår (ikke denne gang heller....) men prøver igjen!

Men smørefoldholdene i Kollen er det desto mer å si noe om, disse ER utfordrene. Store mengder kunstsnø gjør snøen sukkeraktig og snøpartiklene fester seg ikke til hverandre og snøen blir meget kornete.
Klok av skade fra fjorårets OBIK er det svært vanskelig å ha godt feste i Kollen! I tillegg var sålen igår knall hard og det er stor slitasje.
Igår gikk jeg med isklister i bunn med Lilla klister oppå. Under oppvarming satt dette greit, men det iste litt. Jeg fikk låne varmepistolen i SKIGO teltet og smeltet islaget, korket ut klisteret, løp til start og lot det stå til. Det iste litt og jeg fikk litt glipptak, men det var nok en bra løsning på sukkerføret som er i Kollen!
Godt det er flere forsøk i Kollen denne sesongen!

Helgeturen denne helgen vurderes lagt til Ringkollen. Her går det både renn på lørdag, og skibussen går hit, så håper på ok forhold her.
Ellers fint også med klister i Sørkedalen.
Klisterføre er egentlig veldig fint, godt feste og ofte skarpe spor som medfører fin fart i sporet. Imidlertid litt nedtur med klister i januar!

Sørkedalsrennet 2013

Sørkedalsrennet var første prøve i 2013. Traseen var tilnærmet den samme som ifjor og det var derfor med litt vondt i magen jeg meldte meg på også i år. Traseen byr på en forferdelig brutal start, og det blir bare brattere og brattere oppover Gopletjernsbakkene til en kommer til krysset Oppkuven/Heggelia. Heldigvis går vi mot Heggelia her og får igrunn noen fine stakepartier inn til Heggelia før nedkjøringen ned Gråseterveien og til målgang i bunn.

Jeg er som nevnt ingen klatrer og var forberet på labbing oppover bakkene, men hadde bestemt meg for å prøve å labbe litt raskere oppover der enn ifjor. Jeg var tidlig ute før start. Værmelding hadde kvelden før vist +2 grader og regn, og jeg vurderte klister men måtte sjekke forholdene. Min erfaring med renn og værmeldinger i Sørkedalen er at det ALLTID er kaldere der inne enn hva metrologene klarer å forutsi.
Men imidlertid var alt usikkert, og jeg tok med meg både rubbeski, samt de gamle grusskia som jeg har arvet etter NM-løpenr til Petter i forrige århundre. Det var meldt om hogst og smårusk i løypa, og siden dette kun var for treningens skyld spilte det ikke så stor rolle med skiene.
Normalt ville jeg også ha tilbrakt mye tid i "bua" før et renn, men igjen jeg klarte å tenke at dette er kun for trening og ikke mye tid ble viet til glide og smøring denne gangen.

Da vi ankom Sørkedalen var det imidlertid flott vintervær og etter testing med skigos HF rød ble klister-vurderingen forkastet. Dog noen glipptak og rapporter om mildere, men tørt føre på toppen gjorde at jeg leverte skiene til Skigo teltet for noen gode lag med Skigo HF gul på toppen.

Men igjen, smørebom. Ved start ble sporene som porselen og tørrvoksen satt ikke. Dette var generelt for feltet og det var glipptak på glipptak på alle rundt meg. Det var derfor en fryd når fiskebeinsbakkene kom for da kunne jeg slutte å gå sidelengs, eller henge på armene oppover mot Gopletjern. Men dette kostet. Det var ikke mye sprut igjen til staking på toppen... Men derimot gikk det fort nedover. Livredd som jeg er for fart kastet jeg meg utfor Gråseterveien og lot det stå til. Jeg tenkte flere ganger under nedkjøringen at dette jeg nå ryker sesongen. Men heldigvis kom jeg levende fra det. Siste delen av løypa bød i tillegg på litt skicross da det var skikkelig humpetitten løype inn mot mål.

Bilde lånt fra Kondis.no

Artikkel fra kondis kan leses HER

Men skirenn er moro. Selv om jeg underves gjerne skulle hatt litt feste og hatet litt.