SRM nr. 50

Jeg hadde jubileum i SRM på onsdag, løp mitt SRM nr. 50.
Jeg løp mitt første SRM i april 2010, stort sett har det blitt to runder hver gang, men også 1 runder og tre runder. Totalt 50 SRM og 99 runder! Dette innebærer nærmere 28 timer med løping rundt Sognsvann de siste 3 år!

Jeg hadde egentlig i mitt jubileumsløp bestemt meg for et moderat tempo. Og selv om det er planen åpner jeg uansett alltid hardt! Det var perfekte løpeforhold på Sognsvann. Overskyet og passe temperatur. Igrunn en perfekt dag for rekord tenkte jeg utover.
Og rekordforsøk ble det etterhvert som løpet var igang. 2 runder var på planen idag!
Første kilometer passerte jeg på 4.30. Dette er ikke uavnlig og regnet med at de neste ville synke betraktelig. Imidlertid beit jeg tenna sammen og klarte å holde farten oppe.  Jeg møtte to hyggelige eldre herrer underveis som løp ved siden av meg og pusha litt! Takk skal dere ha!  Ved passering en runde var jeg litt tung i beina, men det var bare å bite tenna sammen da jeg så passeringstid på en runde lå ann til rekord.
Det var kun en kilometer (den siste) der jeg var på 5 min/km kilometer.
Jeg fikk derofr tikket meg inn i mål på NY REKORD!!!! Wohoo...
Ved passering målgang var beina helt kjørt og jeg måtte ha en liten cowboystrekk for å komme til hektene igjen! Puh...
Det var godt med en liten bekreftelse på formen. Jeg gikk derfor straks hjem og meldte meg på Nordtraveren i helgen.
Jeg har lenge sytet over at formen er så der. Og jeg føler meg ikke i toppform. Ift. ny rekord på SRM er dette noe jeg er god på, jeg klarer å bite tennene sammen over kortere periode, så får vi se om jeg klarer å bite tenna sammen på Nordmarkstraveren som er et langløp i min verden.
Jeg er mest bekymret for å ødelegge anklene mine da jeg tråkker over støtt og stadig i terrenget. Kanskje jeg blir litt passiv pga. det? Får bare prøve å gi jernet og se hva som skjer.
SRM ble værtfall et positiv innslag og tar med meg positive vibber inn mot helgen!

Birkenfritt Nordmarka

Dersom en ønsker å få "alene tid" i Nordmarka vil jeg si at dette var helgen for dette. Mens birkebeinerne har reist til Rena med syklene sine, var Nordmarka overlatt i stillhet og en sjelden ro.
Dette benyttet jeg meg av til det fulle.

Formen er MEGET laber om dagen. Kilometertidene er skyhøye og pulsen likeså. Det var derfor bare å prøve å glemme at formen er på bunn og istedet bare nye den fantastiske stemningen! T.o.m rosa ipod med treningsmusikk ble lagt igjen hjemme, og det er ikke ofte at skjer.

Testet også ut deler av traseen til Nordmarkstraveren. (Halvtraveren vel og merke) Og dette er en real terrengløype, med stubber, steiner, opp og ned. Og med så mye terreng ble det selvfølgelig rom for overtråkk. Det slår aldri feil. Men overraskende nok kom jeg meg unna med kun et feilsteg og et skikkelig overtråkk. Beina kollapset og jeg ble liggende i gjørma og puste litt før jeg humpet meg videre. Jeg har hatt veldig flaks i det siste med at jeg klarer å karre meg opp etter å tråkke så kraftig over. Men engang er det vel slutt og det sier knekk...... Det spørs derfor om jeg skal utfordre skjebnen å t.o.m betale penger for å risikere et ankelbrudd neste helg når den virkelige Nordmarkstraveren går av stabelen. Får tygge litt på den.

Melkesyrefabrikken

Melkesyrefabrikken var innom jobben og jeg hadde fått tilbud om VO2 max og laktat test. Jeg har gjort dette før i januar i år, så det skulle bli morsomt å se endringene. Dessverre hadde jeg en lei influensa uka før, samt tre dager i London med minimalt med søvn gjorde sitt til at oppladningen ikke var helt optimal.
Og når jeg t.o.m kom helt uforberedt og hadde glemt joggesko var dette kanskje ikke den beste dagen for testing....
Men jeg bestemte meg for å se på resultatene for gøy, så blir det en ny måling igjen i november/desember.

Tidlig i målingene kunne man se at dette ikke var dagen og at kroppen er litt ute av det.
Derfor gav ikke testresultatene meg så altfor mye, annet enn stabil makspuls.
Men det skal bli gøy å se igjen i november.
En slik test er igrunn veldig moro og tallene taler rett og slett for seg!
I januar ble det laget et innlegg på hjemmesiden til melkesyrefabrikken om testingen:
http://www.melkesyrefabrikken.no/no/magasinet/Ikke+s%C3%A5+skummelt+likevel.9UFRjK1O.ips

SRM - 3 x rekord

Idag skulle jeg og Annette løpe rolig skravletur i to runder rundt Sognsvann på SRM. Etter 2 runder bestemte jeg meg for å løpe en tredje runde. Og under denne runden kom tvangstankene: "Jeg har aldri løpt 4 runder - ergo det ville gi meg ny rekord på en 4 runder." Jeg som er litt over gjennomsnittet begeistret for egne rekorder og sta som et esel når jeg har bestemt meg for noe, klarte dermed ikke å stoppe etter passering runde tre.
De to siste rundene gikk også i rolig tempo og i og med jeg aldri har løpt 4 runder før viste jeg jo at dette ble rekord!
Fornøyd med dagens rolige langtur dro jeg hjem fra Sognsvann. Men lite kunne jeg vite at også dagens rekord holdt til ALDERSREKORD! WOW! Aldersrekorder er jo egentlig noe de aller beste setter!
Ergo, har noen 29 åringer i det hele tatt løpt 4 rundern?
Uansett jeg er nå regjerende rekordholder for 29 åringer på 4 rundern. Den bør ikke være så altfor vanskelig å slå, så det er bare for alle 29 årige damer å ta utfordringen...
Små gleder i hverdagen og rekord er rekord.
Totalt sett kom jeg på en andre plass på 4 rundern (alternativt sisteplass da det kun to som løp 4 runder idag - men idag er jeg i det positive hjørnet)
Bør jo prøve å forsvare rekorden neste uke - da løper jeg mitt SRM nr. 50!!!

Good morning London

Teambuilding i London! Tre dager til ende. En shoppingdag med et shoppingmania uten like. Har ikke vært på shopping på evigheter (foruten treningsklærshopping) så da fikk kredittkortet mitt kjenne litt på dette.
Det tett program fra søndag kveld til tirsdag kveld og derfor svært lite tid til bevegelse utenfor kontoret, restauranter og teatersal. Men en grytidlig morgenøkt skulle jeg nå alltids få til.
Jeg hadde vært kjepphøy i forkant på kontoret og annonsert joggetur i hydepark. Så da var det bare å hoppe i joggeskoene da klokka ringte 05.45.
Kort og rolig joggetur, men det kan sees på som sightseeing.

London bar preg av opprydning etter OL, men også til klargjøring av Paralympics! Men i Hyde park var alt fredelig og stille. Og et fåtall av mennesker så tidlig om morningen.
Løperute sveipet innom Big Ben, Westminister Abbey, Buckingham Palace, Green Park, Hyde Park, Speakers Corner og Trafalguar Square, slik at jeg kan krysse av for å ha vært litt turist!

Birken-løypa

Idag hadde jeg fått et tiilbud som det var vanskelig å si nei til. En liten gjeng fra løpegruppa til Rye skulle ha en gjennomkjøring av birken, og et slik tilbud kunne jeg rett og slett ikke la forsere.
Reidar, Bjørn, Jill Marianne og jeg var gjengen som kjørte oppover.
I bilen oppover gikk praten ivrig om birken og den nye løypetraseen, konkurranser samt gjennomlesning av kondis terminlista. Mye snacks å finne på utover høsten med andre ord.

Da vi ankom birkebeineren skistadion var det lett yr og fin løpetemperatur. Vi hadde klart å punktere, men det fikset gutta lett med et raskt dekkskift.
Vi fant ikke helt starten på løypa, så vi startet midt fra stadion. Dette var kjent område, og gode minner fra vinterens målgang i hhv. Inga-Låmi og Birken kom frem.
Løypa var godt merket, men vi startet nok ca. 1 km lenger fram enn hva som faktisk vil være starten. Løypa gikk rett ut på sti. Til og begynne med var det en 4-5 porter som måtte forseres via små provisoriske stier. Disse var satt opp for å hindre dyr i løypa.

For min del synes jeg stien var litt smal og ser fort for meg at under løpet så kan det her bli litt som perler på en snor. Men samtidig var traseen bred, så sannsynligheten for at nye stier dannes og når jeg kommer etter at flere tusen har passert forann meg, så er all brennesle, bringebærbusker og øvrig kratt nedløpt og traseen har blitt bredere. For løypa er i og for seg bred nok, men kun en smal sti som er "oppkjørt"

Frem til ca. 6 km var det små kupert på smale stier. Og fra 6-9 km var det en noe bredere trase med traktorvei i slake nedoverbakker. Jeg er som kjent ingen spesielt rutiner terrengløper, så klarte å tråkke over hele to ganger på samme ankel og en nesten gang på den andre ankelen. Men heldigvis gikk det veldig bra, og jeg fortsatte løpingen. Men det resulterte i mer pingle løping i terrengpartiene og i nedoverbakkene.
Etter  9 km kom et etterlengtet grusparti. Ca. 3 km på fin grusvei flatt bortover, før det så bar inn i skogen og terrenget igjen. Her var det ca. 3 km igjen på en litt sliten kjerrevei. Da det hadde regnet en periode var det her tidvis ganske bløtt og gjørmete. Men det er vel litt av sjarmen med terrengløp? Jeg må bare øve meg på å like den slags :)

Etter 16 km begynte løypas virkelige nedoverbakker på sti. Og etter en kilometer med nedoverbakker på sti takket bena mine for seg. De ble pinne stive og jeg klarte såvidt å karre meg videre i rolig gange. Dette var veldig rart det det stort sett er leggene mine som streiker, men muskulaturen fikk sannsynligvis sjokk av terrengløpingen! De andre løp løypa ut helt til Håkonshall. Klokka viste ca. 20 km som indikerte at løypa vil ha en litt tidligere start enn hva vi hadde beregnet.

Untitled av kristinpedersen på Garmin Connect – Detaljer

Takk for turen! Veldig hyggelig!
Om det blir birken? Dersom det blir litt tørrere, og jeg får øvd meg litt i terrenget så skal jeg ikke la meg helt avskrekke!
Men det er en løype som jeg tror tar tid, og en målsetting om under to timer er skal nok godt gjøres for min del, men det kan jo hende det kunne blitt en fin tur......

Beina bli stadig bedre, og jeg satser på at en 12 timers shoppingdag i London imorgen er perfekt restitusjon.

Oslo triathlon 2012

Et år er gått siden Karianne, Hilde og jeg bestemte oss for å være med på stafett på Oslo Triathlon 2012. LItt frafall på veien iform av treningssamling i Thailand og graviditet ble det nye laget som stilte til start(i rekkefølge): Nora - Kristin - Sigri, representert under lagnavnet "WANNABIES"

Også her var det en liten endring iform av at Sigri i utgangspunktet skulle sykle, men en padleskade i sommer medførte betennelse i skulder og dermed omrokkerte vi på sykkel/løps etappen. 

Hilde stilte som support! 

Ankom Sognsvann relativt tidlig for å se på de som skulle i aksjon under Olympisk distanse. Samt for å føle litt på stemningen. Og når det skal sies, den stemningen som var blant deltagere, supportere og øvrig publikum var magisk! Alle smilte og var glade og det var ikke like dønn seriøst som så mye annet. Er dette den nye folkesporten? Ser virkelig sånn ut!

Harald deltok på Olympisk, og sammen med Hilde fulgte vi Harald hele veien! Bra jobba!

Forøvrig mange kjentfolk på Sognsvann denne dagen, og veldig moro å heie alle frem.

Da klokken nærmet seg start for vår stafett begynte vi å merke "presset" 

Vi sjekket inn sykkel og øvrig utstyr og pep-talket med flere av deltagerne på andre stafettlag. Og igjen, en eventyrlig og vennlig stemning og tipp topp atmosfære!

Så for å oppsummere konkurransen: 

Nora gikk igang med oppvarmingen, og duppet tåa nedi Sognsvann. Hun konstanterte at det ikke var så kaldt som hun trodde og stilte seg opp i startfeltet! 

Etter svømming kom Nora løpende inn til 18 beste svømmetid blant stafettdeltagerne. Løpeturen opp fra vannet var noe lang, og vi vekslet ut som stafettlag nr. 29. Vekslingen gikk tålelig greit. Brikken rundt benet var stafettpinnen og denne måtte skifte eier før jeg kunne ta ned sykkelen fra stativet og løpe ut av skiftesonen.

Jeg fikk raskt opp dampen på syklingen og tok igjen folk allerede nedover mot første rundkjøring. Det gav litt ekstra motivasjon å hente inn folk på syklingen, og hvertfall når det var mannfolk :)

Ser jeg har litt å jobbe med teknisk. Skuldrene kræsjer nesten i øra!

Syklingen gikk overraskende bra, og jeg holdt oppe dampen nesten gjennom hele etappen, og vekslet inn som lag nr. 15 på stafetten. Relativt fornøyd med min sykkeletappe sett i betraktning at jeg ikke er noen syklist.

Linn stod som funskjonær for Rye inn til T2 og veivet med et stort rødt flagg som markerte at alle måtte gå av sykkelen forann markerte punkt! Litt heiing inn mot veksling fikk jeg også :)

Sigri stod og hoppet opp og ned i skiftesonen og det var ikke noe problem å få øye på henne! Vi vekslet ut og Sigri raste avgårde rundt Sognsvann. 

Jeg gikk henne i møte på løpingen, og fulgte henne inn til mål! Kjempeløp!

Totalt endte vi på 22 plass på stafetten! Totaltid 1.35, noe vi er ganske fornøyde med. 

http://topptid.no/results/official?raceid=912#athleteid=11621

Stafettklassen består av herrer, damer og miks lag, men etter å ha analysert resultatlistene ser det ut til at vi kom på 2. plass dersom vi teller opp lag forann oss bestående kun av damer! Vi ble kun slått av laget PAPRIKA! 

Veldig fornøyde jenter etter stafetten og dette gav helt klar mersmak!