Jeg ankom start og fikk akkurat tatt på stavene før startskuddet gikk. Det var mye kaving og museskritt i starten, men jeg hadde jo satt av hele dagen for dette rennet så jeg hadde ikke dårlig tid i det hele tatt.
Jeg hadde stor respekt for hva det var jeg nå hadde begitt meg ut på og hadde ingen anelse om hvordan dette ville ende. Jeg møtte startnummer 1331 ved start og han møtte jeg også igår ved startnummerhenting. En fantastisk hyggelig mann, som også kjente løypa og som det viste seg at jeg skulle få følge med gjennom dagen (Fjellvettregel nr 5; lytt til erfarne) . Til Kikut gikk det rasende fort. Eller alt er relativt, men jeg følte jeg var på Kikut på null komma niks. Jeg fikk en fin rygg med XXL sekk som jeg festet blikket til og staket bak denne mannen. Jeg passerte også 1331, han advarte meg om at det var langt igjen, men akkurat da hadde jeg så fin flyt.
På Storflåtan var det drikkestasjon nr 2 og jeg hadde fått tydelig beskjed i forkant av løpet om at jeg måtte spise. Jeg klarte å dytte ned en brødskive med skinkeost etter litt iherdig innsats. Jeg også skryt av flere for stakingen min og at jeg hadde kraft i frasparket bortover flatene. Dette var hyggelig, og flere positive tanker og motivasjon kom i hodet mitt. Jeg skapte god stemning i løypa og hilste på alle som passerte eller som jeg passerte på min vei. Møtte også på en skikkelig traver som var på vei mot sin Grenader nummer 28.
Jeg fortsatte videre på turen min, og mellom Storflåtan og Løvlia var det en jevn stigning hele veien. Jeg klarte å fokusere på å gå teknisk på ski (vel alt er igjen relativt, men jeg begynte ikke med labbingen min som jeg kan ha en tendens til) og vips så var vi på Løvlia, vel 43 km gått løp.
Jeg møtte igjen startnummer 1331 og vi slo av en prat oppover i bakkene. Han hadde ikke helt dagen og vurderte å stå av ved Løvlia.
Fra Løvlia til Kleivstua synes jeg det var tøft. Nedoverbakkene gikk sakte, og jeg var svært pinglete. De var krappe, svingete og oppkjørte. Jeg var redd for fall for å bli stiv, og for stavbrekk så jeg tod det særdeles med ro. Vurderte t.o.m å ta av skiene i et par av nedoverbakkene. Like før Kleivstua inntok jeg medbrakt lunch fra rumpetaska, en halv skive nuggi, litt for sterk blandet soldbærsaft og en winforce bar. Dette hjalp meg værtfall til å komme meg til Kleivstua. Skrev også en rapport melding til Alex om hvor jeg var, da hun skulle stå support i mål. Dessverre var det ikke dekning, så måtte vente til Kleivstua for å få sendt meldingen. Ved ankomst Kleivstua begynte litt av piffen å gå ut av meg. Men her var det en provisorisk Skigo stand hvor jeg fikk utdelt en ny winforce gel fra en trivelig mann som piffet meg opp litt. Han sendte også rapportmeldingen til Alex for meg, så hun fikk en statusoppdatering. (Fjellvettregel nr. 2: Meld fra hvor du går)
Mellom Kleivstua og Sollihøgda fikk jeg en ny fin rygg å henge på. Her er det litt småkupert og jeg fikk heng på en dame som hadde fin flyt. Og så var vi plutselig på Sollihøgda. Jeg synes dagen hadde gått fantastisk bra, og ved passering Løvlia på 3.40 skjønte jeg at dette var jo veldig bra, og definitivt ikke noe tur-tempo, så der bestemte jeg meg for å holde trykket oppe så langt det måtte gå.Ved Sollihøgda fikk vi cola og vaffel. Det var helt himmelsk. Jeg sørget for å spre liv på drikkestasjonen da jeg lirte av meg at nå var det kun en rask sprint igjen til mål.
Jeg hadde hørt at da man kommer til Sollihøgda så er det definitivt ikke bare å cruise inn, men det må fortsette å jobbes. Men nå var vi snart fremme og jeg synes jeg fortsatt klarte å holde trykke oppe, og på flatene klarte jeg fortsatt å stake! Da vi nærmet oss Asker kom vi igjen inn på en ny kjent trasee - Vestergyllen. Her hadde jeg litt dårlige minner fra tidligere i år, og mistet litt av piffen i de slake seige bakkene her. Men så kom 1331 bakfra og smilte fra øre til øre. Herlig sa jeg, han hadde ikke stått av ved Løvlia! Men jeg klarte ikke henge og så han sige fra. Jeg var nå sliten og det var ca. 15 km igjen.
Tok en slurk av saften, og tenkte på Alex. Jeg hadde jo passert Solli før planlagt og estimert sluttid på 9 timer, og det ante meg at hun kom til å stå på Solli. Så jeg tok en telefon for å fortelle at jeg hadde passert Solli for lengst å at det gikk i rasende tempo mot mål! Og jeg hadde rett... Hun stod på Solli og ventet hun! Med ropert :)
Men nå var det bare å holde koken å komme seg til mål. Jeg gikk tidvis alene mellom 80 - 83 km. Musikken på øret runget fortsatt og jeg var nok ikke helt ved mine fulle fem da jeg, sammen med Justin Bieber på øret, begynte å synge av full hals... (Fjellvettregel nr 7: Gå ikke alene)
Siste 6-7 km gikk fint, men siste bakken opp til mål var seig. Men stolt som en hane kom jeg i mål. Fullført Grenaderen, 90 km på ski!
Jeg må også få rette en stor tak til min supersmører - meg selv, for fantastiske ski. Måtte aldri smøre om og de holdt seg fine nesten helt til mål (89 av 90 km).
Alex stod selvfølgelig i mål, og pushet meg inn så jeg fikk til en fin sluttspurt (Fjellvettregel nr 9: Spar på kreftene) Guidet en fortomlet meg gjennom garderober, skiftesone, premiebord etc og kjørte hjem. Der fikk jeg også låne SPA avdelingen i huset, så det ble en perfekt avslutning på en fantastisk dag.
Når jeg ser tilbake på dette er jeg glad for alle langturene jeg har lagt ned tidlig i vinter. Disse har hjulpet til en dag som dette. (Fjellvettregel nummer 1: Legg ikke ut på langtur uten trening) For jeg klarte å holde trykket. Ingen tårer spratt iløpet av løpet og trodde jeg skulle måtte jobbe mer med hodet enn hva som var tilfellet. Men når alt klaffet så er det en drøm å gå langt, selv om dette var litt vel langt :)
Herlig tur! Grenaderen er noe eget. Atmosfæren og stemningen underveis er noe særegent. Så heller ingen halve staver underveis, til sammenligning med HK-marsjen der det lå knekte staver omtrent i hver en kneik.
Anbefaler andre å gå Grenaderen. Medlemskap i hardhausklubben står på spill, men tviler på om jeg blir med på turen igjen!
Nå er det restitusjon i lang tid fremover. Ble mest sliten og fikk vondt under fotsålene. Ellers er generelt kroppen litt mør. Linda og Jill har dessuten gitt meg husarrest idag så jeg skal få en god start på min restitusjonsperiode.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg inn kommentar