Good morning London

Teambuilding i London! Tre dager til ende. En shoppingdag med et shoppingmania uten like. Har ikke vært på shopping på evigheter (foruten treningsklærshopping) så da fikk kredittkortet mitt kjenne litt på dette.
Det tett program fra søndag kveld til tirsdag kveld og derfor svært lite tid til bevegelse utenfor kontoret, restauranter og teatersal. Men en grytidlig morgenøkt skulle jeg nå alltids få til.
Jeg hadde vært kjepphøy i forkant på kontoret og annonsert joggetur i hydepark. Så da var det bare å hoppe i joggeskoene da klokka ringte 05.45.
Kort og rolig joggetur, men det kan sees på som sightseeing.

London bar preg av opprydning etter OL, men også til klargjøring av Paralympics! Men i Hyde park var alt fredelig og stille. Og et fåtall av mennesker så tidlig om morningen.
Løperute sveipet innom Big Ben, Westminister Abbey, Buckingham Palace, Green Park, Hyde Park, Speakers Corner og Trafalguar Square, slik at jeg kan krysse av for å ha vært litt turist!

Birken-løypa

Idag hadde jeg fått et tiilbud som det var vanskelig å si nei til. En liten gjeng fra løpegruppa til Rye skulle ha en gjennomkjøring av birken, og et slik tilbud kunne jeg rett og slett ikke la forsere.
Reidar, Bjørn, Jill Marianne og jeg var gjengen som kjørte oppover.
I bilen oppover gikk praten ivrig om birken og den nye løypetraseen, konkurranser samt gjennomlesning av kondis terminlista. Mye snacks å finne på utover høsten med andre ord.

Da vi ankom birkebeineren skistadion var det lett yr og fin løpetemperatur. Vi hadde klart å punktere, men det fikset gutta lett med et raskt dekkskift.
Vi fant ikke helt starten på løypa, så vi startet midt fra stadion. Dette var kjent område, og gode minner fra vinterens målgang i hhv. Inga-Låmi og Birken kom frem.
Løypa var godt merket, men vi startet nok ca. 1 km lenger fram enn hva som faktisk vil være starten. Løypa gikk rett ut på sti. Til og begynne med var det en 4-5 porter som måtte forseres via små provisoriske stier. Disse var satt opp for å hindre dyr i løypa.

For min del synes jeg stien var litt smal og ser fort for meg at under løpet så kan det her bli litt som perler på en snor. Men samtidig var traseen bred, så sannsynligheten for at nye stier dannes og når jeg kommer etter at flere tusen har passert forann meg, så er all brennesle, bringebærbusker og øvrig kratt nedløpt og traseen har blitt bredere. For løypa er i og for seg bred nok, men kun en smal sti som er "oppkjørt"

Frem til ca. 6 km var det små kupert på smale stier. Og fra 6-9 km var det en noe bredere trase med traktorvei i slake nedoverbakker. Jeg er som kjent ingen spesielt rutiner terrengløper, så klarte å tråkke over hele to ganger på samme ankel og en nesten gang på den andre ankelen. Men heldigvis gikk det veldig bra, og jeg fortsatte løpingen. Men det resulterte i mer pingle løping i terrengpartiene og i nedoverbakkene.
Etter  9 km kom et etterlengtet grusparti. Ca. 3 km på fin grusvei flatt bortover, før det så bar inn i skogen og terrenget igjen. Her var det ca. 3 km igjen på en litt sliten kjerrevei. Da det hadde regnet en periode var det her tidvis ganske bløtt og gjørmete. Men det er vel litt av sjarmen med terrengløp? Jeg må bare øve meg på å like den slags :)

Etter 16 km begynte løypas virkelige nedoverbakker på sti. Og etter en kilometer med nedoverbakker på sti takket bena mine for seg. De ble pinne stive og jeg klarte såvidt å karre meg videre i rolig gange. Dette var veldig rart det det stort sett er leggene mine som streiker, men muskulaturen fikk sannsynligvis sjokk av terrengløpingen! De andre løp løypa ut helt til Håkonshall. Klokka viste ca. 20 km som indikerte at løypa vil ha en litt tidligere start enn hva vi hadde beregnet.

Untitled av kristinpedersen på Garmin Connect – Detaljer

Takk for turen! Veldig hyggelig!
Om det blir birken? Dersom det blir litt tørrere, og jeg får øvd meg litt i terrenget så skal jeg ikke la meg helt avskrekke!
Men det er en løype som jeg tror tar tid, og en målsetting om under to timer er skal nok godt gjøres for min del, men det kan jo hende det kunne blitt en fin tur......

Beina bli stadig bedre, og jeg satser på at en 12 timers shoppingdag i London imorgen er perfekt restitusjon.

Oslo triathlon 2012

Et år er gått siden Karianne, Hilde og jeg bestemte oss for å være med på stafett på Oslo Triathlon 2012. LItt frafall på veien iform av treningssamling i Thailand og graviditet ble det nye laget som stilte til start(i rekkefølge): Nora - Kristin - Sigri, representert under lagnavnet "WANNABIES"

Også her var det en liten endring iform av at Sigri i utgangspunktet skulle sykle, men en padleskade i sommer medførte betennelse i skulder og dermed omrokkerte vi på sykkel/løps etappen. 

Hilde stilte som support! 

Ankom Sognsvann relativt tidlig for å se på de som skulle i aksjon under Olympisk distanse. Samt for å føle litt på stemningen. Og når det skal sies, den stemningen som var blant deltagere, supportere og øvrig publikum var magisk! Alle smilte og var glade og det var ikke like dønn seriøst som så mye annet. Er dette den nye folkesporten? Ser virkelig sånn ut!

Harald deltok på Olympisk, og sammen med Hilde fulgte vi Harald hele veien! Bra jobba!

Forøvrig mange kjentfolk på Sognsvann denne dagen, og veldig moro å heie alle frem.

Da klokken nærmet seg start for vår stafett begynte vi å merke "presset" 

Vi sjekket inn sykkel og øvrig utstyr og pep-talket med flere av deltagerne på andre stafettlag. Og igjen, en eventyrlig og vennlig stemning og tipp topp atmosfære!

Så for å oppsummere konkurransen: 

Nora gikk igang med oppvarmingen, og duppet tåa nedi Sognsvann. Hun konstanterte at det ikke var så kaldt som hun trodde og stilte seg opp i startfeltet! 

Etter svømming kom Nora løpende inn til 18 beste svømmetid blant stafettdeltagerne. Løpeturen opp fra vannet var noe lang, og vi vekslet ut som stafettlag nr. 29. Vekslingen gikk tålelig greit. Brikken rundt benet var stafettpinnen og denne måtte skifte eier før jeg kunne ta ned sykkelen fra stativet og løpe ut av skiftesonen.

Jeg fikk raskt opp dampen på syklingen og tok igjen folk allerede nedover mot første rundkjøring. Det gav litt ekstra motivasjon å hente inn folk på syklingen, og hvertfall når det var mannfolk :)

Ser jeg har litt å jobbe med teknisk. Skuldrene kræsjer nesten i øra!

Syklingen gikk overraskende bra, og jeg holdt oppe dampen nesten gjennom hele etappen, og vekslet inn som lag nr. 15 på stafetten. Relativt fornøyd med min sykkeletappe sett i betraktning at jeg ikke er noen syklist.

Linn stod som funskjonær for Rye inn til T2 og veivet med et stort rødt flagg som markerte at alle måtte gå av sykkelen forann markerte punkt! Litt heiing inn mot veksling fikk jeg også :)

Sigri stod og hoppet opp og ned i skiftesonen og det var ikke noe problem å få øye på henne! Vi vekslet ut og Sigri raste avgårde rundt Sognsvann. 

Jeg gikk henne i møte på løpingen, og fulgte henne inn til mål! Kjempeløp!

Totalt endte vi på 22 plass på stafetten! Totaltid 1.35, noe vi er ganske fornøyde med. 

http://topptid.no/results/official?raceid=912#athleteid=11621

Stafettklassen består av herrer, damer og miks lag, men etter å ha analysert resultatlistene ser det ut til at vi kom på 2. plass dersom vi teller opp lag forann oss bestående kun av damer! Vi ble kun slått av laget PAPRIKA! 

Veldig fornøyde jenter etter stafetten og dette gav helt klar mersmak!

Norseman - sett fra utsiden

Helgen 4-5 august var det duket for Norsemann. Dette ekstreme triatlonet som har blitt stadig mer populært og fått massiv mediedekning siste året. Nå var helgen hvor de tøffeste av de tøffe skulle i aksjon.

Linn stilte til start i eliteklassen på søndag, i tillegg var det mange spreke Team United Bakeries deltagere både lørdag og søndag.

Jeg og Linda fra TUB hadde i lengre tid planlagt å bistå TUB-deltagerne og hadde lagt en treningssamling nettopp til Rjukan for egen trening og for support. NORSEMAN GROUPIES!

Vi ankom Rjukan lørdag formiddag, da hadde vi i bilen på vei oppover fulgt med på liveoppdateringer underveis for å følge "våre deltagere." Det var spennende å se hvem som tok innpå hvem, hvem som rykket, hvem som sakket fra i  forhold til både hverandre og alle andre konkurrentene.

Løpeturen vi hadde tenkt oss oppover "zombie hill" måtte utgå denne dagen som følge av at utøverne kom så fort, samt vi måtte rekke og pynte asfalten med slagord og kjærlighetserklæringer slik vi hadde lovet deltagerne.

Da første TUB'er kom - Erik A fulgte vi han et par kilometer oppover lia. Og han hadde et forrykende tempo slik at vi fikk opp pulsen vi også.
Etterhvert slapp vi Erik og var klar for neste deltager..... Og sånn gikk det slag i slag.

Felles for alle sammen var at alle var veldig snakkesalige. Det virket som om de fleste hadde en god dag og når værgudene i tillegg viste seg fra sin beste side skjønner vi godt at en blir rusa på livet. Så vi gikk nå oppover og snakket og skrek i ropert.

Samtlige United Bakeries deltagere ble møtt i bakken til ulende sirener fra roperten som vi håper var til hjelp. Vi erfarte også at det for noen gikk litt raskere da de møtte heiende TUB damer som hang på kilometere oppover.

Bra innsats! Og Linda og jeg fikk også logget flere høydemetere som supportere.

Andre har fått nye krefter

Linda og Tim i fint driv på vei til toppen




 Lørdag kveld tok vi en liten tur nedom deltager hotellet for å gratulere alle sammen med imponerende innsats gjennom lørdagen!
Alle var strålende fornøyde med gjennomføringen!
Da vi tuslet tilbake til hytta og klokka var like rundt midnatt hadde også siste norseman deltager kommet imål. Det står respekt av å holde det gående i nesten 20 timer!!!

Søndag var vi igjen klare til dyst. Igjen var det rett på live oppdateringer om morningen for å se hvordan folket lå ann. Og det var knallsterke svømmetider, så vi skjønte at deltagerne kom til å ankomme zombiehill tidlig også idag.

Vi begynte dagen med en rulleskitur oppover bakken, etterfulgt av ny malejobb for deltagerne.

Så var det bare å vente på alle sammen.

Norseman 2012 ble vunnet av Henrik Oftedal. Måten han passerte vårt punkt i Zombiehill på, med lette fine løpesteg og i en fart som var meget imponerende når vi vet at han da allerede har vært gjennom 3,8 km svømming, 180 km sykling og 30 km løping. Jeg kan ikke annet enn å si meg imponert.

Dette var inspirende å se på.

Også idag ble alle TUB'ere møtt med sireneulene fra roperten.

Det var ikke like lett å få respons fra alle sammen idag, da eliteklassen var vesentlig mer fokusert enn hva som var tilfellet lørdagen. Men vi har fått vite i ettertid at vi ble satt pris på og var til hjelp :)

Da de aller raskeste hadde passert var det på tide å vente på Linn. Ikke mange jenter hadde passert, da vi skimtet en munter jente nede i bakken.

Skravla gikk og vi sørget for å holde humøret oppe.

Enkelte funderte på om hun hadde tenkt å holde dette tempo helt til toppen, for noen synes det var litt vel rask gange for en fjelltur.

Kan ikke si annet enn at vi er stolte og imponert over deg Linn! 15 timer - svart trøye - 12 plass - GRATTIS!

 

Tilslutt vil jeg bare si at jeg er mektig imponert over alle som begir seg ut på Norseman Triatlon. For en kraftanstrengelse! Men for et arrangement og god stemning rundt. Håper også så mange som mulig stiller også igjen slik at vi kan legge en treningssamling til Rjukan og Gaustatoppen! Moro å være groupies og få erfare og få en liten smakebit på hele opplegget! Nesten så det frister til deltagelse, men bare nesten............

Nye bekjentskaper

Idag var jeg på en rolig og kort, men etterlengtet rulleskitur i Maridalen.
Rulleskiformen er definitivt ikke der den bør være (men forsåvidt lenge til den skal være på topp)
Samtidig, om jeg sammenligner meg med samme periode ifjor, så var rulleskiformen vesentlig bedre da. Men men.... Har ikke gått noe særlig i år, så der har jeg forklaringen!

Møtte uansett på en liten krabat på turen. Vet ikke helt hvem som på det tidspunktet fikk mest puls, men jeg dristet meg nærme nok til å se sikk sakk mønster på ryggen og konstanterte at det var en huggorm.

Resten av dagen tilbringes som byggmester bob, med å legge steinheller på balkongen!

Fysisk forfall og knust av lillebror

Etter en lang ferie i hhv. fjellene i Alpene og den franske riviera var det klart for en brutal start på hverdagen igjen med Gressholem rundt.
Sommer-Oslo viste seg fra sin beste side og alt lå tilrette for et flott løp på Gressholmen.

På Vippetangen fikk vi først beskjed om at alle ferjer ut til Oslofjord-øyene var innstilt som følge av at dykkere lette etter en person på havbunnen. Oppdratt av en fotograf er jeg drillet til å være oppmerksom i slike situasjoner og fikk dermed også min debut som fotograf på norske nyhetssider: http://www.siste.no/Innenriks/article6164605.ece

Ferjen begynte omsider å gå igjen og om ikke lang tid gikk vi iland på Gressholmen - en idyll i Oslo fjorden.

Gressholmen rundt arrangørene hadde lagt opp til en gjennomløping av løypa. Dette var lurt ift. å kjenne løypetraseen. Det var mye opp og ned, knauser som skulle forseres, siv og gress der en måtte grave seg frem og skogsstier med røtter og ræl.

For de som kjenner meg er ikke dette helt mitt rette element, men jeg trengte en brutal start for å komme igang etter ferien. Og jeg merket allerede på oppvarmingen at 2,5 uker med ferie har gjort sitt..... FORFALL er et godt beskrivende ord.

PANG så var løpet igang. Jeg hadde under oppvarmingen sett at det var smale stier, lite muligheter for passeringer og en smal passasje i starten. Og som vanlig går jeg hardt ut i løp - noe jeg også gjorde idag, men da mest for å unngå kø løping i starten. Med lillebror Asbjørn hakk i hel merket jeg allerede etter 500 m at dette kommer ikke til å holde helt inn, og bare et par hundre meter senere var det sprekk og jeg måtte bittert se Asbjørn stikke fra.....

Pulsen dundret og jeg var helt ute å kjøre rett og slett... I tillegg til at jeg nesten ikke løfter bena over bakken mens jeg løper ble det nesten rattata et par ganger.

Men kom meg i mål, med en begredelig kilometer tid, men denne brutale starten var nok lurt for å få kicket korppen skikkelig i gang.

Og grattis til lillebror - du gruste meg, men gi meg en måneds tid, så tar vi en ny duell!

Etter endt løp var det bading og kro-besøk :)

En herlig kveld og en bra kick off etter sommerferie!

Rødtangen rundt!

Idag var det Rødtangen rundt 2012, et Lokalt løp ute ved hytta, som det nå har blitt tradisjon å delta på. De to foregående år har jeg løpt 10 km, men valgte idag 16 km ettersom det blir lenge til neste løpetur. 16 km løypa er en terrengløype, så det iseg selv var for meg en utfordring.
Helgen startet med 65 km sykkeltur fra Oslo til Holmsbu, så jeg viste beina kom til å være litt tunge.

Fra startskuddet gikk var det egentlig litt tungt hele veien. Selv om jeg for en gang skyld ikke pangåpnet.
Allerede etter en kilometer møtte jeg veggen, et brått møte med en skikkelig kneik. Da denne var forsert ventet terrengløpingen. Jeg var forberedt på at det var en del terreng, men terreng for meg er grusveier av det litt grovere slaget. Her var det smale stier, masse stein,røtter og gjørmehull. Ergo jeg var litt utenfor mitt rette element.

Etter noen kilometer var jeg egentlig god og varm og gjørmebadingen ble nesten morsom. Jeg gav derfor på litt ekstra og jaktet på et par menn foran meg. Det burde jeg ikke gjort, for i løpet av et hundredeles sekund med uoppmerksomhet dukket det opp en rot og jeg fikk en skikkelig overtråkk. Viste ikke helt om jeg ville komme meg videre, men haltet meg frem et titalsmeter og det gikk greit. Ikke filler'n om jeg skulle bryte. Jeg viste jo at hele hyttefolket hadde dannet en heiagjeng like rundt svingen.
Jeg tenkte ikke mere over det og var glad da jeg passerte hyttas provisoriske drikkestasjon. Jeg hadde gikk klar beskjed om at Cola var ønskelig, og Asbjørn stod klar med Cola LIGHT! Her har han et og annet å lære....
Til mål kom jeg meg da, etter mye gåing og høye rundetider, og fikk ny kaffekopp til premiehylla

Nå som det er gått litt tid skjønner jeg det kanskje ikke var like fornuftig å fortsette løpingen etter overtråkk. Ankelen har hovnet opp og ser ut som en liten Ping pong ball har sprettet frem fra ankelen.
Men ligger med foten på is og høyt hevet. Konstaterer nå at sykkelen værtfall vil bli stående på hytta en stnd og blir ikke syklet på hjem til Oslo! I denne omgang.