Let the game begin!

Kalenderen viser fremdeles september, men det er allerede dags å finne frem skiene :)
Neste uke bærer det hen til hhv. Seiser Alm og Val Senales hvor skisesongen 2013 starter!

Jeg benyttet derfor et par timer i "bua" denne flotte høstdagen i september.

Treningsskiene fikk ny overhalling, hvor sommerlagringsglideren ble siklet og børstet og erstattet med ny kaldere glider. Grunnvoks ble også smeltet inn da ryktene sier at det er tørrvoksføre på breen i Italia.
For konkurranseskiene er også prepp oppe til vurdering. Men får spare den gleden til litt utover i uka!
En tidlig klargjøring av "bua" medfører også at jeg allerede nå får god oversikt over "glider og smørebeholdningen" samt preppeutstyret og jeg har god tid til å forberede "parken" til vinteren starter for alvor. Krysser fingrene for at det blir tidlig i år!


Det er lov å glede seg til vinteren!
Jeg er enda ikke helt ferdig med løpesesongen (hytteplanmila står bl.a på programmet sent i oktober), og jeg vil fortsette løpingen også gjennom senhøsten oog vinteren, men endrer fokus mer mot langrenn som faller naturlig med årstiden.

Ingen tvil om hvor jeg var idag

Optimal trening

Jeg har de siste ti månedene trent ca. en gang i uka på Bislett Challenge. Grytidlig om morningen, dvs kl 07.00 har det vært treninger under tribunene på Bislett stadion. Dette har vært en form for rå bootcamp/sirkeltrening bestående av ulike styrkeøvelser øvelser med en ny vri ift. hva man kanskje er vant med fra "klassisk sirkeltrening"! Vi løfter og velter traktordekk, trekker kjelker, slår med hammer, dytter en tung slede, løper på tjukkas, hopper, løper med strikk festet til ryggen, slenger tau kombinert med klassiske øvelser som burpies, 90 grader, planken, situps, push ups mv.

Denne treningen har nå begynt å kaste av seg. Jeg har blitt sterkere og det er t.o.m en muskel som har kommet frem i lyset. 

Alle trenger styrketrening! Både ift. idrett og for generell holdning og styrke. Styrketrening blir kanskje ikke så prioritert innen utholdenhetsidretter blant mosjonister, men det er viktig å ikke glemme å trene nettopp styrke og kjernemuskulatur. På Bislett Challenge har jeg fått hele pakken. Dette kombinert med tøffe og pulskrevende øvelser. 

Treningen består av flere stasjoner,hvor det er sånn at man gjerne jobber to og to- På hver stasjon er det to øvelser, der det jobbes 45 sek på hver øvelse x 2, slik at totaltiden pr. stasjon er 3 min. Og alt gjøres under kyndig veiledning og hard pisking av personlige trenere! 

Nå har også pådriverne av Bislett Challenge, Merete og Adrian startet opp et nytt treningssenter konsept-Optimal trening, på Bislett! 

Og Bislett Challenge tilbys også her, da på kveldstid og i det nye studioet! Det går mye på det samme, men også noen nye øvelser som bidrar til variasjon.

Fredrik gikk rundt og pisket og blåste I fløyta, samt Merete pushet og veiledet så vi gjorde ting riktig.

Det som også er morsomt når vi er en gruppe er at det ofte blir tid til en bonus øvelse på slutten. Dette iform av at gruppa skal stå lengst mulig i 90 grader intill en vegg, stå lengst mulig i planken, full sprint rundt Bislett Stadion el. Dette for å pushe ut det siste lille! Perfekt J

Jeg fikk tatt meg godt ut på timen værtfall! 

Jeg synes denne måten å trene styrke på gir meg mye mer fremfor å loffe rundt på et treningssenter med det mål for øye at jeg trener styrke bare fordi man trenger det. Her har en gjeng satt sammen en rekke øvelser som gjør at jeg får trent hele kroppen på en morsom og effektiv måte. Og ikke nok med at dette er bra for meg, så får jeg på Optimal trening trent optimalt (!!!) med kyndig veiledning fra så kunnskapsrike, motiverende, inspirerende og flotte veiledere.

Dette var litt reklame, men det anbefales. Bislett om morningen eller på Optimal trening om kvelden!

Oslo Maraton 2012 - It's such a perfect day.....

....... I'm glad I spent it with you........

Oslo Maraton begynte med 10 for Grete. Jeg var selvutplassert supporter og heiet frem kjente i løypa.

Flere satte nye personlige rekorder med forbedring på mange minutter og dette gav inspirasjon til jeg skulle i ilden senere på dagen.

En times tid før start begynte nervøsiten å melde seg for alvor. Jeg hadde vondt i magen og var generelt litt uvel. Jeg vet ikke hva det var, men muligens fordi jeg har følt og klaget lenge over at jeg ikke klarer å finne formen. Jaja, nå var det bare å stole på at alt arbeid som er lagt ned holder mål.

Strategien var lagt for lenge siden. Jeg skulle følge 1.50 ballongen og gasse på mot slutten, og kanskje oppleve negativ split for første gang.

Klesvalget hadde vært noe værre, da det var småyr, vind og 10 grader. Men jeg endte opp med shorts og tynn super og det var helt optimalt.

Før start gikk jeg inn i pulja mi ved 1.45 ballongen. Jeg måtte derfor presse meg bakover, da å starte her hadde vært litt i overkant optimistisk. Men hvor var 1.50 ballongen???? Jeg fant kun 1.55! OH NO! Svikt i en på forhånd soleklar strategi, og det før start. Krise. Jeg speidet litt rundt, og 1.50 balongen befant seg laaangt bak. T.o.m bak 2. timers ballongen. Ergo, jeg fikk derfor bare løpe mitt eget løp.

Men så, ut fra intet - der stod Karianne fra TUB. Vi hadde begge de samme ambisjonene og plan om å følge 1.50 ballongen, så da fikk vi bare være våre egne fartsholdere idag.

For det våkne øyet: 1.45 bånd - med justering av tider til 1.50.

Første 7-8 km lå Karianne i tet, og jeg hakk i hel. Jeg var litt skeptisk til at vi løp litt fort da rundetidene var på snitt 5.07/km. Men det gikk overraskende lett og fint bort til Aker Brygge, og jeg gikk frem for å dra, og Karianne i hælene. Helt supert å ha noen å løpe sammen med. Det var ikke mye snakking og etterhvert bestod kommunikasjonen med tommel opp! Men alikevel var det som vi var ute på kosetur.

Alexandra hoppet inn på Aker brygge og holdt følge et stykke bortover Vippetangen. Jeg fikk slått av en prat og fikk frem at jeg var overraskende lett og fin! Jeg koste meg nå. Tid eller avstand hadde jeg ikke så mye peiling på, bortsett fra at kilometertidene måtte holdes innenfor 5.12/km. Det var deilig og koble helt ut. Vanligvis så driver jeg og regner og styrer mye inne i hodet mitt, men nå var det som om jeg var inne i en helt ny modus. Jeg hadde også musikk, men denne enset jeg ikke.

Runden ut på Sjursøya er litt tung, men samtidig morsom fordi man ser løpere som ligger lang forann deg passere på vei tilbake fra Sjursøya. Det var endel motvind på returen fra Sjursøya, men det løste seg greit ved å løpe inne i mengden. En ting jeg ikke var forberedt på var bakken opp til trafikkmaskinen etter 14 km. Men jeg kjente at jeg hadde dagen og løp lett og fint også oppover her. Også her møtte vi på løpere som var påvei fra Grønland. Og her kom det TUB'ere som  perler på en snor. Først av de jeg så var Linda, 50 meter bak fulgte Kim, og like bak der kom Jan jagende. Spennende duell og close race! Like etter kom også Tim med et eneste stort glis og smilende maratonløpere rundt seg. Han var ballongfører for dagen, og på det tidspunktet hadde disse vært ute i 4,5 timer, men de så ikke berørte ut. Var rett og slett en fryd å se på :)

I fjor sprakk jeg etter 15 km, så jeg var rett for å gi gass for tidlig, men samtidig følte jeg at dette gikk så bra, så fra 16 km/runding ved Grønnland økte jeg og kilometertidene sank. Ved running Grønnland mistet jeg og Karianne hverandre, og jeg var nå overlatt til meg selv. Skulle jeg tørre å øke? JA det gjorde jeg og det gikk så greit! Det var tungt opp Karl Johan, og opp til Stortinget, men da var det bare å ta ut de siste kreftene. Jeg var ganske i koma fra Karl Johan og inn. Da var det rett og slett mørkt på kino.

Men da jeg passerte målstreken var dette min beste følelse noen sinne. Ikke fordi jeg nå fikk slappe av, men fordi dagen hadde vært perfekt. Løpsopplegget som jeg og Karianne holdt fungerte for min del perfekt. Rolig og kontrollert hele veien, og gav gass inn mot mål. De 5 siste kilometrene hadde alle tider på under 5 min. Jeg er fortsatt høy. Og som en god kamerat av meg sa til meg, var at jeg nå hadde gått inn i en tilstand som kalles "runners high". Velformulerte ord fra Johan var dette. Må nevne at han hadde en fantastisk dag han også da han løp inn på 1.17!! Grattis Johan!
Det er på dager som dette at all innsatsen som ligger bak kommer itl sin rett. Jeg er fortsatt "høy" og kommer til å ha dette løpet som det perfekte løp i lang lang tid. I tillegg hadde jeg negativ splitt! First time ever!

Oooops I did it again

Dagen etter Oslo halvmaraton (innlegg kommer etterhvert) er jeg fremdeles "høy" Dette endte opp i nok en monsterøkt i staking fra Bogstad til Tryvann.

Det skal sies at jeg var sliten idag og noen av dragene ble derfor kuttet og erstattet med diagonal.
Idag var det Linda, Karianne, Jill og Knut som hadde planlagt denne galskapen. Hvorav både Karianne, Linda og meg selv hadde alle løpt Oslo halvmaraton igår, og var alle slitne.

Denne økten fungerer sånn at vi kjører 10 x 3 min, kun staking (dog klarer jeg ikke det, så jukser med noen fraspark) Men dette er ikke en intervall økt, men en ren styrkeøkt! Derfor dette går ann å utføre dagen etter en halvmaraton. Linda imponerer med å klare å stake hele veien alle drag! Nesten som Pippi Langstrømpe :)

KK - mila , KVINNER OG KAOS

Bilde lånt fra www.stiansmollersfoto.no der det ligger flere bilder fra løpet.

Overraskende nok hadde jeg mer tid igjen av lørdagen etter endt rulleskiøkt. Hva skulle jeg finne på? Jo det var jo KK-mila på Aker Brygge. Hadde dette som et lite delmål om å delta på denne dersom jeg skulle rekke det etter "monsterøkten". Jeg løp KK mila ifjor så vet litt hva jeg gikk til.
Jeg hastet meg ned fra Tryvann, skiftet og tok en rask sykkeltur ned til Brygga. Klokka var blitt 13.30 - start var 14.00 og etteranmeldingen stengte 13.00...... OH NO tenkte jeg, men etter litt snakkis med serkretariatet løste dette seg.
Flere tusen damer stod klare på brygga til å løpe. Og her snakker vi damer i alle aldre og alle variasjoner. KK mila er et særdeles lavterskel løp der det kan velges å løpe eller gå hhv. 10 og 5 km. Kjendiser som Aylar skulle trekke folk (!!!!) og Steinar Hoen skulle være hare.
Mye opplegg og show før start, men det rakk jeg heldigvis ikke å bli oppgitt over ettersom jeg møtte rett til start og kun hadde planer om å få en fartsøkt i beina før neste helgs Oslo halvmaraton.
Jeg hadde lært fra ifjor at det blir kork over broa, så hadde derfor plassert meg helt på startstreken denne gang.
Men så ble vi informert om at start ikke var ved broa, men ved en matte litt lengre frem. Litt lenger frem passerte jeg derfor en matte og begynte å løpe. Det var litt små uro i feltet... Hadde vi startet å løpe eller hadde vi ikke? Og etter 400 m stod det en mann og ropte at her var starten... Men da hadde jeg jo allerede banet meg frem i massen for jeg trodde starten hadde gått for lenge siden.
Nok en gang gikk jeg hardt ut, men veldig overraskende økte kilometertidene mine betraktelig veldig tidlig. Dette var ikke dagen, og rulleskiøkten lå nok godt i selv om den i hovedsak skulle spare bena. Heldigvis stod verdens beste supporter etter 7 km og skreik litt. Dette hjalp for å få ned kilometertidene mot slutten :)
Jeg har sammenlignet kilometertidene mine ifjor og kommet frem til følgende avvik (+ betyr DÅRLIGERE enn fjorårets kilometertider) -15 +19 +37 (!!!) + 37 (!!!!) +9 +12 -10 -3 +11 0
For en oppegående person er det her flere plusser enn minuser så ja tiden ble dårligere....(Løypa var noe kortere i og med at starten var flyttet) men snitt tid i 2012 på 5.03 pr. kilometer mot 2011 på 4.53 kilometer. Dette resulterer i at jeg nå gruer meg og er serdeles spent på om jeg klarer å forbedre halvmaraton tiden min neste uke! Time will show!


KK mila var et salig rot. Som sagt var starten rotete. Det var heller INGEN drikkestajon... Eller jo det var en etter 7.5 km, men da måtte man ta en liten sidevei for å hente seg drikke. Ergo ikke en drikkestasjon langs løypa. Da 10 km løypa hadde 2,5 km igjen møtte vi på 5 km løperne. Her var det mye rart. Jeg måtte brøyte meg frem for å kunne løpe. Folk så rart på meg fordi jeg løp. Og jeg så nok også ekstra rart på de fordi de gikk. Det kom her veldig tydelig frem at dette var et  lavterskel løp. Noe jeg er veldig for og synes er veldig bra, men måten løpet er lagt opp på gjør at det blir mye KAOS. Og når folk i tillegg går fem i bredden så blir dette håpløst for de som prøver å løpe.
Har i tillegg hørt i ettertid at det ikke var noe system rundt hvem som løp hva. Noen på 10 km løypa snudde ved 5 km og har dermed fått tider og plasseringer tidlig i 10 km klassen.
Ikke at det spiller noen rolle på denne slags arrangement, men det gjør at det mister litt interessen fra de som faktisk vil ta dette som et løp. Dette kunne lett ha løst seg ved en mellomtid.
Betalte 500 kr for å løpe, så da forventer jeg litt organisering.
Men i mål var det stor glede blant deltagerne. Her var det klemming og kosing for fullført distanse.
Og i tillegg fikk vi en super goodiebag :)

Skulle egentlig fått champagne også, men denne fant jeg aldri ut hvor var midt i kaoset.

Se også omtale av løpet på kondis.no http://www.kondis.no/kk-mila-en-solskinnsfest.5091036-127676.html

Nå skal jeg lade opp med å samle overskudd frem til neste helg. Planen er å holde følge med 1.50 ballongen. Idag hadde jeg ikke klart det, men håper litt overskudd skal hjelpe.

Monsterbakken

Lørdag 15 september skulle det egentlig vært Birken. Men jeg kjente tidlig i uka at jeg rett og slett ikke hadde noe særlig lyst. Jeg tok til fornuften og skjønte at hvorfor skal jeg hate på stier inne i skogen midt i Norges innland når jeg heller kan nyte fin asfalt i Oslo.
Planen denne lørdagen var derfor en skikkelig monsterøkt på rulleski! Linda sitt crazy forslag om at "Vi stake opp fra Sørkedalen til Tryvann a" ble først mottatt med stor entusiasme, men jeg skjønte fort at dette kunne bli en lang dag.

Målet var å komme til toppen og det fikk ta den tiden det tok. Og stake gjorde vi. Gikk det fort? Nei ikke sånn veldig, men vi kom opp til slutt. Jeg skal innrømme at jeg tidvis mått jukse med et lite fraspark eller to. Men vi kjørte 10 x 3 min og gikk rolig oppover mellom dragene. Dette var tøft og tungt, men vi har så godt av det! Det var i tillegg en av de mest fantastiske dagene å trene på i Oslo noen sinne. Praktfult høstvær og usedvanlig stille og rolig stemning oppover mot toppen av Oslo (sannsynligvis mange som har reist til birken)

Holmenkollen rulleskirenn

Lørdag var TUB-TUB'ies ([tøbbies]) aka Linda og meg invitert med Norsemangjengen ut på middag! Det kunne så ut til å bli et skikkelig sjøslag etterhvert som pornstar på pornstar entret bordet. Dette er da en fantastisk god drink og ikke noe annet snusk som navnet skulle tilsi! Påmelding til Holmenkollen rulleskirenn hadde allerede dagen før blitt sendt inn til arrangøren, så det var egentlig ingen vei tilbake på søndag.
Holmenkollen rulleskirenn går med start fra Bogstad Badeplass, inn og ut Sørkedalen for så å gå monsterbakken opp til Holmenkollen. Det var svært få jenter som hadde meldt seg på ( i utgangspunktet telte jeg kun 6 stk på startlista) Jeg er ikke redd for sånt, så for å øke jenteandelen med værtfall en til, så stilte jeg til start.
Søndag morgen kjente jeg på at det var litt optimistisk å skulle gå 23 km på rulleski, og atpåtill i form av et renn. Risikoavers, og ikke så habil på rulleski fra før, samt fremdeles smaken av løprdagens pornstar i munnen, medførte at jeg feiga ut og endret til kort løype. Uten tid!  Denne er "kun" 13 km og vender ved Wyller løypa i motsetning til lang løype som går helt inn Sørkedalen.

På startfeltet stod et pas fra TUB elite laget, samt Jørgen Aukland. Og disse skulle jeg liksom ha hamlet opp med??

Linda led også samme sjebne og begge to endte opp med kort løype.

Spente TUB'ies før start

Siden vi skulle gå kort løype fikk vi æren av å starte bakers. Vi så de øvrige puljen pigge av gårde og skal si det gikk unna.
En del av oppgaven å være TUB'ies (TUB'ies er forøvrig et begrep som dukket opp under Norseman samlingen og er tett korrelert med TUB-groupies ) er å heie ut de som er hakket vassere enn oss før start.

Bilde lånt fra Skiforeningen der TUB'ies er igang med oppgaven som TUB'ies.

Så et hav av tid etter de andre puljene var det tid for vår start. Jeg så  alle andre i puljen min pigge av gårde og jeg ble gående litt bakerst for meg selv. Etter et par kilometer så jeg også elitetoget med bl.a Aukland i spissen pigge imot meg. Da hadde de altså vært innerst i Sørkedalen og var på vei tilbake igjen mot Monsterbakken.
Da vi på kort løype snudde tidligere enn de andre, samt staret 25 min senere resulterte dette i at jeg ble hentet igjen av de fleste som gikk 23 km som da var på vei tilbake mot bakken. Ikke akkurat veldig motiverende å bli hentet inn av så mange, men tatt i betraktning at jeg er litt bambie on ice hva gjelder rulleski (enn så lenge) så fikk det være helt greit.
Oppover mot Kollen var det tidvis litt dårlig asfalt, og det var endel risting på underlaget.
Dobbeltak med fraspark er min desidert største svakhet når det kommer til rulleski ( i tillegg til fart) så her er det nå fremover bare å øve! Det ble derfor gått diagonalt oppover åsen.
Morten passerte meg også i bakkene. Prøvde å ligge "på hjul" men måtte gi slipp!

Morten før start

Rulleskirenn er noe flere bør tørre å være med på. Antall jenter i HK rulleskirenn kan telles på en hånd.
Det er ikke skummelt, (så lenge det går oppover) og det viktigste er å få til en bra økt. Ta det som en trening, det er sånn man blir bedre!
What doesn't kill you makes you stronger!