Barkebille boogie - Nordmarkstravern 2012

Nordmarkstravern! Et løp jeg i utgangspunktet var litt skeptisk til å melde meg på da jeg har en lei tendens til å tråkke over. Men jeg liker jo konkurranser, og hater terreng, så sett dette sammen og jeg kom ut likegyldig. Så da skadet det jo ikke å prøve. Det ble riktignok halvtravern, da 15 km i terrenget er mer enn nok for meg sånn som ståa er idag!
Og vil hadde virkelig alt på vår side idag. Strålende sol og masse blide mosjonister stod klare til start!

Jeg begynte dagen med å tape begge anklene. Dette var for å ha en ekstra forsikring for overtråkk.
Og pang, så var vi plutselig igang. Jeg var veldig passiv i starten og stod langt bak i rekkene da startfeltet gikk. Jeg viste at jeg var nødt til å spare på kreftene for de første 2,5 km opp til Øyungen er tøffe om man svir av for mye krutt for tidlig. Fremme ved Øyungen bar det så rett inn i skogen. Her var det som perler på en snor og mye kø. Det ble mye tripping og dansing i terrenget - Barkebille boogie. :) Jeg følte i utgangspunktet at terrengpartiet gikk helt ok. Ikke mer eller mindre. Hadde noen damer forann meg som var litt bekymret for å bli møkkete!!!!!! OMG - det er da et terreng løp det vi driver med tenkte jeg formeg selv og skulle tøffe meg litt og hoppet ned i et gjørmehull som var dypere enn man skulle tro. Det er godt vi er vanntette! Så med gjørme godt over knærne bar det videre innover i skogen. Mange røtter og steiner som man lett kan snuble i, men jeg holdt meg på beina. Etter 5 km kom det et jubelrop "ENDELIG" da var vi på et lite parti med grus! Her trodde jeg faktisk at jeg skulle klare å gunne på litt, men bena ville det ikke sånn.

Det var ikke lenge jeg kunne slappe av og nyte å lange ut før det bar inn i skogen igjen og opp mot Kamphaug etter ca. 6 km. Toppen ble nådd og nå viste jeg det bar utover på kronglete veier. Jeg konsentrerte meg så mye at det kom litt tårer i øyekroken. Jeg vet ikke om det var tapingen eller konsentrasjonen som gjorde det, men jeg tråkket ikke over. Jeg hadde noen nesten ulykker, som heldigvis gikk bra. Dagens mål var i utgangspunktet under 1.40. Med med enkelte kilometertider over 9 minutter (!!!!!!) så skal det holde hardt. Etter å ha sett på Garminklokka i ettertid virker det tidsmessig ikke som jeg har løpt en konkurranse... Skyhøye kilometertider, men samtidig skyhøy puls så jeg har fått tatt meg godt ut. Dessuten viste klokka at løypa var noen hundre meter over 15 km.
Jeg tikket i mål på 1.36.57 og jeg sitter igjen med en likegyldig følelse, akkurat som ved start. Plasseringsmessig er ikke dette noe å skryte av, men lurte meg inn på topp 100 blant damene. Vet ikke helt om jeg synes dette var noe særlig... Husk på det om jeg skulle finne på å vurdere dette til neste år.
Jeg løp med mine vanlige konkurranse sko - adidas adios. Spørs om de kan reddes selv med en runde i vaskemaskinen. Det funket egentlig bra. Så ut som om at ikke alle løp med terrengsko. Eneste partiet hvor det ble litt glatt var de små partiene med gress hvor det samtidig var slakt nedover. Der skulle jeg gjerne hatt litt bedre feste!

Nå er det dags for bankett og feiring av P som har bursdag! Jeg var litt stor i kjeften og annonserte premie til de som fikk til det kuleste deltagerfotoet. Imidlertid gikk jeg glipp av fotografen da han stod på et helt annet sted enn annonsert. Sigri løp hakk i hel hele veien og da vi passerte fotografen lurte hun på hvorfor jeg ikke gjorde noen sprell. Men jeg så han rett og slett ikke.
Men møtte på Tim bak en kjempelinse litt nærmere Sognsvann, så kanskje han har et blinkshot. Det blir uansett morsomt å se om noen av bankettdeltagerne tok denne oppgaven alvorlig.

BARKEBILLE BOOGIE