Bootcamp

Grytidlig et par dager denne uken, dvs. kl 07.00 var det dags for Bootcamp i Frognerparken.

Bra og alternativ trening. Og knalltøff, hvertfall de siste to dager med en amerikansk, streng instruktør som pisket oss rundt.

Det gikk i mye core trening, men også litt løp og spenst.

Klarer ikke gi full pupp så tidlig på morningen, men våken blir man og energinivået stiger. Og det er fryktelig slitsomt. Men har vel godt av det. Er ikke flink til å trene noe styrke på egenhånd, så for meg er denne slags greie tingen.

Sitter også resten av dagen på kontoret med GOD samvittighet.

STUP-bratt

Idag joinet jeg Petter på rulleskitrening i Holmenkollen. "Du har godt av å utvide komfortsonen din ved å trene litt bakker" fikk jeg høre. Og jada, jeg har jo det, men Holmenkollen da. 

Det er skummelt nok å gå OBIK i den traseen og når en nå skal begi seg ut på rulleski.... 


Jeg begynte å gå rolig å fint på flatene foran skiskytterblinkene. Men prøvde meg så ut på en runde. Gikk OBIK-traseen. Dvs rett opp til bak store hoppet. Oppover går det greit, men går det oppover så kommer det stort sett en nedoverbakke. Jeg er livredd nedoverbakker på rulleski, og det er denne frykten jeg må overvinne. Men ikke idag.
Jeg viste hva som nå ventet meg: S-svingen!!!!
På rulleski så så denne bakken vesentlig brattere ut enn hva tilfellet er med snø som underlag.
Det var som å kaste seg ut for et stup da jeg stod på toppen der. og det var rett og slett et mareritt. 
Jeg kan ploge i slake nedoverbakker, men her var det jo et STUP som det ikke lot seg ploge i. Og i tillegg måtte man svinge midt i bakken. 
Nei, jeg innså min begrensning. Der trengs det mer mot, riskikovilje og døds-tanker for å begi seg ut på. Jeg er rett og slett litt pinglete, så det ble med den halve runden. 
Neste gang jeg evt. skal begi meg ut i de løypene må være når det har lagt seg et hvitt og fint underlag på bakken.

3 km rulleski idag- bedre lykke neste gang.




Bedre gikk det da ski-jentene fra Aker var på rulleskikurs: http://www.hegnar.no/sprek/article696994.ece

The sky is the limit

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er MEGET glad i å løpe SRM. Jeg liker konseptet med å "konkurrere" på trening. Det er ikke hver gang jeg gir maks, men jeg måler meg jo opp med mine egne personlige rekorder til tider.
Som Heming Leira sier: Den eneste som kan slå din PB er deg selv, verdensrekorder kan andre også ta :)

Jeg liker best å løpe to runder, og i år har jeg ikke klart å få opp samme tempo som jeg hadde ifjor.
Min bestenotering på 2-rundern ble satt i august 2011, og selv om jeg har gjort flere tapre forsøk på å slå denne har jeg ikke klart det. Helt til forrige onsdag.... Da ble det satt ny bestetid på 2 runder, der den gamle rekorden ble slått med 17 sekunder.
Som vanlig gikk jeg hardt ut. En gang så vil det holde helt inn, og det gjorde det nå. De første to km gikk raskt, mens på kilometer 3 og ved runding en runde gikk både kilometertid og puls opp, mens de engative tankene om at dette er vondt også kom. Imidlertid gav det motivasjo at jeg så at kunne klare ny rek og det var bare å peise på videre. Jeg hadde en fin rygg som holdt tempoet, samt underveis skaffer jeg meg delmål som at han/henne forann skal løpes forbi innen mål.
Det var derfor et stort smil da jeg kom i mål og brikken ble lest av og jeg kunne konstantere ny PB!!!! Tommel opp for det! Som man kan se på bildet, så løper jeg veldig ofte med tommel opp... Hver sin stil :)

Imidlertid blir denne PB stående en stund. Har "kveldsvakt" på jobb og får ikke løpt SRM idag. Og for de som kjenner meg godt vet de at SRM er noe jeg setter av tid til uke etter uke, men akkurat idag er det andre ting som må gjøres. Derfor blir rekorden stående til august 2012, men da skal den igjen tas! The sky is the limit.

Bilde lånt fra stiansmollerfoto fra SRM 27 juni.

Neste mål nå er Rødtangen rundt ved hytta på lørdag. Med værforbehold. Det er nemlig meldt øs pøs regn, noe jeg ikke er så glad i. Det kombinert med at løypa går på sti... Men fin avslutning før sommerferie, for da har jeg nemlig tenkt meg late dager i solen!

Ny målsetting

I fjor satt jeg meg tidlig et mål om at jeg skulle ta dette berømte merket i skibirken.
Det var mye jobbing, men det var morsomt å hele tiden se fremgangen.

Men hva er så målet fremover? Nå er jeg blitt bitt av basillen, og må prøve å overgå fjorårets prestasjoner, og mange vil ha mer!

Derfor fastsetter jeg allerede nå neste mål, og har det også skriftlig slik at det evt. skal kunne brukes mot meg.

Birkebeinerrennet - forsåvidt et litt slitsomt og masete skirenn, men veldig målbart.
Merket i birken får man i fysisk form når merkekravet er oppnådd første gang. Da får man en pin. Men videre oppnådde merker gir kun heder og ære! Bra det, men jeg som er over gjennomsnittet glad i premier, måtte derfor sikte meg inn på neste steg: Jeg vil ha "shotteglass" i birken!!! (skibirken)

Shotteglass/pokal innebærer å komme inn blant de 25 % beste i klassen. I år ble jeg nummer 104 av 358. Dette tilsvarer topp 29 % i klassen kvinner 25-29. Totalt var jeg 8.34 min bak shotteglasset.
Det skal nok holde hardt i 2013, men jeg skal gi det et tappert forsøk.
Neste år vil jeg også rykke opp til damer 30-34. Her er merkekravet og også kravet til shotteglasset tøffere, men da er det bare å stå på da......

Det er jo ikke akkurat sånn at vi trenger et shotteglass til i heimen. Peishylla bugner over av fine statuetter, men ingen av disse er mine :(
Så derfor skal jeg nå jobbe for likevekt på peishylla.

Kajakk - Fantastisk start på dagen

I regi av jobben var jeg ute på Kajakk kurs grytidlig tirsdag morgen.

Sol, vindstille og masse brennmaneter.

Litt redd for å vippe ut av kajakken, men den holdt seg stabil. 

Lånte skjærgårdskajakk av padleskole.no 

Etter økten fikk jeg tildelt våtkort, og kan nå leie og melde meg inn i en kajakklubb.

Morsom og alternativ aktivitet - dette vil jeg gjøre mer av!

Ringshaugdysten triatlon

Søndag 24. juni 2012 skulle være min debut i triatlon.
Hvem skulle trodd det?
Jeg viste ikke hva jeg gikk til, da påmeldingen fant sted rett før påmeldingsfristen gikk ut fredag kveld.
Ikke hadde jeg svømt så langt i sjøen før noen gang, og jeg er livredd for alt som rører seg i vannet. Men jeg ville bare være med på noe moro :)
Jeg hadde fått lånt meg en drakt, og var ute å testet denne dagen før dagen og kjørte avgårde til Tønsberg søndag morgen.
Det regnet, det blåte og bølgene så etter min meing alt for store ut.
Men det var igrunn ingen vei tilbake nå.
Jeg stod ved bilen for å ta på svømmedrakten, da mannen i bilen ved siden av meg tilbød meg noe vaselin.... "Ahhh.. til å holde brennmatene borte?" spurte jeg, hvorpå han svarte" Nei, dette smører du deg inn med, så glir svømmedrakten lettere av å du kan tjene opptill et minutt i T1"
Jaja, lite kunne vel han vite at det var vel ikke akkurat i T1 at problemet lå......

Hybridsykkelen ble satt på plass til anvist stativ. Den så litt stusselig ut der sammen med de andre altfor proffe syklene...Men den hadde samme nytte!

Så kom jeg meg i vannet, med rosa badehette og briller som stod i stil til hetta. Da startskuddet gikk la de fleste seg avgårde på svøm, men jeg skjønte at her var det langgrunt, og kunne fint spasere bortover sanden i starten. Men så ble det brådypt og jeg måtte også legge meg på svøm.

Det gikk i brystsvømming og turte ikke dyppe hodet ned i det mørke vannet.
Jeg kjente jeg kom borti noen maneter eller annet rask, men ingen panikktendenser. Bølgene var ganske store, og følte til tider at jeg ikke rikket meg av flekken da jeg lå i suget til noen bølger en stund.
Da jeg skulle opp av vannet stod Petter å heiet på meg.. Det hjalp med support. Var ganske så sliten. Og beina hadde også fått kjørt seg i vannet.. Jeg som tenkte å spare de til syklingen.

Men jeg kom meg inn i T1, tørket meg litt, fikk på en t-skjorte, sko og hjelm. Jeg registrerte også at det stod igjen et par sykler i skiftesonen. Ergo, jeg lå ikke bakerst. Syklingen gikk unna i et relativt raskt tempo (til meg å være). Jeg kom så tilbake til T2. Her var det nå kun å ta av seg hjelmen, henge opp sykkelen, og begynne å løpe. Jeg trengte ikke skifte sko, da jeg ikke har sykkelsko og heller ingen klikkpedaler. Ergo her ville jeg vinne masse tid.
Og det stemte, for bestetiden i T2 var nemlig min!!!!! :)

Splittider

Løpingen hadde jeg trodd skulle gå best, men det var tungt å komme igang med å løpe etter syklingen. Så det ble egentlig et slit, selv om distansen kun var 5 km.

Rett før målgang kom også Linn i møte. Hun hadde allerede rukket å bli tørr bak øra! Sterk 3 plass også i hennes første tri! Well done!

Dette var skikkelig moro! Om jeg stiller igjen? Tja... Ikke noe jeg kommer til å drive med på permanent basis. Men en morsom opplevelse, og god stemning. Både langs løypa og blant alle atletene!

Updates fra St.hans

Jeg hadde tenkt å begynne bloggen i januar, men så la jeg den ned. Etter mye sprell denne våren fant jeg ut at jeg starter på nytt og kommer med diverse innlegg om events, rarieteter og aktiviteter jeg havner oppi.
Så nå skal jeg prøve å oppdatere med litt jevne mellomrom.

Det begynte egentlig torsdag før St. Hans. Jeg fikk et spørsmål om å bli med på Ringshaugdysten tri. I et svakt øyeblikk svarte jeg JA, men kun dersom jeg klarte å oppdrive en våt-drakt. Det viste seg å ikke være så vanskelig, så da var jeg påmeldt.

Men før dette var det St.hans galoppen i Maridalen. Det ble kort løype på meg denne fredagskvelden.
Løypa var helt fantastisk. Start på Brekkekrysset, så rundt Maridalsvannet. Noen tøffe kneiker oppover fra Oset, og vi var på toppen med fantastisk utsikt over Maridalen. Tøffe kneiker oppover medførte også noen krasse nedoverbakker. Jeg hadde satt meg et lite mål om 45 min, på en løype på 8,5km. Basert på siste løp burde jeg være i rute for dette. Men kilometertidene gikk litt opp på slutten, og måtte fokusere helt inn. Men det holdt, 44.14 og klokken stoppet på 8,73 km.
Etter løpet kom myggen. Ikke en eller to, men sikkert 100 vis. Og alle ville ta seg en bit av meg :( Ser helt maltraktert ut idag. Men jeg kom meg raskt i trygghet og inn til vafler etter endt løp.
Det gikk ikke lange tiden før også de som hadde vært ute på 14,5 km sløyfa kom inn til mål.

Herlig fredag, med et fantastisk løp! Blir med neste år også.