Norseman - sett fra utsiden

Helgen 4-5 august var det duket for Norsemann. Dette ekstreme triatlonet som har blitt stadig mer populært og fått massiv mediedekning siste året. Nå var helgen hvor de tøffeste av de tøffe skulle i aksjon.

Linn stilte til start i eliteklassen på søndag, i tillegg var det mange spreke Team United Bakeries deltagere både lørdag og søndag.

Jeg og Linda fra TUB hadde i lengre tid planlagt å bistå TUB-deltagerne og hadde lagt en treningssamling nettopp til Rjukan for egen trening og for support. NORSEMAN GROUPIES!

Vi ankom Rjukan lørdag formiddag, da hadde vi i bilen på vei oppover fulgt med på liveoppdateringer underveis for å følge "våre deltagere." Det var spennende å se hvem som tok innpå hvem, hvem som rykket, hvem som sakket fra i  forhold til både hverandre og alle andre konkurrentene.

Løpeturen vi hadde tenkt oss oppover "zombie hill" måtte utgå denne dagen som følge av at utøverne kom så fort, samt vi måtte rekke og pynte asfalten med slagord og kjærlighetserklæringer slik vi hadde lovet deltagerne.

Da første TUB'er kom - Erik A fulgte vi han et par kilometer oppover lia. Og han hadde et forrykende tempo slik at vi fikk opp pulsen vi også.
Etterhvert slapp vi Erik og var klar for neste deltager..... Og sånn gikk det slag i slag.

Felles for alle sammen var at alle var veldig snakkesalige. Det virket som om de fleste hadde en god dag og når værgudene i tillegg viste seg fra sin beste side skjønner vi godt at en blir rusa på livet. Så vi gikk nå oppover og snakket og skrek i ropert.

Samtlige United Bakeries deltagere ble møtt i bakken til ulende sirener fra roperten som vi håper var til hjelp. Vi erfarte også at det for noen gikk litt raskere da de møtte heiende TUB damer som hang på kilometere oppover.

Bra innsats! Og Linda og jeg fikk også logget flere høydemetere som supportere.

Andre har fått nye krefter

Linda og Tim i fint driv på vei til toppen




 Lørdag kveld tok vi en liten tur nedom deltager hotellet for å gratulere alle sammen med imponerende innsats gjennom lørdagen!
Alle var strålende fornøyde med gjennomføringen!
Da vi tuslet tilbake til hytta og klokka var like rundt midnatt hadde også siste norseman deltager kommet imål. Det står respekt av å holde det gående i nesten 20 timer!!!

Søndag var vi igjen klare til dyst. Igjen var det rett på live oppdateringer om morningen for å se hvordan folket lå ann. Og det var knallsterke svømmetider, så vi skjønte at deltagerne kom til å ankomme zombiehill tidlig også idag.

Vi begynte dagen med en rulleskitur oppover bakken, etterfulgt av ny malejobb for deltagerne.

Så var det bare å vente på alle sammen.

Norseman 2012 ble vunnet av Henrik Oftedal. Måten han passerte vårt punkt i Zombiehill på, med lette fine løpesteg og i en fart som var meget imponerende når vi vet at han da allerede har vært gjennom 3,8 km svømming, 180 km sykling og 30 km løping. Jeg kan ikke annet enn å si meg imponert.

Dette var inspirende å se på.

Også idag ble alle TUB'ere møtt med sireneulene fra roperten.

Det var ikke like lett å få respons fra alle sammen idag, da eliteklassen var vesentlig mer fokusert enn hva som var tilfellet lørdagen. Men vi har fått vite i ettertid at vi ble satt pris på og var til hjelp :)

Da de aller raskeste hadde passert var det på tide å vente på Linn. Ikke mange jenter hadde passert, da vi skimtet en munter jente nede i bakken.

Skravla gikk og vi sørget for å holde humøret oppe.

Enkelte funderte på om hun hadde tenkt å holde dette tempo helt til toppen, for noen synes det var litt vel rask gange for en fjelltur.

Kan ikke si annet enn at vi er stolte og imponert over deg Linn! 15 timer - svart trøye - 12 plass - GRATTIS!

 

Tilslutt vil jeg bare si at jeg er mektig imponert over alle som begir seg ut på Norseman Triatlon. For en kraftanstrengelse! Men for et arrangement og god stemning rundt. Håper også så mange som mulig stiller også igjen slik at vi kan legge en treningssamling til Rjukan og Gaustatoppen! Moro å være groupies og få erfare og få en liten smakebit på hele opplegget! Nesten så det frister til deltagelse, men bare nesten............

Nye bekjentskaper

Idag var jeg på en rolig og kort, men etterlengtet rulleskitur i Maridalen.
Rulleskiformen er definitivt ikke der den bør være (men forsåvidt lenge til den skal være på topp)
Samtidig, om jeg sammenligner meg med samme periode ifjor, så var rulleskiformen vesentlig bedre da. Men men.... Har ikke gått noe særlig i år, så der har jeg forklaringen!

Møtte uansett på en liten krabat på turen. Vet ikke helt hvem som på det tidspunktet fikk mest puls, men jeg dristet meg nærme nok til å se sikk sakk mønster på ryggen og konstanterte at det var en huggorm.

Resten av dagen tilbringes som byggmester bob, med å legge steinheller på balkongen!

Fysisk forfall og knust av lillebror

Etter en lang ferie i hhv. fjellene i Alpene og den franske riviera var det klart for en brutal start på hverdagen igjen med Gressholem rundt.
Sommer-Oslo viste seg fra sin beste side og alt lå tilrette for et flott løp på Gressholmen.

På Vippetangen fikk vi først beskjed om at alle ferjer ut til Oslofjord-øyene var innstilt som følge av at dykkere lette etter en person på havbunnen. Oppdratt av en fotograf er jeg drillet til å være oppmerksom i slike situasjoner og fikk dermed også min debut som fotograf på norske nyhetssider: http://www.siste.no/Innenriks/article6164605.ece

Ferjen begynte omsider å gå igjen og om ikke lang tid gikk vi iland på Gressholmen - en idyll i Oslo fjorden.

Gressholmen rundt arrangørene hadde lagt opp til en gjennomløping av løypa. Dette var lurt ift. å kjenne løypetraseen. Det var mye opp og ned, knauser som skulle forseres, siv og gress der en måtte grave seg frem og skogsstier med røtter og ræl.

For de som kjenner meg er ikke dette helt mitt rette element, men jeg trengte en brutal start for å komme igang etter ferien. Og jeg merket allerede på oppvarmingen at 2,5 uker med ferie har gjort sitt..... FORFALL er et godt beskrivende ord.

PANG så var løpet igang. Jeg hadde under oppvarmingen sett at det var smale stier, lite muligheter for passeringer og en smal passasje i starten. Og som vanlig går jeg hardt ut i løp - noe jeg også gjorde idag, men da mest for å unngå kø løping i starten. Med lillebror Asbjørn hakk i hel merket jeg allerede etter 500 m at dette kommer ikke til å holde helt inn, og bare et par hundre meter senere var det sprekk og jeg måtte bittert se Asbjørn stikke fra.....

Pulsen dundret og jeg var helt ute å kjøre rett og slett... I tillegg til at jeg nesten ikke løfter bena over bakken mens jeg løper ble det nesten rattata et par ganger.

Men kom meg i mål, med en begredelig kilometer tid, men denne brutale starten var nok lurt for å få kicket korppen skikkelig i gang.

Og grattis til lillebror - du gruste meg, men gi meg en måneds tid, så tar vi en ny duell!

Etter endt løp var det bading og kro-besøk :)

En herlig kveld og en bra kick off etter sommerferie!

Rødtangen rundt!

Idag var det Rødtangen rundt 2012, et Lokalt løp ute ved hytta, som det nå har blitt tradisjon å delta på. De to foregående år har jeg løpt 10 km, men valgte idag 16 km ettersom det blir lenge til neste løpetur. 16 km løypa er en terrengløype, så det iseg selv var for meg en utfordring.
Helgen startet med 65 km sykkeltur fra Oslo til Holmsbu, så jeg viste beina kom til å være litt tunge.

Fra startskuddet gikk var det egentlig litt tungt hele veien. Selv om jeg for en gang skyld ikke pangåpnet.
Allerede etter en kilometer møtte jeg veggen, et brått møte med en skikkelig kneik. Da denne var forsert ventet terrengløpingen. Jeg var forberedt på at det var en del terreng, men terreng for meg er grusveier av det litt grovere slaget. Her var det smale stier, masse stein,røtter og gjørmehull. Ergo jeg var litt utenfor mitt rette element.

Etter noen kilometer var jeg egentlig god og varm og gjørmebadingen ble nesten morsom. Jeg gav derfor på litt ekstra og jaktet på et par menn foran meg. Det burde jeg ikke gjort, for i løpet av et hundredeles sekund med uoppmerksomhet dukket det opp en rot og jeg fikk en skikkelig overtråkk. Viste ikke helt om jeg ville komme meg videre, men haltet meg frem et titalsmeter og det gikk greit. Ikke filler'n om jeg skulle bryte. Jeg viste jo at hele hyttefolket hadde dannet en heiagjeng like rundt svingen.
Jeg tenkte ikke mere over det og var glad da jeg passerte hyttas provisoriske drikkestasjon. Jeg hadde gikk klar beskjed om at Cola var ønskelig, og Asbjørn stod klar med Cola LIGHT! Her har han et og annet å lære....
Til mål kom jeg meg da, etter mye gåing og høye rundetider, og fikk ny kaffekopp til premiehylla

Nå som det er gått litt tid skjønner jeg det kanskje ikke var like fornuftig å fortsette løpingen etter overtråkk. Ankelen har hovnet opp og ser ut som en liten Ping pong ball har sprettet frem fra ankelen.
Men ligger med foten på is og høyt hevet. Konstaterer nå at sykkelen værtfall vil bli stående på hytta en stnd og blir ikke syklet på hjem til Oslo! I denne omgang.

Bootcamp

Grytidlig et par dager denne uken, dvs. kl 07.00 var det dags for Bootcamp i Frognerparken.

Bra og alternativ trening. Og knalltøff, hvertfall de siste to dager med en amerikansk, streng instruktør som pisket oss rundt.

Det gikk i mye core trening, men også litt løp og spenst.

Klarer ikke gi full pupp så tidlig på morningen, men våken blir man og energinivået stiger. Og det er fryktelig slitsomt. Men har vel godt av det. Er ikke flink til å trene noe styrke på egenhånd, så for meg er denne slags greie tingen.

Sitter også resten av dagen på kontoret med GOD samvittighet.

STUP-bratt

Idag joinet jeg Petter på rulleskitrening i Holmenkollen. "Du har godt av å utvide komfortsonen din ved å trene litt bakker" fikk jeg høre. Og jada, jeg har jo det, men Holmenkollen da. 

Det er skummelt nok å gå OBIK i den traseen og når en nå skal begi seg ut på rulleski.... 


Jeg begynte å gå rolig å fint på flatene foran skiskytterblinkene. Men prøvde meg så ut på en runde. Gikk OBIK-traseen. Dvs rett opp til bak store hoppet. Oppover går det greit, men går det oppover så kommer det stort sett en nedoverbakke. Jeg er livredd nedoverbakker på rulleski, og det er denne frykten jeg må overvinne. Men ikke idag.
Jeg viste hva som nå ventet meg: S-svingen!!!!
På rulleski så så denne bakken vesentlig brattere ut enn hva tilfellet er med snø som underlag.
Det var som å kaste seg ut for et stup da jeg stod på toppen der. og det var rett og slett et mareritt. 
Jeg kan ploge i slake nedoverbakker, men her var det jo et STUP som det ikke lot seg ploge i. Og i tillegg måtte man svinge midt i bakken. 
Nei, jeg innså min begrensning. Der trengs det mer mot, riskikovilje og døds-tanker for å begi seg ut på. Jeg er rett og slett litt pinglete, så det ble med den halve runden. 
Neste gang jeg evt. skal begi meg ut i de løypene må være når det har lagt seg et hvitt og fint underlag på bakken.

3 km rulleski idag- bedre lykke neste gang.




Bedre gikk det da ski-jentene fra Aker var på rulleskikurs: http://www.hegnar.no/sprek/article696994.ece

The sky is the limit

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er MEGET glad i å løpe SRM. Jeg liker konseptet med å "konkurrere" på trening. Det er ikke hver gang jeg gir maks, men jeg måler meg jo opp med mine egne personlige rekorder til tider.
Som Heming Leira sier: Den eneste som kan slå din PB er deg selv, verdensrekorder kan andre også ta :)

Jeg liker best å løpe to runder, og i år har jeg ikke klart å få opp samme tempo som jeg hadde ifjor.
Min bestenotering på 2-rundern ble satt i august 2011, og selv om jeg har gjort flere tapre forsøk på å slå denne har jeg ikke klart det. Helt til forrige onsdag.... Da ble det satt ny bestetid på 2 runder, der den gamle rekorden ble slått med 17 sekunder.
Som vanlig gikk jeg hardt ut. En gang så vil det holde helt inn, og det gjorde det nå. De første to km gikk raskt, mens på kilometer 3 og ved runding en runde gikk både kilometertid og puls opp, mens de engative tankene om at dette er vondt også kom. Imidlertid gav det motivasjo at jeg så at kunne klare ny rek og det var bare å peise på videre. Jeg hadde en fin rygg som holdt tempoet, samt underveis skaffer jeg meg delmål som at han/henne forann skal løpes forbi innen mål.
Det var derfor et stort smil da jeg kom i mål og brikken ble lest av og jeg kunne konstantere ny PB!!!! Tommel opp for det! Som man kan se på bildet, så løper jeg veldig ofte med tommel opp... Hver sin stil :)

Imidlertid blir denne PB stående en stund. Har "kveldsvakt" på jobb og får ikke løpt SRM idag. Og for de som kjenner meg godt vet de at SRM er noe jeg setter av tid til uke etter uke, men akkurat idag er det andre ting som må gjøres. Derfor blir rekorden stående til august 2012, men da skal den igjen tas! The sky is the limit.

Bilde lånt fra stiansmollerfoto fra SRM 27 juni.

Neste mål nå er Rødtangen rundt ved hytta på lørdag. Med værforbehold. Det er nemlig meldt øs pøs regn, noe jeg ikke er så glad i. Det kombinert med at løypa går på sti... Men fin avslutning før sommerferie, for da har jeg nemlig tenkt meg late dager i solen!