Sesongstart

Da var det klart for sesogens første skirenn - Beitostølen skimaraton.

Vi var en gjeng fra TUB som hadde planlagt kick off for sesogen 2012/2013 å reise på samling på Beito.

Vi hadde booket hytta til Frode Andresen og den lå bokstavelig talt oppi startområdet som var på Beitostølen langrennsarene.

Ikke langt å gå til start...

 

I forkant av sesongen 2012/2013 har det skjedd endringer på laget, slik at tidligere TUB nå er Team Skigo 2. Mer om dette ved en senere anledning.

Det var meldt kuldegrader i forkant av rennet og flere skeptiske til om man skulle gå. Men når dagen endelig kom så viste gradestokken "bare" -14,8 grader, så samtlige stilte til start.

Jeg var igrunn litt nærvøs før start. Nå skulle jeg endelig få bevist om treningen som er lagt ned i høst har gitt noe fremgang. Jeg følte meg igrunn ganske pigg, men allelrede etter en kilometer av rennet kjente jeg at dette var definitivt ikke min dag. Alt var tungt, og tyngre ble det utover! De første 6 km var det oppover, og jeg er ikke noe særlig til klatrer. Men når jeg endelig kom opp på fjellet og endelig skulle kunne få stake avgårde så glei ikke skiene fremover. Det endte med diagonalgang i de flate partiene og jeg så de andre deltagerne i rennet forsvinne lenger og lenger innover fjellet. Jeg hatet og hatet og så kilometerene gikk saaaakte. Tenkte at det går fortere om jeg hadde tatt skiene på ryggen og tatt beina fatt istedet.

Dessverre var det langt tilbake til stadion, og nå begynte også kulda og kjennes. Et lite parti måtte jeg ta av meg stavene og putte hendene under armhulen for å få litt varme i fingrene.

Start og mål var på skistadon. Da jeg rundet hjørnet til skistadion og var klar til å gå i mål og GPS klokka mi viste 22 km, så viste det seg at vi i tillegg skulle gå en runde på skistadion. 5 km igjen skrek en løypemann! Jeg ble så sinna på han og sa at de måtte lære seg å telle kilometerene riktig. Stakar det var ikke hans feil, men når løypa er litt over 26 km og ikke "mellom 21 og 22" som var oppgitt så blir man litt frustrert. Jeg har ikke noe å si på lengden. Det kan godt være 20-25 eller 30 km for den saks skyld, men jeg skulle gjerne vist om dette på forhånd.

Sløyfa på stadion gikk derfor tregt. Det var virkelig tur tempo. Men Petter møtte meg i mål og heiet meg inn siste biten. Det gjorde at jeg klarte å holde klar for en dame som kom i stor fart bakfra!

Etter målgang kom også leggproblemene mine tilbake. Det var kun 100 m å gå tilbake til hytta, men jeg klarte rett og slett ikke å gå. Det endte med at jeg måtte ta på meg skiene igjen og Petter dyttet meg tilbake til hytta! Litt av et syn!

Totalt sett endte dette "avslutningsrennet" for en TUB epoke bra for laget. Nikolai hang på Sandra Hansson, men måtte se seg slått i spurten! Linda fikk en fantastisk 3. plass! Imponerende!

Jeg selv er litt for langt bak og ifølge avstanden frem til de andre jentene, og poengscore jeg fikk på XC ranking fikk jeg ikke det beviset for meg selv som jeg hadde ønsket.

Men jeg har diagnosen klar: Selv om jeg har fått gått meg inn litt på ski i år har jeg enda ikke gått renn, og jeg trenger å gå meg litt inn her. I tillegg ble den siste uka før rennet slukt av jobb og julebord, så med litt mer fokus neste gang så blir det bra!

Har værtfall vendt nesten fremover og det er i motbakke det går oppover!