Kuldesjokk

Nok engang bar det til fjells for å sanke noen gode turer på ski.
Denne gangen var det langrennsgruppa i Aker Solutions som var på tur. Vi hadde avreise tidlig fredag fra jobb for å rekke en kort kveldstur. Det var litt hektisk med å komme seg av gårde, men den turen jeg fikk på kvelden der ville jeg ikke vært foruten.
Det var bekmørkt og kun 10 små sirkler fra hodelyktene våre lyste opp. Det er en helt magisk stemning med en sånn kveldstur!

Lørdag morgen viste gradestokken 13 blå, og det var bare å kle seg opp i ull fra topp til tå!

Planen var en god langtur, og det ble det også. Vi kom oss bort til Midtfjellet, og over Midtfjellet havnet vi inn i et skikkelig kuldehull. Det var så kaldt at jeg var sikker på at nå ville fingrenene mine falle av. Heldigvis hadde jeg med meg et par polvotter som jeg fikk på i en fart, men klarte bare så vidt å holde på stavene da fingrene var pinnestive. Og fint var det at veien hjem ikke var kortere enn 2 mil! Da vi kom til et veikryss der vi trodde vi kunne skrå over korteste vei tilbake viste det seg at her var det ikke kjørt spor……

Men Arve gikk forann som brøytemaskin og tråkket spor for oss i 3,5 km, og snart var vi tilbake på Birkebeinerveien. 4 timer ute i kulda var nok litt i lengste laget, men godt at badstuen kan varmes opp til hundre grader.

Etter å ha tint, samt fått inn litt næring var det dags for nok en fantastisk kveldstur i bekkmørket.

Søndag var alle ganske slitne, og jeg var nok litt kjepphøy ved bordet lørdag kveld om at vi tar en like lang tur søndag… Men jeg kjente selv at dette var litt i overkant.

I tillegg viste gradestokken -17 grader utenfor frokostbordet. Men jeg kom meg ut og fikk godt en god langtur. Den siste halvtimen var det denne gangen tærne som skulle få lide. Jeg hadde tatt forutsetninger å kjøpt inn ullsåler til skuskoa, samt jeg gikk med overtrekk, men det var enkelte områder ute i løypa der gradestokken var under 20 grader. Brrrrr…Opptiningsprosessen ble her uvanlig smertefull. Ikke engang badstuen kunne helpe, og hurtigvarming av forfrossne tær over radiatoren var ikke et sjakktrekk. Istedet var trikset en langsom pptining under dyna.  

Totalt sett ble det 100 km på 48 timer denne helgen. Det er vel dette som må til ift. at jeg vurderer å gå 90 km på langt kortere tid den 16. februar i form av Grenaderen.