Sentrumsløpet vs Bloom 1-0

AAAAAAUUUUUU!

I dag hadde jeg en sånn dag. Tungt fra første steg. Egentlig var jeg ganske godt forberedt for dagens løp, intill igår. Kilometertidene på trening hadde til tider gått 4.30-4.40 og jeg hadde gjort alt riktig med overskuddsanking uka før osv. Men gårsdagens fatale svalestup på sykkel (les HER) hadde gjort større skade enn først anntatt. Jeg kjente tidlig på dagen og under oppvarmingen tingikke var helt som det skulle. Men jeg bryter aldri løp, ei heller får DNS så jeg tenkte at jeg biter bare tenna sammen. 10 km skal jo uansett være vondt.
Oppvarmingen ble lang. Jeg måtte liksom få igang kneet mitt.

Det var god stemning i byen og MASSE glade løpere stod på startstreken. Startfeltet strakk seg langt ned Karl Johan fra Universitetsplassen og langt over Egertorget.

De som kjenner meg vet at jeg ALLTID pangåpner på løp. Det slår aldri feil. Idag var første km 4.57 og jeg begynte allerede da å bli svært bekymret... Hvis dette var pangåpning da ville dette bli en lang tur. Og jeg som hadde trodd at det bare var å bite tenna sammen ift kneet tok grundig feil. Det gjorde vondt. 10 km aka 10 000 m. Hvorav en skrittlengde er la oss si 60 cm. Det betyr at jeg iløpet av løpet skulle komme til å ta 16 666 skritt, hvorav 8 333 var med mitt venstre kne... Det er AU 8333 ganger!! AU!
Men jeg forøkte å få tankene over på noe annet. ALDRI bikke 5 min på km. Men allerede km 3 var jeg oppe i 5.01.. I alle dager, skulle dette påvirke meg så mye. Negative tanker svirret oppe i hodet mitt og jeg måtte kjempe en kamp for å komme meg til mål. Jeg viste at Jill skulle stå ved Frogner kirke så løsning A var å løpe dit, for så å bryte. Men ved passering Frogner kirke klarer jeg alikevel ikke å bryte. Må liksom fortsette. Og jeg tenkte etterhvert at kanskje med en "rolig åpning" så ville det gå seg til mot slutten. Men det ble tunge siste kilometere, fra 5 -7 km er det fint nedover mot rådhusplassen, men så er det opp til Stortinget, og tilslutt slakt oppover tilbake til Karl Johan. Det ble tyngre og tyngre og km 9 ble dessuten laaaangt opp på 5 tallet. Og når det i tillegg kjennes ut som om kneskåla holder på å løsne og gli nedover leggen........
Uansett karret jeg meg i mål på 48.54. 18 sekunder bak tiden fra ifjor, som jeg hadde til hensikt å slå idag. Men det gikk ikke fortere idag.
Målet i år er å jevnt over ligge raskere enn fjoråret. Men dette er bare starten på en morsom sesong, så nå gleder jeg meg til fortsettelsen.