I forkant av dette har jeg akkurat kommet hjem fra jobb, skiftet, og skal ut igjen å spise med kollegaer på Aker Brygge. For å spare tid tar jeg sykkelen de 500 m fra Majorstuen og ned til brygga. Jeg dropper hjelmen, skal tross alt bare en superkort tur.
I det jeg sykler nedover Inkognitogaten kommer det en rød kassebil smygende ut i krysset. Fra min venstre side, ergo jeg kommer fra hans høyre side. Han kjører veldig sakte og det virker på meg som om han har sett meg, og jeg triller fremover. Han har tross alt vikeplikt. Men han hadde ikke sett meg....
Idet vi møtes midt i krysset må jeg bråbremse, sykkelen stopper og jeg flyr regelrett over styret, treffer asfalten, blir liggende og ser rett inn i støtfangeren på bilen. Heldigvis har bilen stoppet. En fotgjenger kommer løpende til og lurer på hvordan dette har gått.. Han hadde sett meg fly over styret og en sykkel to meter opp i luften. Jeg er helt fortumlet der jeg ligger på bakken. Skjønner ikke helt hva som har skjedd. Etterhvert kommer også sjåføren av bilen ut. Rimelig shaky og han var usikker på om jeg lå forann eller under bilen. Heldigvis lå jeg bare forann, og bilen traff meg aldri. Jeg fortumlet meg opp på fortauet, sjekket at alle kroppsdeler var intakt og etter litt kom jeg til hektene og alt hadde tilsynelatende gått bra.
Jeg/vi hadde utrolig flaks, og stupet mitt var perfekt, da jeg har klart og lande på en måte som gjorde at jeg kom unna dette uten vesentlige skrammer.
Nå håper jeg bare at kneet ikke blir helt stivt så jeg kan løpe Sentrumsløpet imorgen. Overhengende fare for at det kan ryke pga dette...... Om jeg ikke var klar for å løpe før, så ble jeg værtfall ikke noe mer klar nå....
Jeg har værtfall lært at uansett hvor man skal - på sykkel, så ha ALLTID på hjelm.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Legg inn kommentar