søndag 30. desember 2012

Bambi on ice

Etter noen fine rolige langturer på Beitostølen i romjulen dro jeg og Jill idag over fjellet mot Sjusjøen for å delta på ROMJULSRENNET.
Bilturen over fjellet begynte strabasiøst med såpeglatte veier. Vær og føret gikk fra nydelig blåswix-føre til skikkelig mildvær. Dette resulterte i glatte veier. GLATT skulle dessuten også bli "word of the day"
Turen over fjellet tok derfor vesentlig lenger tid enn forventet, og det var med et nødskrik jeg rakk etteranmeldingen til romjulsrennet på Sjusjøen.


Værmeldingen var som vanlig i forkant av et renn analysert ned til minste detalj. Og slik det så ann lå det ann til skikkelig rubbeføre. Minusgrader igår, med +1 grad i natt og mye nedbør i form av sludd, samt 0 grader med noe nedbør ved start. Prøvde febrilsk å lete etter tips i "Smøreboken" jeg fikk til jul, men også her var det rubbski som var det klare tipset. I skiboksen tok jeg derfor med rubb ski, samt måtte sikre meg med et par "normale" ski. Som følge av sen ankomst på stadion rakk jeg aldri å smøre skiene mine, slik at valget ble enklt. Det ble rubb. Og dette så det også ut til at mange andre også hadde valgt.
Jeg hadde bestemt meg for at dette rennet skulel bli en fin gjennomkjøring og jeg skulle ta dette for en morsom og ikke så seriøs greie. Men det er klart jeg føler meg litt malplassert da jeg stiller til start og rundt meg går Pølsa, Ola Vigen Hattestad, Maiken Kasperse Falla, Sandra Hansson, Katja Visnar og ikke minst Linda Helland :)


Men det er jo litt moro og leke med de store gutta.
Jeg stilte meg opp helt bakerst. Dette er svært ulikt meg, men akkurat idag så jeg mine begrensninger.



Løypa er en løype som jeg trodde ville passe meg fint, med mye flater og det viste seg at dette stemte. Det begynte med flotte stakepartier og de første kilometrnene ble slukt på null komma niks. Imidlertid skjønte jeg tidlig at dette kunne bli litt glatt. Sporene var speilblanke og faktisk vesentlig hardere enn forventet. Jeg kom meg fint og raskt fremover der det var staking, men oppover hadde jeg ingen sjans. RUbben satt ikke. Sannsynligvis hadde jeg brukt for fint papir, for det var mange som hadde lyktes med rubb idag. 100 sandpapir var det kofferten hadde å by på, men skulle nok valgt et noe grovere papir. Imidlertid var det ingenting å utsette på glien og jeg staket meg forbi mann på mann! Gikk litt lei mot slutten og uten feste og spagetti armer var det litt tungt de siste 5 km.


Imål kom jeg, etter en langspurt mot en mann fra Oslo Sportslager. Jeg fikk tatt ut det aller siste de siste 200 m og falt over målstreken helt sluttkjørt. Dessverre var det ingen som fikk dokumentert denne sluttspurten da alle andre var opptatt av premieutdelingen. Da jeg gikk dette rennet for to år tilbake (dog en annen løype) var alt pakket ned og premieutdelingen var over da jeg omsider kom meg i mål. Men i år rakk jeg det! Og jeg er også fornøyd med tiden. Jeg endte sist i min klasse, evt topp 7 som jeg liker å fremstille det som! En vakker dag så vil krystallet bli med meg hjem også! Men det spiller ingen rolle, for da jeg kom i mål og så tiden så var jeg egentlig veldig  fornøyd! Og dette var moro. I tillegg fikk jeg også erfaring med å gå på "blanke" ski da rubben ikke satt.


Team Skigo gjorde det bra idag! Pølsa vant, og ellers fikk vi flere klasseseire og pallplasseringer. Moro! Teamet fra Beitostølen, hhv Jill og meg, endte også opp med en pallplassering. Denne var det selvsagt Jill som stod for :)

fredag 21. desember 2012

Det var det året det var så bratt

2012 er snart historie og det er tid for å reflektere litt om året som har gått.

For min del har det vært et aktivt år. Og jeg er særs glad i konkurranser, så det har blitt mye av dette.

Oppsummert:
15 skirenn (samt et gjenstår)
35 løp (hvorav 21 SRM)
1 tri
1 rulleskirenn
2 x 3000 m testløp
3 x test av O2

Når jeg ser det svart på hvitt så ser dette selvsagt masse ut. Kanskje litt i overkant har mange sagt, men inkludert er mange løp og renn som også brukes som trening. (SRM og OBIK) Og jeg koser meg og det er det viktigste!

Jeg skal prøve å trekke ut et par høydepunkter fra året som har vært:

Ski:
Vestegyllen - 40 km i Asker. Jeg skulle egentlig ikke gått dette rennet, da jeg var midt i oppkjøringsfasen til Marcialonga. Men så fikk jeg et startnummer to dager før, og da er det vanskelig for meg å si nei.
Jeg var derfor proppfull av overskudd og fikk en kjempefin opplevelse i Vestmarka, skiene var bra og kroppen fungerte bra! Gøy med perfekte skidager!

Birken. Merket ble tatt, og en milepæl er nådd. Birken er for meg et tøft renn. Altfor mye bakker, og da i starten som for min del ikke er mest optimalt. Det var ikke med den klareste marginen jeg klarte merket, 5 min, men jeg klarte det! Der og da var dagen optimal.
Jeg var stolt som en hane der jeg stod i Team United Bakeries drakten min og kunne forsvare min plass på teamet, og endelig fikk jeg en pin'en som jeg har jobbet for siden jeg begynte med denne galskapen i 2010 :)

Løp:
Sentrumsløpet. Under 50 min for andre gang, og solid pers fra Sentrumsløpet tidligere år. Nesten 3 min pers..iforhold til 2011 løpet! WOW! Nå ble det fremover å forsøke å være stabil på sub 50 på 10 km.

Oslo halvmaraton: Et perfekt løp. Det gikk bare forterer og fortere. Full klaff! Dritgøy! 1.47.30. 2013 sub 1.45 :) Se blogginnlegg

Hytteplanmila: Ny pers på 10 km: 47.04 og det på en litt tung dag. Fikk i hvertfall gitt alt, da jeg var på randen til å spy av utmattelse da jeg kom i mål. Blogginlegg

Tri:
Debut i tri. Morsomme greier! Se blogginlegg

Ellers har jeg opplevd masse bra dette året. Bl.a tur til Italia og Østerrike med Team 2 var et definitivt høydepunkt.  I tillegg til egen fremgang på alle arenaer har jeg og blitt sterkere og håper å kunne stabilisere meg enda et nivå over der jeg var i fjor.
Det er begrenset hvor mye fremgang en kan ha, men jeg startet tross alt fra skrætsj og har hatt MYE å gå på!

Målet for 2013 er derfor å ta nye steg fremover og holde meg stabil en hel sesong.
Gleder meg til fortsettelsen!

lørdag 15. desember 2012

En alternativ tid....

(Jule)stria begynte for min del da vi gikk fra november til desember. Og det skyldes ikke at det er jul, for jeg er definitivt langt unna å være klar med juleshoppingen. (sikkert flere enn meg i samme båt...)
Først var det en uke der dagene og kveldene ble tilbrakt ved kontorpulten og eneste aktiviteten jeg fikk var da jeg gikk fra sittende-skrivende-posisjon til stående-skrivende-posisjon ved kontorpulten min.
Dette kom også tydelig frem da jeg var helt utslitt første helgen i desember og attpåtil så skulle jeg gå skirenn......
Etter rennet forrige helg ble jeg helt slått ut. Jeg måtte holde meg hjemme på mandag, men på grunn av en presentasjon på jobb ble jeg nødt til å ta meg sammen og kjøle ned feberen med ibux. Heldigvis lettet feberen, men noen form for bevegelse var det verken tid eller krefter til. (Om man ser bort fra Lucia-toget som vi arrangerte på kontoret.
I tillegg har det vært supre festivitas hver eneste kveld denne uken, er nå på dag 5 med festligheter- noe jeg ikke har gjort siden russetiden! Dette er uansett veldig koselig, men desember krever sin superwoman :)
Da helgen endelig kom var jeg helt utslått og når man da i tillegg er nødt til å dra seg ut i julestria så butter det litt. Det som tynger mest akkurat nå er baderomsoppussingen. Håndverkere er en egen rase, og ekstra slitsomt blir det når vi i 5 uker må "kontrollsjekke" at de gjør jobben sin! Nok om det - håper virkelig å få nøkkel tilbake 21. desember!



Jeg rakk likevel å få med meg noen form for sportslig innslag denne uken - smørekurs med Nystad.
Dette var bra og godt å få en bekreftelse på at jeg gjør ting riktig og har en viss forståelse av smøreverden!
Nå skal resten av året brukes til å hente meg inn igjen før en ny start i 2013!

søndag 9. desember 2012

Sesongstart

Da var det klart for sesogens første skirenn - Beitostølen skimaraton.
Vi var en gjeng fra TUB som hadde planlagt kick off for sesogen 2012/2013 å reise på samling på Beito.
Vi hadde booket hytta til Frode Andresen og den lå bokstavelig talt oppi startområdet som var på Beitostølen langrennsarene.



Ikke langt å gå til start...


 
I forkant av sesongen 2012/2013 har det skjedd endringer på laget, slik at tidligere TUB nå er Team Skigo 2. Mer om dette ved en senere anledning.
Det var meldt kuldegrader i forkant av rennet og flere skeptiske til om man skulle gå. Men når dagen endelig kom så viste gradestokken "bare" -14,8 grader, så samtlige stilte til start.

Jeg var igrunn litt nærvøs før start. Nå skulle jeg endelig få bevist om treningen som er lagt ned i høst har gitt noe fremgang. Jeg følte meg igrunn ganske pigg, men allelrede etter en kilometer av rennet kjente jeg at dette var definitivt ikke min dag. Alt var tungt, og tyngre ble det utover! De første 6 km var det oppover, og jeg er ikke noe særlig til klatrer. Men når jeg endelig kom opp på fjellet og endelig skulle kunne få stake avgårde så glei ikke skiene fremover. Det endte med diagonalgang i de flate partiene og jeg så de andre deltagerne i rennet forsvinne lenger og lenger innover fjellet. Jeg hatet og hatet og så kilometerene gikk saaaakte. Tenkte at det går fortere om jeg hadde tatt skiene på ryggen og tatt beina fatt istedet.
Dessverre var det langt tilbake til stadion, og nå begynte også kulda og kjennes. Et lite parti måtte jeg ta av meg stavene og putte hendene under armhulen for å få litt varme i fingrene.
Start og mål var på skistadon. Da jeg rundet hjørnet til skistadion og var klar til å gå i mål og GPS klokka mi viste 22 km, så viste det seg at vi i tillegg skulle gå en runde på skistadion. 5 km igjen skrek en løypemann! Jeg ble så sinna på han og sa at de måtte lære seg å telle kilometerene riktig. Stakar det var ikke hans feil, men når løypa er litt over 26 km og ikke "mellom 21 og 22" som var oppgitt så blir man litt frustrert. Jeg har ikke noe å si på lengden. Det kan godt være 20-25 eller 30 km for den saks skyld, men jeg skulle gjerne vist om dette på forhånd.
Sløyfa på stadion gikk derfor tregt. Det var virkelig tur tempo. Men Petter møtte meg i mål og heiet meg inn siste biten. Det gjorde at jeg klarte å holde klar for en dame som kom i stor fart bakfra!
Etter målgang kom også leggproblemene mine tilbake. Det var kun 100 m å gå tilbake til hytta, men jeg klarte rett og slett ikke å gå. Det endte med at jeg måtte ta på meg skiene igjen og Petter dyttet meg tilbake til hytta! Litt av et syn!
Totalt sett endte dette "avslutningsrennet" for en TUB epoke bra for laget. Nikolai hang på Sandra Hansson, men måtte se seg slått i spurten! Linda fikk en fantastisk 3. plass! Imponerende!
Jeg selv er litt for langt bak og ifølge avstanden frem til de andre jentene, og poengscore jeg fikk på XC ranking fikk jeg ikke det beviset for meg selv som jeg hadde ønsket.
Men jeg har diagnosen klar: Selv om jeg har fått gått meg inn litt på ski i år har jeg enda ikke gått renn, og jeg trenger å gå meg litt inn her. I tillegg ble den siste uka før rennet slukt av jobb og julebord, så med litt mer fokus neste gang så blir det bra!
Har værtfall vendt nesten fremover og det er i motbakke det går oppover!

søndag 2. desember 2012

Kuldesjokk

Nok engang bar det til fjells for å sanke noen gode turer på ski.
Denne gangen var det langrennsgruppa i Aker Solutions som var på tur. Vi hadde avreise tidlig fredag fra jobb for å rekke en kort kveldstur. Det var litt hektisk med å komme seg av gårde, men den turen jeg fikk på kvelden der ville jeg ikke vært foruten.
Det var bekmørkt og kun 10 små sirkler fra hodelyktene våre lyste opp. Det er en helt magisk stemning med en sånn kveldstur!

Lørdag morgen viste gradestokken 13 blå, og det var bare å kle seg opp i ull fra topp til tå!



Planen var en god langtur, og det ble det også. Vi kom oss bort til Midtfjellet, og over Midtfjellet havnet vi inn i et skikkelig kuldehull. Det var så kaldt at jeg var sikker på at nå ville fingrenene mine falle av. Heldigvis hadde jeg med meg et par polvotter som jeg fikk på i en fart, men klarte bare så vidt å holde på stavene da fingrene var pinnestive. Og fint var det at veien hjem ikke var kortere enn 2 mil! Da vi kom til et veikryss der vi trodde vi kunne skrå over korteste vei tilbake viste det seg at her var det ikke kjørt spor……
Men Arve gikk forann som brøytemaskin og tråkket spor for oss i 3,5 km, og snart var vi tilbake på Birkebeinerveien. 4 timer ute i kulda var nok litt i lengste laget, men godt at badstuen kan varmes opp til hundre grader.



Etter å ha tint, samt fått inn litt næring var det dags for nok en fantastisk kveldstur i bekkmørket.




Søndag var alle ganske slitne, og jeg var nok litt kjepphøy ved bordet lørdag kveld om at vi tar en like lang tur søndag… Men jeg kjente selv at dette var litt i overkant.
I tillegg viste gradestokken -17 grader utenfor frokostbordet. Men jeg kom meg ut og fikk godt en god langtur. Den siste halvtimen var det denne gangen tærne som skulle få lide. Jeg hadde tatt forutsetninger å kjøpt inn ullsåler til skuskoa, samt jeg gikk med overtrekk, men det var enkelte områder ute i løypa der gradestokken var under 20 grader. Brrrrr…Opptiningsprosessen ble her uvanlig smertefull. Ikke engang badstuen kunne helpe, og hurtigvarming av forfrossne tær over radiatoren var ikke et sjakktrekk. Istedet var trikset en langsom pptining under dyna.  


Totalt sett ble det 100 km på 48 timer denne helgen. Det er vel dette som må til ift. at jeg vurderer å gå 90 km på langt kortere tid den 16. februar i form av Grenaderen.