Oslo triatlon og 30 år!

I anledning min 30 års dag og at Oslo triatlon falt på nesten samme dag, ja hva passer vel ikke da å slå to fluer i en smekk.

Festlokale i gangavstand fra skiftesonen, over 1000 triatleter på start og 55 festglade venner klare for bursdagsfest. Det lå ann til å bli en super dag.

Dagene i forkant av Oslo tri gikk i ett. Mye skulle handles, klargjøres, lages, dekkes osv. Og tiden fløy av gårde. Det var igrunn bare å ta det hele med knusende ro. Alt ordner seg, og med noen hjelpere og senkede skuldre kunne stresset legges til side og jeg kunne også begynne å tenke på Oslo tri.

Jeg var oppe på Sognsvann tidlig. Dette for å heie på flere kjente og flere av festdeltagerne som tok utfordringen om å bli med på Triatlon.

Etterhvert som timene nærmet seg før min start gikk jeg inn i en skikkelig tett boble. Jeg tror jeg var umulig å få kontakt med. Ting ble sagt til meg, men det gikk rett ut igjen. Så nå var det like greit å bare gjøre klar skiftesonen, få på våtdrakten og stresse ned med noen svømmetak i vannet.

Idet startskuddet gikk hadde jeg plassert meg offensivt på første rad og helt ut til siden. Dette viste seg å være et sjakktrekk. Jeg løp det jeg kunne utover før jeg tok et "stup" og la på svøm. Jeg hadde et par andre damer ved siden av meg, men det var ikke antydning til å bli hverken over eller undersvømt.

Jeg fikk en god flyt, men stresset nok litt første 350 m. Det gikk bedre på tilbakeveien og jeg tittet opp og så flagene og folkemengden inne ved vannet komme nærmere og nærmere. En dame forann meg begynte å gå i det hun kjente bunn, men jeg hadde fått tips om å svømme helt til jeg kunne ta en push up i stranda. Og det var lurt. Her tjente jeg en plassering. Greit forvirret kom jeg opp av vannet og rev av våtdrakten og fikk raskt fart i beina. Jeg hørte bare "HEIA BLOOM" "HEIA KRISTIN" overalt. Hørtes ut som om at alle heiet på meg. Det var kjempegøy. Jeg så ingenting, fult fokus og løp kjapt til skiftesonen. Syklingen gikk greit. Kjørte på sykkel lånt av Linn. Jeg hadde montert ringeklokke i bøyla, så jeg lå nedi bøyla og plinget når jeg møtte kjente. Jeg kunne høres lang vei!

Passering Svensenga hvor pappa stod med kamera.

Jeg hentet kjapt inn et par damer på syklingen, men etterhvert begynte damene med de raske syklene å ta meg igjen. Jeg hørte bare "vosjet" i platehjulene som suste forbi, og de var borte før jeg fikk sukk for meg. Totalt tapte jeg bare en plass på sykkel og kom inn til skiftesonen som nr. 25! Nr. 25 av 140 stk!!!! Jeg skiftet raskt og hentet inn enda 3 til i skiftesonen. Hva er det å bruke tid på? Sykkel på stativet, av med sko, på med sko. Jeg fikk sekundering om plassering og det gav motivasjon ut på løp. Men der var det også bråstopp. Det kom flere lettbente damer som elegant løp forbi og jeg klarte ikke henge.... Men en siste langspurt sikret meg en 27 plass og en helt fantastisk følelse. Prosentvis har jeg vel ikke vært høyere på en så stor resultatliste før.

Nå var det klart for FEST!

Og for en fest det ble! Taler, uttrekkspremier, dikt, dancing og god stemning. Og ikke minst sykkelfond!!!! Og man vet jeg er en overivrig supermosjonist når det er mer ringer enn champis på gavebordet! Tusen takk alle sammen! Best B-day EVER!!!!!

Stolt av Hilde. GJennomførte sin første triatlon med stil og SMIL. Gruste meg på sykkel, med min gode venn "bjella".