Birkenfritt Nordmarka

Dersom en ønsker å få "alene tid" i Nordmarka vil jeg si at dette var helgen for dette. Mens birkebeinerne har reist til Rena med syklene sine, var Nordmarka overlatt i stillhet og en sjelden ro.
Dette benyttet jeg meg av til det fulle.

Formen er MEGET laber om dagen. Kilometertidene er skyhøye og pulsen likeså. Det var derfor bare å prøve å glemme at formen er på bunn og istedet bare nye den fantastiske stemningen! T.o.m rosa ipod med treningsmusikk ble lagt igjen hjemme, og det er ikke ofte at skjer.

Testet også ut deler av traseen til Nordmarkstraveren. (Halvtraveren vel og merke) Og dette er en real terrengløype, med stubber, steiner, opp og ned. Og med så mye terreng ble det selvfølgelig rom for overtråkk. Det slår aldri feil. Men overraskende nok kom jeg meg unna med kun et feilsteg og et skikkelig overtråkk. Beina kollapset og jeg ble liggende i gjørma og puste litt før jeg humpet meg videre. Jeg har hatt veldig flaks i det siste med at jeg klarer å karre meg opp etter å tråkke så kraftig over. Men engang er det vel slutt og det sier knekk...... Det spørs derfor om jeg skal utfordre skjebnen å t.o.m betale penger for å risikere et ankelbrudd neste helg når den virkelige Nordmarkstraveren går av stabelen. Får tygge litt på den.