lørdag 9. mars 2013

Dameskirenn

For 4 år siden deltok jeg i mitt aller første Inga-låmi,  på lånte ski og staver, uten peiling på smøring eller utholdenhetsidrett sådan. Jeg gjennomførte de 30 km på 3.03 og var strålende fornøyd.

Nå, 4 år etter, stod jeg på start til mitt 5. Inga-Låmi, eller Bloom-alåmi som det internt har blitt kaldt.
Turen begynte fredag ettermiddag i KØ!Det var mange som tydeligvis skulle oppover til et eller annet birken arrangement denne helgen. Men motivasjonen var på topp og jeg lærte MC viktigheten av å urge seg opp i forkant av et skirenn! Og da vi kom til Håkonshall, og det der var 100, kanskje 1000 gale kvinnemennesker som skulle parkere bilene sine samtidig, så sier det seg selv at det blir kork. Men med startnummer i posen, og fantastisk vertskap for natten på Lillehammer, lå morgendagen forann oss.

Optimister før start

Inga-Låmi består av både 30km, 15 km, samt et litt mindre høytidelig kostymerenn. Jeg entret pulja mi (Pulje 1(!!) - ikke hverdagskost) , ikledd det norske-flagget som mitt kostyme og forsøkte så godt jeg kunne å følge "moovsa" fra aerobic damer som arrangerte felles oppvarming.
En ting er å holde takt og rytme på aerobic (noe som er en av hovedgrunnene til at jeg ikke går på jaerobic) men når man i tillegg setter en stk pinne på hver fot og i hver hånd, så blir det desto mer utfordene. Men det skaper liv og røre og god stemning før start.
PANG der gikk starten. Og jeg merket tidlig at jeg manglet spruten. Etter rekordløpet mitt ifjor (2.01) var jeg overbevist om at løypa var easy. Men idag synes jeg det var stigning hele veien.
Jeg passerte 15 km på ca. 1.05 og tenkte at runde 2 nå blir lettere, og et mål om 2-blank kunne gå dersom jeg gassa på litt. Men det var ikke sjans... Runde 2 er egentlig paddflat siste 8 km og det bør være til fordel meg, men jeg fikk ikke ut noe potensiale på stakingen heller. Klokka gikk uendelig fort og kroppen hang ikke med på sekundene. Jeg skjønte at målet mitt ikke ville nås, og gav nok litt opp, men det ble en fin tur alikevel.
Og jeg med mitt startnummer 5, kunne "fosse" i mål til mitt 5. gjennomførte INGA. Tid, 2.10, hele 9 minutter (!!!!!!!!) saktere enn ifjor. WHAT???
Start Nummer 5 med 5 gangs merke!

Men får ikke gjort noe med det, det var der jeg var idag. Tiden min har  tross alt gått fra 3.03 i 2009 til 2.01 (riktignok ifjor) så jeg må jo være fornøyd med min personlige fremgang.
Hørte etter målgang at flere slet med trått føre idag, så kanskje jeg kan skylle bittelitt på føret, bittelitt på dårlig glid, og de resterende 90 % på min motivasjon som ikke var helt på topp idag, men 9 minutter a du... Det var litt mye på en tre-mil.

Men en som var motivert og bli for å komme i mål var MC! Første skirenn ever var gjennomført. Fantastisk debut! Inga-Låmi er roten til alt godt; det er stor fare for å bli bitt av basillen, og det følger etterfølgende år med mye moro på langrenn :) (hvertfall om jeg skal snakke av egen erfaring)
NRK reportasje. Flagg drakten kom på skjerm :)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Legg inn kommentar