En uke utenfor komfortsona.....

Bloom gjør ting hun ikke kan denne uken! 
Jeg løp birkebeinerløpet på lørdag. Mange vil kanskje si at dette er vel ikke noe big deal. Nei kanskje ikke, men jeg hater den slags løype og det ble tøft for meg, og således hatet jeg fra start til mål. Jeg måtte jobbe skikkelig med hodet for å klare å fullføre.

Deretter ble det noen dager restitusjon før jeg igjen var klar for en ny treningsøkt. Denne gangen er jeg via jobben blitt invitert med på fellestreninger med Nordea på terrengsykkel der Mads Kaggestad skal være trener. Terrengsykkel er jo også helt nytt for meg, men en første gang for alt, så jeg stilte opp med lånt sykkel og friskt mot.

Turen skulle gå i Sørkedalen og planen var at vi skulle opp til Heggelivann og på vei bort til Skansebakken skulle vi øve på å ligge på hjul. Treneren skjønte raskt at dette ville bli en utfordring for meg og vi skulle prøve kun jeg og Mads. "Senk skuldrene, pust dypt og stol på meg", sa han. Problemet mitt er at jeg tør ikke... Jeg stoler ikke på den som ligger forann.

"Er den noen du kan stole på så er det værtfall meg, jeg er jo tidligere proffsyklist"

Ja han har forsåvidt rett i det og forsøkte et lite stykke, men jeg ble raskt liggende langt bak.

Jeg synes det gikk fryktelig tungt, og tråkket også nedover, mens de andre bare trillet avgårde. En rak sjekk av sykkelen viste at jeg syklet med bremsene på. Ikke spør meg hvordan, men noe lufting av noe hydrolikk greier som må fikses. Uansett lot jeg bare gruppa kjøre sitt løp og jeg fikk en egen tur i ro og mak innover i Sørkedalen. Jeg møtte etterhvert også en sti, trillet sykkelen et par hundre meter før det ble for mye for meg og jeg måtte bare snu.... Her trengs det øvelse, det er helt sikkert.

Onsdag var det enda en ny prøvelse på programmet. Svømming i Sognsvann. Jeg har svømt frem og tilbake til badebrygga og tenkte at denne distansen er fin å øve på "open water" svømming. Men jeg hadde avtalt med  T å svømme denne dagen og han ville det anderledes. Planen var nemlig å sette ut fra stranda og svømme t/r vannet. Har det klikka eller... Jeg kunne da ikke sette ut fra stranda med mål "in the middle of nowhere." En ting skal sies og det er at når man står i sørende

n av vannet så virker avstanden over til andre siden uendelig lang....

Puh, får bare henge på å se hvor lenge det holder. Vannet holdt kanskje 16 grader, og det er ganske behagelig faktisk når man kommer igang. Jeg dyppet hodet og begynte crawltakene.... Men hjelpes! Jeg så den ekle bunnen, det var mørkt og jeg får ikke puste. Det ble derfor mange stopp på svømmeturen nordover. Men det kommer seg litt etterhvert. Det er antagelig en kode jeg må knekke før det løsner. 

Jeg stresser, puster kun inn luft noe som resulterer i at jeg da får formye luft i lungene og blir helt kjørt. Ikke nok med det, så ble jeg fryktelig svimmel av å svømme langt. Men vi kom oss da til brygga på andre siden av vannet. Møtte også tre andre gærninger ute på svømmetur denne dagen. 

Etter en rask strekk på brygga var det tid for hjemturen. Like lang, men det gikk litt bedre.... Svømte litt lenger mellom hver pause, selv om det ikke ble mange svømmetakene hver gang... 

Og attpåtill  må man navigere. Jeg svømte med GPS klokke som viser at jeg har vært litt frem og tilbake. Den har hoppet litt frem og tilbake mellom punkter for avstanden ble litt lengre enn hva som var tilfellet, men helt rett svømmer jeg nå ikke.

Men det er en morsom form for trening, så jeg får bare øve mer. 





På søndag er det Hove triatlon; Snakk om å bli kastet rett ut til haiene........