tRRRRRRomøy tRRRimmen

Denne helgen var det på planen en rolig og avslappende/lett bevegelig girlyweekend til hytta til Alex i Arendal, nærmere bestent ved Hove.
Vi var superheldige med vær og smøreforhold. Strålende sol, vindstille og perfekte omgivelser for å lade batteriene og hente ny energi. Ikke så vanskelig med et så fantastisk sted med sjøen og naturen kun et steinkast fra hytteveggen.

Lørdagen begynte med en visit på loppemarked. Veldig mye moro å observere på et sånt sted. Her så man  gamle damer som presset rullatorene sine frem for å komme frem i køen for å få tak i det rareste krims kramset.
Deretter bar det ut på en rolig joggetur for å observere løypene og underlaget for Hove tri. Jeg har nemlig tatt opp til vurdering å delta på dette triatlonet. Mest fordi her er svømmeetappen kun 500 m på sprinten, noe som er en fin start da jeg synes det er litt skummelt å stikke hodet i vannet.

Etter en lunch i solen i Arendal tredde jeg og Alex på oss våtdraktene og skulle teste ut vannet :)
Idet vi går fra parkeringsplassen ikledd våtdrakter og campingfolket ser rart på oss og ikke motsatt lurer Alex på "hvorfor hun ikke har normale venninner." Jeg synes dette er helt normalt kan ikke skjønne annet :) Kun rett utstyrt på denne tiden av året for å bedrive vannaktiviteter i kaldt vann. Vannet var målt til 12 grader. Forfriskene!!!!!

På vei til vannet

Vannet målte 12 grader, men med drakter så var dette ingen problem. Brenmanetene hadde også funnet veien til Hove kilen idag, og Alex klarte å svømme på en midt i fleisen.........
Vi inspiserte løypa, men holdt oss der vi kunne ta tærne i bunn.
Det hjalp å se at running på Hove tri var de små skjærene like utenfor stranden og svømmeløypa virket dermed ikke så lang.
Linn stod på brygga og var brennmanet vakt og instruktør. Jeg freaker litt ut idet jeg dupper hodet under vann og det sperrer seg hva gjelder pusting. Men det hjelper når det er andre i vannet rundt eller observatører fra land, da er det liksom ikke så skummelt. Og på en triatlon er det jo haugevis rundt og over alt i vannet, så det gjelder bare å ikke freake ut. Vet ikke hva jeg er så redd for, men jeg stresser og får helt panikk......

Søndag var en nyyyydelig sommerdag. Kunne sitte i bikini på terassen og bare nyte utsikt, stedet og tilværelsen. Men når man er på "tri-camp" som Alex så fint sa det, så ble det også en liten sykkeltur for å inspisere Hove tri sykkeltrasee. Løypa var fin og kommer til å være 2 runder. Men man fikk alikevel ingenting gratis, og man må jobbe på hele veien. På returen på vei tilbake til hytta møtte vi en mann som gikk og hang opp røde merkinger langs veien. Vi lurte på hva han drev med, og han kunne fortelle at han markerte løypa til Tromøy trimmen samme dag.

Oj oj oj... Jeg er selvsagt ikke vond å be og meldte meg på 5 km. Alex og Linn stod og heiet og pushet frem. Bånn gass og en makspuls økt på slutten av helgen.

Takk for super helg jenter. Jeg er inspirert av Hove og det blir triatlon på meg :)