Jeg vil jeg vil, men får det ikke til.

Vestergyllen idag var for min del en gedigen nedtur og jeg er nær ved å legge langrennskia på hylla. Dog skal jeg ikke ta denne avgjørelsen idag. Skia og føret var bra, men kroppen ville ikke lystre på signalene hodet mitt sendte til kroppen. T.o.m i nedoverbakkene var jeg tøff idag. (Fremskritt) men det ville seg ikke resten. Ikke engang på flatene.
I de lange fine teknikk bakkene hvor jeg ifjor hadde fin flyt i diagonal var det idag labbing på høyt plan.
Tidsmessig kom jeg inn på samme tid som ifjor, men føret var en god del raskere.

Skal ikke drive å sutre over dette, er bare å komme seg mer ut i sporet og ØVE.

I heimen hadde vi et internt mål. Jeg skulle ikke komme mer enn 45 min bak Petter. Da ville det bli så lenge for han å vente! Desverre klarte jeg ikke holde dette løftet og Petter kunne dermed nyte godt av ekstra vafler på Vestlia der målgang var. Siden det fra i år var opprettet en elitepulje var det 65 gutter som startet først. Og P var en av disse. Jeg ble regelrett GRUST. 1 time og 6 min var han forann meg... Var 45 min kanskje et litt vel hårete mål?

Litt kaos i starten av løpet var det. 235 damer startet samtidig og går rett inn i en sving. Dette skapte kaos og jeg ble liggende langt bak. Men kom meg aldri inn iløpet igjen og etter 16 km (altfor tidlig) var det bråstopp. Det bærer også tidene mine sammenlignet med fjoråret preg av.
Jaja, det er i motbakke det går oppover. Marcialonga next - da er det en revansjesugen Bloom i de italienske spor. Og det kan bli litt av en fight!